Anders Platou Wyller: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Ettermæle) |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Anders Platou Wyller var sønn av | Anders Platou Wyller var sønn av bylege [[Thomas Christian Wyller (1858–1921)|Thomas Christian Wyller]] (1858–1921) og [[Birgitte Wyller|Birgitte Platou]] (1862–1922), og ble gift i 1926 på Gallnö, Sverige, med [[Anne Marie Wyller Hagelin|Anne Marie Strindberg]] (1902–2007), datter av den svenske forfatteren August Strindberg (1849–1912) og skuespilleren [[Harriet Sofie Bosse]] (1878–1961). | ||
Han var bror av sykepleielærer og -historiker [[Ingrid Wyller]] (1896–1994), nevø til jurist og kirkeverge i Kristiania, [[Einar Wyller (1865–1930)|Einar Wyller]] (1865–1930), far til astronom [[Arne August Wyller]] (1927–2001) og onkel til statsviter [[Thomas Christian Wyller (1922-2012)|Thomas Christian Wyller]] (1922–2012) og filosof [[Egil Anders Wyller]] (1925–2021). | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
Wyller ble høsten 1927 ansatt som redaksjonssekretær i tidsskriftet Samtiden, på samme tid som han studerte fransk og litteratur. Mellom 1929 og 1936 oppholdt han seg i Paris, der han først skrev sin hovedoppgave (om Claudel), og deretter avhandlingen ''Paul Claudel. En kristen dikter og hans drama'', som han ble dr.philos. på. Han var dessuten lektor i norsk ved Sorbonne 1933–1936. | Wyller ble høsten 1927 ansatt som redaksjonssekretær i tidsskriftet Samtiden, på samme tid som han studerte fransk og litteratur. Mellom 1929 og 1936 oppholdt han seg i Paris, der han først skrev sin hovedoppgave (om Claudel), og deretter avhandlingen ''Paul Claudel. En kristen dikter og hans drama'', som han ble dr.philos. på. Han var dessuten lektor i norsk ved Sorbonne 1933–1936. | ||
Under studiedagene på 1920-tallet hadde Wyller blitt kjent med | Under studiedagene på 1920-tallet hadde Wyller blitt kjent med teologen [[Kristian Schjelderup (1894–1980)]]. I 1936 gikk de sammen for så etablere en skole viet til humanistiske ideer og idealer, som de kalte Nansenskolen, Norsk humanistisk akademi. Skolen startet først som en forelesningsrekke i Universitetets gamle festsal høsten 1938, mens den formelle åpningen fant sted på [[Lillehammer]] 18. mars 1939 (skolen eksisterer fortsatt på Lillehammer, som en folkehøgskole). | ||
Schjelderup og Wyller offentliggjorde sine ideer om et norsk humanistisk akademi i et hefte de utga i 1937, der de blant annet skrev om hva de ønsket at skolen skulle være: | Schjelderup og Wyller offentliggjorde sine ideer om et norsk humanistisk akademi i et hefte de utga i 1937, der de blant annet skrev om hva de ønsket at skolen skulle være: | ||
{{sitat|Den vil være et hjemsted for den humanistiske livsinnstilling og samtidig en skole i oplæringen i den. Dens mål er ikke å omvende folk til det ene eller andre partisyn eller prege dem | {{sitat|Den vil være et hjemsted for den humanistiske livsinnstilling og samtidig en skole i oplæringen i den. Dens mål er ikke å omvende folk til det ene eller andre partisyn eller prege dem i en bestemt politisk retning. Men gjennem en allsidig og menneskelig orientering å gi en bredere basis både for eget standpunkt og for bedømmelsen av andres. Dette mål vil Nansenskolen søke å nå ad to veier. Dels gjennem skolekurser for voksen ungdom, dels gjennem en bredere anlagt virksomhet, med sikte på gjennem publikasjoner, foredrag og stevner å ta bevisst del i det felles kulturarbeide for humanismens livsverdier.}} | ||
Schjelderup og Wyller ble etter krigsutbruddet i september 1939 uenige om forsvarssaken, og de skilte lag i desember samme år. Schjelderup var total-pasifist, mens Wyller mente at vold kunne være nødvendig i enkelte tilfeller. Wyller forlot skolen, mens Schjelderup ble igjen alene som leder. | Schjelderup og Wyller ble etter krigsutbruddet i september 1939 uenige om forsvarssaken, og de skilte lag i desember samme år. Schjelderup var total-pasifist, mens Wyller mente at vold kunne være nødvendig i enkelte tilfeller. Wyller forlot skolen, mens Schjelderup ble igjen alene som leder. | ||
Etter okkupasjonen i april 1940 arbeidet Anders Wyller for [[NRK]], først i Nord-Norge og senere i London, inntil han ble rammet av kreft. Han døde i Stockholm høsten 1940, hvor han hadde dratt for å se igjen kone og barn, som befant seg der. | Etter okkupasjonen i april 1940 arbeidet Anders Wyller for [[NRK]], først i Nord-Norge og senere i London, inntil han ble rammet av kreft. Han døde i Stockholm høsten 1940, hvor han hadde dratt for å se igjen kone og barn, som befant seg der. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | Anders Wyller gravminne Oslo.jpg|Anders Platou Wyller er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | {{thumb | Anders Wyller gravminne Oslo.jpg|Anders Platou Wyller er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | ||
Anders Platou Wyller er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Sannhet, frihet, kjærlighet''. | Anders Platou Wyller er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet har påskriften ''Sannhet, frihet, kjærlighet''. Her er også kona Anne Marie gravlagt (selv om hun giftet seg om igjen på 1970-tallet med svenske Gösta Hagelin (1900–1979), og var bosatt i Sverige), og sønnen Arne August. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Studentene fra 1922 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1947. Oslo : UB, Oslo: P. Kleppa, 1951. {{ | *{{digitalarkivet|pd00000025363405|Ander Platov|Klokkerbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1903-1915}} | ||
* | <!--*{{folketelling|||1920|}}--> | ||
*Schjelderup og Wyller: Nansenskolen : norsk humanistisk akademi. Oslo : Grundt Tanum, 1937. {{ | *Studentene fra 1922 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1947. Oslo : UB, Oslo: P. Kleppa, 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111108117}} | ||
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Anders_Wyller|Anders Wyller}} av Inge Eidsvåg | |||
*Schjelderup og Wyller: Nansenskolen : norsk humanistisk akademi. Oslo : Grundt Tanum, 1937. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007010301041}} | |||
*[https://nansenskolen.no/skolen/historie/# Nettsider, Nansenskolen (Norsk Humanistisk Akademi)] | *[https://nansenskolen.no/skolen/historie/# Nettsider, Nansenskolen (Norsk Humanistisk Akademi)] | ||
{{DEFAULTSORT:Wyller,Anders Platou}} | *{{hbr1-1|pd00000025363405|Anders Platou Wyller}} | ||
{{DEFAULTSORT:Wyller, Anders Platou}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Stavanger kommune]] | [[Kategori:Stavanger kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
| Linje 37: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1903]] | [[Kategori:Fødsler i 1903]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1940]] | [[Kategori:Dødsfall i 1940]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 08:11
Anders Platou Wyller (født 24. april 1903 i Stavanger, død 2. oktober 1940 i Stockholm) var litterat og humanist, blant annet var han lektor i norsk ved universitetet i Sorbonne 1933-1936, og medgrunnlegger av Nansenskolen i 1938.
Familie
Anders Platou Wyller var sønn av bylege Thomas Christian Wyller (1858–1921) og Birgitte Platou (1862–1922), og ble gift i 1926 på Gallnö, Sverige, med Anne Marie Strindberg (1902–2007), datter av den svenske forfatteren August Strindberg (1849–1912) og skuespilleren Harriet Sofie Bosse (1878–1961).
Han var bror av sykepleielærer og -historiker Ingrid Wyller (1896–1994), nevø til jurist og kirkeverge i Kristiania, Einar Wyller (1865–1930), far til astronom Arne August Wyller (1927–2001) og onkel til statsviter Thomas Christian Wyller (1922–2012) og filosof Egil Anders Wyller (1925–2021).
Liv og virke
Anders Platou Wyller vokste opp i Stavanger, hvor han tok examen artium i 1922. Han begynte deretter å studere jus i Kristiania men avbrøt raskt studiene. Han var en kort periode journalist i lokalpressen, men valgte å studere filologi. Han ble cand. philol. i 1933 og dr. philos. i 1936.
Wyller ble høsten 1927 ansatt som redaksjonssekretær i tidsskriftet Samtiden, på samme tid som han studerte fransk og litteratur. Mellom 1929 og 1936 oppholdt han seg i Paris, der han først skrev sin hovedoppgave (om Claudel), og deretter avhandlingen Paul Claudel. En kristen dikter og hans drama, som han ble dr.philos. på. Han var dessuten lektor i norsk ved Sorbonne 1933–1936.
Under studiedagene på 1920-tallet hadde Wyller blitt kjent med teologen Kristian Schjelderup (1894–1980). I 1936 gikk de sammen for så etablere en skole viet til humanistiske ideer og idealer, som de kalte Nansenskolen, Norsk humanistisk akademi. Skolen startet først som en forelesningsrekke i Universitetets gamle festsal høsten 1938, mens den formelle åpningen fant sted på Lillehammer 18. mars 1939 (skolen eksisterer fortsatt på Lillehammer, som en folkehøgskole).
Schjelderup og Wyller offentliggjorde sine ideer om et norsk humanistisk akademi i et hefte de utga i 1937, der de blant annet skrev om hva de ønsket at skolen skulle være:
| Den vil være et hjemsted for den humanistiske livsinnstilling og samtidig en skole i oplæringen i den. Dens mål er ikke å omvende folk til det ene eller andre partisyn eller prege dem i en bestemt politisk retning. Men gjennem en allsidig og menneskelig orientering å gi en bredere basis både for eget standpunkt og for bedømmelsen av andres. Dette mål vil Nansenskolen søke å nå ad to veier. Dels gjennem skolekurser for voksen ungdom, dels gjennem en bredere anlagt virksomhet, med sikte på gjennem publikasjoner, foredrag og stevner å ta bevisst del i det felles kulturarbeide for humanismens livsverdier. | ||
Schjelderup og Wyller ble etter krigsutbruddet i september 1939 uenige om forsvarssaken, og de skilte lag i desember samme år. Schjelderup var total-pasifist, mens Wyller mente at vold kunne være nødvendig i enkelte tilfeller. Wyller forlot skolen, mens Schjelderup ble igjen alene som leder.
Etter okkupasjonen i april 1940 arbeidet Anders Wyller for NRK, først i Nord-Norge og senere i London, inntil han ble rammet av kreft. Han døde i Stockholm høsten 1940, hvor han hadde dratt for å se igjen kone og barn, som befant seg der.
Ettermæle
Anders Platou Wyller er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet har påskriften Sannhet, frihet, kjærlighet. Her er også kona Anne Marie gravlagt (selv om hun giftet seg om igjen på 1970-tallet med svenske Gösta Hagelin (1900–1979), og var bosatt i Sverige), og sønnen Arne August.
Kilder
- Ander Platov i Klokkerbok for Stavanger prestegjeld, Domkirken sokn 1903-1915 fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1922 : biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1947. Oslo : UB, Oslo: P. Kleppa, 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Anders Wyller» i Norsk biografisk leksikon av Inge Eidsvåg
- Schjelderup og Wyller: Nansenskolen : norsk humanistisk akademi. Oslo : Grundt Tanum, 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Nettsider, Nansenskolen (Norsk Humanistisk Akademi)
- Anders Platou Wyller i Historisk befolkningsregister