276 671
redigeringer
Andre verdenskrig i Asker og Bærum (vis kilde)
Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:27
, 29 februarRobot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis. | Mange dro på vedhugst med de redskaper som var å oppdrive. Hugsten ble i Bærum administrert av [[Øvre Stabekk & Omegns Fellesråd]], en forløper til [[Bærum Velforbund]]. I 1942 ble 7000 favner ved, hovedsakelig fra Sigdal, hugd, tørket og fraktet til [[Dikemark (gård i Asker)|Dikemark]] og [[Føyka (Asker)|Føyka]] i Asker. Noen kontaktet gårdbrukere og andre skogeiere direkte og fikk anvist områder der de kunne hugge et visst antall vedreis. | ||
Det kommunale liv ble videreført i de to kommunene fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. | Det kommunale liv ble videreført i de to kommunene fungerte i hovedsak som før, men begge kommunene hadde NS-ordførere store deler av krigen. I Bærum forsøkte [[Arthur Jahr]] fra 26. februar 1941 og resten av krigen å styre kommunen etter førerprinsippet. I Asker var følgende NS-innsatte ordførere: [[Ingolf Eie]], [[John Snildal]], [[Øyvind Øxseth]] og [[Reidar Neegaard]]. | ||
Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater var imidlertid tillatt, men NS-myndighetene måtte godkjenne tekstene på forhånd. | Nesten alt organisajonsliv var forbudt, som speiderbevegelsen og idrettslagene. Amatørteater var imidlertid tillatt, men NS-myndighetene måtte godkjenne tekstene på forhånd. | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
18 år gamle [[Jo Benkow]], bosatt på Stabekk, rømte i oktober 1942 til Sverige sammen med en onkel. Den senere stortingspresidenten forteller om rømningen i boken ''Fra Synagogen til Løvebakken'' – og at samtlige kvinner i familien ble tatt av dage i Auschwitz: hans mor og søster, to tanter og en niese på fire år. En av de nevnte tanter og niese var [[Cecilie Kahn (1900–1942)|Cecilie Kahn]] og hennes datter [[Ada Ester Kahn|Ada Ester]]. De flyttet fra Trondheim til Bærum høsten 1942 og ble sendt med “Donau” til Tyskland 26. november. Begge ble drept i gasskammeret i Auschwitz få dager senere. | 18 år gamle [[Jo Benkow]], bosatt på Stabekk, rømte i oktober 1942 til Sverige sammen med en onkel. Den senere stortingspresidenten forteller om rømningen i boken ''Fra Synagogen til Løvebakken'' – og at samtlige kvinner i familien ble tatt av dage i Auschwitz: hans mor og søster, to tanter og en niese på fire år. En av de nevnte tanter og niese var [[Cecilie Kahn (1900–1942)|Cecilie Kahn]] og hennes datter [[Ada Ester Kahn|Ada Ester]]. De flyttet fra Trondheim til Bærum høsten 1942 og ble sendt med “Donau” til Tyskland 26. november. Begge ble drept i gasskammeret i Auschwitz få dager senere. | ||
Familien Jakubowitz – [[Rudolf Jakubowitz]], [[Mina Jakubowitz]], [[Sonja Henny Jakubowitz]], [[Simon Kai Jakubowitz]] og [[Jenny Jakubowitz]] – bosatt i [[Nadderudveien (Bærum)|Nadderudveien]] 16 like ovenfor [[Bekkestua (Bærum)|Bekkestua]], ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på [[Stabekk folkeskole]]. | Familien Jakubowitz – [[Rudolf Jakubowitz]], [[Mina Jakubowitz]], [[Sonja Henny Jakubowitz]], [[Simon Kai Jakubowitz]] og [[Jenny Jakubowitz]] – bosatt i [[Nadderudveien (Bærum)|Nadderudveien]] 16 like ovenfor [[Bekkestua (Bærum)|Bekkestua]], ble også deportert med «Donau» 26. november 1942. De døde alle i gasskamrene i Auschwitz, mor, far og tre barn på sju, ni og elleve år. De tre barna gikk på [[Stabekk skole|Stabekk folkeskole]]. Ved den nye skolebygningen på den andre siden av [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] ble det det i 2008 avduket en plakett til minne om dem og deres skjebne. | ||
==Lebensborn== | ==Lebensborn== | ||
| Linje 223: | Linje 223: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{ikke koord}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig|Asker og Bærum]] | [[Kategori:Andre verdenskrig|Asker og Bærum]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||