Skribenter
95 523
redigeringer
→De frivillige
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Hertugdømmene var forbundet med Danmark ved at den danske kongen også var hertug i Slesvig og Holstein. Sistnevnte var også med i det tyske forbund, en sammenslutning av de ulike fyrste- og hertugdømmer som noen år etter krigen ble samla i keiserdømmet Tyskland. Det hadde en tid vært store motsetninger mellom dansker og tyskere i områdene, og i revolusjonsåret 1848 ble det også oppfør i hertugdømmene, kjent som [[første slesvigske krig]]. I 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket. | Hertugdømmene var forbundet med Danmark ved at den danske kongen også var tysk hertug i Slesvig og Holstein. Sistnevnte var også med i det tyske forbund, en sammenslutning av de ulike fyrste- og hertugdømmer som noen år etter krigen ble samla i keiserdømmet Tyskland. Det hadde en tid vært store motsetninger mellom dansker og tyskere i områdene, og i revolusjonsåret 1848 ble det også oppfør i hertugdømmene, kjent som [[første slesvigske krig]]. I 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket. | ||
I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil. | I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem. | Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem. | ||
Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864. | Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864. Det er særlig to ting som trekkes fram i forklaringa på hvorfor denne krigen ble så annerledes enn den første. Det ene er størrelsen på den preussiske innsatsen. Denne gang ble det satt inn langt større styrker enn i forrige krig. Det andre er den teknologiske utviklinga. Danskenes vanligste våpen var munningsladere. De var rett nok rifler, der man brukte Minie-kuler - dette gir god treffsikkerhet, og det går forholdsvis fort å lade. Preusserne hadde innført nyere bakladerifler. For danskene var det nødvendig å stå mens man ladde geværet - det går rett nok an å gjøre det liggende, men det var betydelig lengre tid, og faren for en dårlig ladning som ikke går av øker. Preusserne kunne derimot ligge og skyte, og brukte langt kortere tid mellom hvert skudd. | ||
Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll. | Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll. | ||
Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, Lauenburg og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig. | Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, [[Lauenburg]] og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig. | ||
I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, mens over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700. | I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, mens over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra. | I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til [[skandinavisme]]tanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. [[Henrik Ibsen]] var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet ''En Broder i Nød''. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok [[Stortinget]] allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet ''Troens Grund'', og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev'' Til Danebroge''. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra. | ||
== | Under første slesvigske krig var det to grupper som skilte seg ut blant de frivillige nordmennene: yngre offiserer og studenter. Andre yrker forekom også, men disse to har en klar overvekt. I 1864 var det en lang mer blanda forsamling som reiste sørover. Årsakene til at de meldte seg varierte nok noe fra person til person. Noen hadde et nært forhold til Danmark gjennom slekt og venner, eller de hadde studert der. Men mange hadde aldri vært i Danmark, og reiste dels fordi de støtta den politiske tankegangen som lå bak - å styrke det demokratiske og liberale Danmark på bekostning av Preussen - og dels for eventyrets skyld. | ||
==De frivillige== | |||
I boka ''Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64'' er det bioghrafier over 93 norske frivillige tilsammen i de to slesvigske krigene, og navnelister over 121 andre. En del av de som står i navnelistene er vanskelige å identifisere uten ytterligere undersøkelser, og det er derfor ikke laget lenke fra alle navn. | I boka ''Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64'' er det bioghrafier over 93 norske frivillige tilsammen i de to slesvigske krigene, og navnelister over 121 andre. En del av de som står i navnelistene er vanskelige å identifisere uten ytterligere undersøkelser, og det er derfor ikke laget lenke fra alle navn. | ||
| Linje 68: | Linje 70: | ||
| | | | ||
|Malersvenn | |Malersvenn | ||
|Konstabel | |[[Konstabel]] | ||
|6. Fæstningskompani | |6. Fæstningskompani | ||
| | | | ||
| Linje 90: | Linje 92: | ||
|Mexico | |Mexico | ||
|Medisinstudent | |Medisinstudent | ||
|Menig -> sersjant -> sekondløytnant | |Menig -> [[sersjant]] -> [[sekondløytnant]] | ||
|Aarøeske streifkorps | |Aarøeske streifkorps | ||
| | | | ||
| Linje 104: | Linje 106: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|Deltok også i første slesvigske krig. | |Deltok også i [[første slesvigske krig]]. | ||
|- | |- | ||
|Hans Nilsen Berg | |Hans Nilsen Berg | ||
| Linje 134: | Linje 136: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|Korporal | |[[Korporal]] | ||
|Aarøeske streifkorps | |Aarøeske streifkorps | ||
| | | | ||
| Linje 180: | Linje 182: | ||
|Menig | |Menig | ||
|10. regiment 1. kompani | |10. regiment 1. kompani | ||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[John Clay Bülow (f. 1833)|John Clay Bülow]] | |||
|1833 | |||
|[[Drammen]] | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|Menig -> korporal | |||
|5. regiment | |||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 224: | Linje 237: | ||
|Feltkirurg | |Feltkirurg | ||
|3. divisjon | |3. divisjon | ||
| | |{{Hbr-kjelde|pf01037045023192|Johan Gottfried Conradi|kort}} | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| Linje 353: | Linje 366: | ||
|1877 | |1877 | ||
|[[Hull (England)|Hull]] | |[[Hull (England)|Hull]] | ||
|Premierløytnant | |[[Premierløytnant]] | ||
|Løytnant | |Løytnant | ||
|Panserskipet «Rolf Krake» | |Panserskipet «Rolf Krake» | ||
| Linje 477: | Linje 490: | ||
| | | | ||
|11. regiment | |11. regiment | ||
| | |||
| | |||
|- | |||
|[[Abel Olai Helvig (f. 1841)|Abel Olai Helvig]] | |||
|1841 | |||
|[[Bergen]] | |||
| | |||
| | |||
|Skredderlærling | |||
|Menig | |||
|Aarøeske streifkorps | |||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 491: | Linje 515: | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Johan Storm Aubert Hjort (f. 1835)|Johan Storm Aubert Hjort]] | |[[Niels Henrik Hiort (f. 1828)|Niels Henrik Hiort]] | ||
|1828 | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|Premierløytnant | |||
|Premierløytnant -> kaptein | |||
|2. regiment | |||
| | |||
|Deltok også i første slesvigske krig. | |||
|- | |||
|[[Johan Storm Aubert Hjort (f. 1835)|Johan Storm Aubert Hjort]] | |||
|1835 | |1835 | ||
|[[Oslo|Kristiania]] | |[[Oslo|Kristiania]] | ||
| Linje 501: | Linje 536: | ||
| | | | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
|[[Hans Christian Andersen Hoel (f. 1825)|Hans Christian Andersen Hoel]] | |[[Hans Christian Andersen Hoel (f. 1825)|Hans Christian Andersen Hoel]] | ||
| Linje 851: | Linje 875: | ||
| | | | ||
|Aarøeske streifkorps | |Aarøeske streifkorps | ||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 1 038: | Linje 1 051: | ||
| | | | ||
|Aarøeske streifkorps | |Aarøeske streifkorps | ||
| | |||
| | |||
|- | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | | | ||
| | | | ||
| Linje 1 282: | Linje 1 306: | ||
| | | | ||
|Døde av giktfeber under krigen. | |Døde av giktfeber under krigen. | ||
|- | |||
|[[Marcus Sodemann Lyng Schnitler (f. 1839)|Marcus Sodemann Lyng Schnitler]] | |||
|1839 | |||
|[[Valdres]] | |||
| | |||
| | |||
| | |||
|Menig -> sersjant | |||
|17. regiment | |||
| | |||
| | |||
|- | |- | ||
|[[Gustav Adolf Selmer (f. 1842)|Gustav Adolf Selmer]] | |[[Gustav Adolf Selmer (f. 1842)|Gustav Adolf Selmer]] | ||
| Linje 1 428: | Linje 1 463: | ||
En som ikke meldte seg som frivillig i denne krigen, men i første slesvigske krig, må også nevnes her. Lege [[Gerhard Severin Heiberg (f. 1821)|Gerhard Severin Heiberg]] var frivillig lege i 1850. I 1864 meldte han seg ikke på nytt, men etter sjøslaget ved Helgoland måtte han som overlege ved Kristiansands garnisonssykehus behandle hardt såra dansker som hadde blitt brakt i land i Norge. | En som ikke meldte seg som frivillig i denne krigen, men i første slesvigske krig, må også nevnes her. Lege [[Gerhard Severin Heiberg (f. 1821)|Gerhard Severin Heiberg]] var frivillig lege i 1850. I 1864 meldte han seg ikke på nytt, men etter sjøslaget ved Helgoland måtte han som overlege ved Kristiansands garnisonssykehus behandle hardt såra dansker som hadde blitt brakt i land i Norge. | ||
* | * | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 1 438: | Linje 1 473: | ||
{{DEFAULTSORT:2. slesvigske krig}} | {{DEFAULTSORT:2. slesvigske krig}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||
[[Kategori:Slesvig]] | [[Kategori:Slesvig]] | ||
[[Kategori:Holstein]] | [[Kategori:Holstein]] | ||
[[ | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
[[ | [[Kategori:1864]] | ||