lokalhistoriewiki.no

Andre verdenskrig i Stange og Romedal: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Andre verdenskrig i Stange og Romedal (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 11:49

14 236 byte lagt til ,  20 februar
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(37 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Milorg ved Stange stasjon 157922.jpg|Milorgjegere kontrollerer trafikken ved Stange stasjon etter tyskernes kapitulasjon i 1945.|Ukjent / Hedmarksmuseet|1945}}
{{thumb|Milorg ved Stange stasjon 157922.jpg|Milorgjegere kontrollerer trafikken ved [[Stange stasjon]] etter tyskernes kapitulasjon i 1945.|Ukjent / Hedmarksmuseet|1945}}
{{thumb|Grinifanger kommer hjem til Stange 91933.jpg|Grinifanger kommer hjem til Stange stasjon med «Frihetstoget» i 1945.|Ukjent / Hedmarksmuseet|1945}}
{{thumb|Grinifanger kommer hjem til Stange 91933.jpg|Grinifanger kommer hjem til Stange stasjon med «Frihetstoget» i 1945.|Ukjent / Hedmarksmuseet|1945}}
{{thumb|Russiske krigsfanger arrestert i Stange 93908.jpg|Rømte russiske krisfanger har blitt pågrepet og er på vei tilbake til fangenskap. Russerhjelp førte til at omkring 30 stangesokninger havna i fangeleir, og flere av dem døde i konsentrasjonsleir i Tyskland.|Lars Ripsrud|1942}}
<onlyinclude>{{thumb|Russiske krigsfanger arrestert i Stange 93908.jpg|Rømte russiske krisfanger har blitt pågrepet og er på vei tilbake til fangenskap. Russerhjelp førte til at omkring 30 stangesokninger havna i fangeleir, og flere av dem døde i konsentrasjonsleir i Tyskland.|Lars Ripsrud|1942}}
'''[[Andre verdenskrig i Stange og Romedal]]''' beskriver hendelser under [[andre verdenskrig|okkupasjonsårene 1940–1945]] i dagens [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]], det vil si det som under [[andre verdenskrig]] var Stange og [[Romedal kommune|Romedal]] kommuner.  
'''[[Andre verdenskrig i Stange og Romedal]]''' beskriver hendelser under [[andre verdenskrig|okkupasjonsårene 1940–1945]] i dagens [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]], det vil si det som under [[andre verdenskrig]] var Stange og [[Romedal kommune|Romedal]] kommuner. </onlyinclude>


==Hendelser==
==Hendelser==


Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var [[kampene ved Strandlykkja]] 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs [[Mjøsa]], med veien til [[Trondheim]] gjennom [[Gudbrandsdalen]] som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved [[Strandlykkja]]. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle Rønnaug Skjøthaug den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og Espa. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram.
<onlyinclude>Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var [[kampene ved Strandlykkja]] 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs [[Mjøsa]], med veien til [[Trondheim]] gjennom [[Gudbrandsdalen]] som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved [[Strandlykkja]]. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle [[Rønnaug Skjøthaug (1930–1940)|Rønnaug Skjøthaug]] den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og [[Espa]]. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram.</onlyinclude>


Samtidig som kampene på Strandlykkja sto også [[kampene på Dovre april 1940|kampene på Dovre]]. Der mista tre mann fra Stange livet: Kaptein [[Eiliv Austlid]], [[Lorentz Christopher Brun]] og [[Olaf Kristiansen Nyfløtt]]. Austlids handlemåte under kampene ble senere sterkt kritisert, men i senere år har man sett at han var under hardt press fra statsråder i [[regjeringa Nygaardsvold]], og handla etter ordre fra dem.
Samtidig som kampene på Strandlykkja sto også [[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Kamp_mot_dei_tyske_fallskjermjegrane_p.C3.A5_Domb.C3.A5s_og_Dovre_14._-_19._april|kampene på Dovre]]. Der mista tre mann fra Stange livet: Kaptein [[Eiliv Austlid]], [[Lorentz Christopher Brun]] og [[Olaf Kristiansen Nyfløtt]]. Austlids handlemåte under kampene ble senere sterkt kritisert, men i senere år har man sett at han var under hardt press fra statsråder i [[regjeringa Nygaardsvold]], og handla etter ordre fra dem.


Den 17. april forsøkte vegvokterne Ole Bråten og Ola Ekeren å sprenge [[Kleverud bru]] for å stoppe tyskerne. Brua førte den gamle riksvegen over [[Kleverudbekken (Stange)|Kleverudbekken]], et lite stykke nord for Strandlykkja. Tanken var å sprenge brua for å sinke den tyske framrykkinga som var i ferd med å komme i gang igjen etter at de norske styrkene ved Strandlykkja var nedkjempa. Mens de klargjorde til sprengning ble de utsatt for tysk artilleri- eller bombekasterild. Ole Bråten ble truffet av en granatsplint og døde momentant, mens Ola Ekeren klarte å komme seg unna.
Den 17. april forsøkte vegvokterne Ole Bråten og Ola Ekeren å sprenge [[Kleverud bru]] for å stoppe tyskerne. Brua førte den gamle riksvegen over [[Kleverudbekken (Stange)|Kleverudbekken]], et lite stykke nord for Strandlykkja. Tanken var å sprenge brua for å sinke den tyske framrykkinga som var i ferd med å komme i gang igjen etter at de norske styrkene ved Strandlykkja var nedkjempa. Mens de klargjorde til sprengning ble de utsatt for tysk artilleri- eller bombekasterild. Ole Bråten ble truffet av en granatsplint og døde momentant, mens Ola Ekeren klarte å komme seg unna.
Linje 57: Linje 57:
|
|
|-
|-
|[[Krigsminnesmerket ved Tange kirke]]
|[[Krigsminnesmerket ved Tangen kirke]]
|[[Tangen (Stange)|Tangen]]
|[[Tangen (Stange)|Tangen]]
|Over de falne fra Tangen, Espa og Strandlykkja, med seks navn.
|Over de falne fra Tangen, Espa og Strandlykkja, med seks navn.
Linje 129: Linje 129:
|Falt under [[kampene på Dovre april 1940|kampene på Dovre]].
|Falt under [[kampene på Dovre april 1940|kampene på Dovre]].
|Stange kirkegård
|Stange kirkegård
|[[Fil:Eiliv Austlid 91752.jpg|100px]]
|[[Fil:Eiliv Austlid 91752.jpg|120px]]
|-
|-
|Bekken, Jens Pettersen
|Bekken, Jens Pettersen
Linje 147: Linje 147:
|Falt under [[kampene på Dovre april 1940|kampene på Dovre]].
|Falt under [[kampene på Dovre april 1940|kampene på Dovre]].
|Stange kirkegård
|Stange kirkegård
|[[Fil:Lorentz Christoper Brun 01.jpg|100px]]
|[[Fil:Lorentz Christoper Brun 01.jpg|120px]]
|-
|-
|Bråten, Ole
|Bråten, Ole
Linje 155: Linje 155:
|Sabotør
|Sabotør
|Falt under forsøk på å sprenge [[Kleverud bru]].
|Falt under forsøk på å sprenge [[Kleverud bru]].
|Tange kirkegård
|Tangen kirkegård
|
|
|-
|-
Linje 170: Linje 170:
|1917-02-06
|1917-02-06
|1940-04-22
|1940-04-22
|Børsemaker
|[[Børsemaker]]
|Sivilt offer
|Sivilt offer
|Skada under [[bombinga av Elverum]] 11. april 1940, døde av skadene elleve dager senere.
|Skada under [[bombinga av Elverum]] 11. april 1940, døde av skadene elleve dager senere.
Linje 308: Linje 308:
|Døde i Sachsenhausen konsentrasjonsleir.
|Døde i Sachsenhausen konsentrasjonsleir.
|
|
|[[Fil:Halvor Lund.jpg|100px]]
|[[Fil:Halvor Lund.jpg|120px]]
|-
|-
|Nyfløtt, Olaf Kristiansen  
|Nyfløtt, Olaf Kristiansen  
Linje 337: Linje 337:
|
|
|-
|-
|Skjøthaug, Rønnaug  
|[[Rønnaug Skjøthaug (1930–1940)|Skjøthaug, Rønnaug]]
|1930-06-21
|1930-06-21
|1940-04-17
|1940-04-17
Linje 344: Linje 344:
|Truffet av tysk granatsplint under beskytning av Espa og Strandlykkja.
|Truffet av tysk granatsplint under beskytning av Espa og Strandlykkja.
|Tangen kirkegård
|Tangen kirkegård
|
|[[Fil:Rønnaug Skjøthaug Våre falne.JPG|120px]]
|-
|-
|Ween, Kristian  
|Ween, Kristian  
Linje 481: Linje 481:
|1321
|1321
|-
|-
|Dehli, Halfdan Gyth
|[[Halfdan Gyth Dehli|Dehli, Halfdan Gyth]]
|1881
|1881
|[[Lillehammer]]
|[[Lillehammer]]
|Gardbruker
|Gardbruker, oppr. <br>flypioner og marineoffiser
|1942-01-13
|1942-01-13
|1942-01-21
|1942-01-21
Linje 661: Linje 661:
|3413
|3413
|-
|-
|Brambani, Alfhild
|[[Alfhild Brambani|Brambani, Alfhild]]
|1885
|1885
|[[Grefsen (strøk)|Grefsen]]
|[[Grefsen (strøk)|Grefsen]]
Linje 671: Linje 671:
|3526
|3526
|-
|-
|Brambani, Carl Anton
|[[Carl Anton Brambani|Brambani, Carl Anton]]
|1901
|1901
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
Linje 681: Linje 681:
|3539
|3539
|-
|-
|Brambani, Jens Petter
|[[Jens Petter Brambani|Brambani, Jens Petter]]
|1916
|1916
|[[Grefsen (strøk)|Grefsen]]
|[[Grefsen (strøk)|Grefsen]]
Linje 1 702: Linje 1 702:
|}
|}


==Stangesokninger og romedøler i tysk tjeneste og NS==
==NS i Stange og Romedal==
 
Det er uklart om det ble oppretta noe NS-lag i Stange og/eller Romedal før krigsutbruddet. Moshaug og Sande fant ut at tolv menn og ei kvinne meldte seg inn i partiet i perioden 1933–1940.<ref>Moshaug og Sande 2016: 191.</ref> Det kan ha vært flere, for dette er kun de som ble stående som medlemmer etter krigsutbruddet. Trolig var disse direkte tilknytta fylkeslaget, som ble oppretta i mai 1933, rett etter at partiet var grunnlagt. I forbindelse med [[stortingsvalget 1933]] ble det arrangert møter på Tangen og i Stange, der [[Ragna Prag-Magelsen]], som var kultur- og opplæringsleder i [[Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon]], holdt foredrag. I januar 1935 ble det arrangert et møte på [[Herredsvang (Stange)|Herredsvang]], der Ilseng NSUF var arrangør; det fantes da altså et lokallag av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]]. I mai 1935 står det i en oversikt over møter i avisa ''[[Nasjonal Samling (avis)|Nasjonal Samling]]'' oppført møte i Romedal lag, så det kan ha vært et eget lag på dette tidspunkt.<ref>«NS-møter» i ''Nasjonal Samling'' 1935-05-16. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350516_2_19_1}}.</ref> Men det er også mye som tyder på at NS overdrev antall faktiske lag, og at det kan ha dreid som et initiativ fra fylkeslaget eller fra noen lokale ildsjeler.
 
Hedmark lå ved valget i 1933 rett over landsgjennomsnittet i oppslutning til NS; på landsbasis fikk partiet 2,2&nbsp;% av stemmene, og i Hedmark 2,3&nbsp;%. Det var i dette valget 37 kommuner hvor NS fikk en oppslutning på over 8&nbsp;%; den eneste av disse som lå i Hedmark var [[Tolga kommune|Tolga]] med hele 12,1&nbsp;%. På Hedmarken var oppslutninga i de fleste kommuner under snittet, mens andre trakk opp. For eksempel fikk NS i [[Nes kommune (Hedmark)|Nes kommune]] bare 0,5&nbsp;% av stemmene, og i [[Løten kommune]] 1,6&nbsp;%. I Romedal og Stange var oppslutningen sterkere, med 3,5&nbsp;% i Stange og 5,0&nbsp;% i Romedal. Sammenlagt fikk NS 243 stemmer i disse to kommunene. For Hedmarken som helhet ble det 2,4&nbsp;% oppslutning om NS dersom man ikke regner med Hamar, og 2,6&nbsp;% om man regner med Hamar. En mulig forklaring på at Romedal hadde såpass høy oppslutning er at de hadde en sambygning, [[O.H. Hals]], om nr. 3 på lista, og at i hvert fall en del av stemmene var primært ment som støtte til ham.
 
I [[stortingsvalget 1936]] fikk NS lavere oppslutning nasjonalt, med 1,8&nbsp;% mot som vi har sett 2,2&nbsp;% i forrige stortingsvalg. I noen kommuner på Hedmarken gikk faktisk oppslutninga opp, som i Nes der det ble 1,4&nbsp;% mot 0,5 i forrige valg og [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]] med 2,4&nbsp;% mot 1,4&nbsp;% ved forrige valg. Høyeste oppslutning i denne delen av fylket hadde partiet på Hamar, der det endte med 6,5&nbsp;% mot 3,6&nbsp;% i 1933. Sammenlagt for Hedmarken ble det 2,6&nbsp;%, det samme som i 1933.  I Stange gikk det litt ned, med 3,2&nbsp;% mot 3,5&nbsp;% ved forrige valg. Den store overraskelsen var Romedal, der det ble bare 1,0&nbsp;% mot hele 5,0&nbsp;% ved forrige valg. Totalt ble det 156 stemmer på NS i Stange og Romedal i dette valget. I fylket som helhet gikk ble det 2,9&nbsp;%, mot 2,3&nbsp;% ved forrige valg; dette skyldes økt oppslutning i andre deler av Hedmark.
 
Det finnes lite materiale fra NS i Stange og Romedal under krigen. Den viktigste enkeltkilden til organisasjonen er to navnelister fra 1945. En befinner seg i arkivet etter Fylkesmann i Hedmark, og har ukjent opphav, mens den andre finnes i [[Egil M. Kristiansen]]s lokalhistoriske arkiv og kommer fra Milorg. Lista hos fylkesmannen ser ut til å være en avskrift av Milorg-lista; på førstnevnte liste er det supplert med to ekstra navn. Slike lister fantes over hele landet, og det ble også utarbeida en landsomfattende liste, kjent som «Liste no. 1». Hensikten var å få oversikt over hvem som skulle pågripes, avsettes fra offentlige embeter eller som det på annen måte skulle reageres mot etter frigjøringa. Enkelte personer med direkte tilknytning til Stange eller Romedal mangler; en som tydelig glimrer med sitt fravær er [[Trygve Dehile Laurantzon]], som var landbruksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] ved krigens slutt. Han eide gården [[Sørbryn (Romedal)|Sørbryn]] i Romedal, og drev den resten av livet. Han bodde altså teknisk sett i Romedal ved frigjøringa, men ble nok utelatt fordi han som minister oppholdt seg i Oslo og ble tatt hånd om på annen måte; han ble framstilt for varetektsfengsling på [[Ilebu fengsel]] i august 1945.
 
Listene inneholder opplysninger om navn, yrke, fødselsdato og når personen meldte seg inn i NS. De skal kun inneholde personer som enten meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet i 1940, eller som opprettholdt et eldre medlemsskap etter krigsutbruddet. Det er kjent fra andre lister som har blitt gjennomgått at enkelte personer som befinner seg på dem ikke skulle ha vært der. Det er særlig to grunner til feilføringer: Personer som var medlem av NS, men som var involvert i motstandsarbeid og brukte medlemsskapet som dekke og døråpner, samt personer som ble ført opp på grunn av usanne rykter. I den siste kategorien kommer en del «stripete» personer, som kunne ha uttrykt sympati for NS eller tyskerne, men som ikke var medlemmer. Det er derfor uheldig å bruke slike navnelister ukritisk; skal man gå gjennom dette på personnivå må man konsultere [[landssvikarkivet]] for å se hvordan sakene faktisk endte. En annen svakhet med listene er at de normalt ikke inneholdt avdøde personer; NS-medlemmer som døde før lista ble utarbeida vil altså mangle. Enkelte av frontkjemperne som falt dukker allikevel opp, fordi de kunne ha formell status som savna. Til statistisk bruk er det allikevel interessant å bruke listene, ettersom de gir et bilde av en betydelig andel av medlemsmassen i NS.
 
Som nevnt var det tretten personer fra Stange og Romedal som meldte seg inn før krigsutbruddet, og som ble stående som medlemmer. Totalt er det 253 personer fra de to kommunene på listene, hvorav 177 menn og 76 kvinner. En kan jo merke seg at NS fikk 243 stemmer i Stange og Romedal i 1933, altså nesten det samme som antallet som meldte seg inn. Selv om det ikke nødvendigvis er sammenfall her, viser det at andelen som var villige til å støtte NS holdt seg nokså jevn.
 
Nesten halvparten av de som meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet, ble medlemmer i løpet av sommeren og høsten 1940. Dette gjelder 122 personer. I denne periode var det en rekrutteringskampanje i regionen, med blant annet foredrag av [[Christian Astrup (1909–1983)|Christian Astrup]], [[Orvar Sæther]] og [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]].


Mens nordmennene som falt eller satt på Grini er lett å spore opp, har det vært vanskeligere å få en skikkelig oversikt over de som gikk i tysk tjeneste eller som var aktive i [[Nasjonal Samling]]. På 2000-tallet har det kommet flere bøker som gir en del oversikt over dette, og etter at [[Landssvikarkivet]] ble åpna for publikum i 2015 kan man forvente at oversikten blir enda mer omfattende. Det er ikke bare mangelen på kilder som har forhindra en oversikt over dette, men også skammen for de berørte.  
Forholdet mellom NS og flertallet i befolkninga var som andre steder anstrengt. i Stange og Romedal ble det spesielt harde fronter etter russerflukten i 1942 (se over), da mange ble arrestert. Lensmannen og hans sønn utmerka seg både da og ved andre anledninger som brutale og svært ivrige i tjenesten. [[Hirden]] skapte også problemer med sin brutale framferd; etter en episode i 1942 da de hadde gitt noen lokale ungdommer hard medfart ble flere hirdmedlemmer kalt inn på teppet til Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon i Stange for å gjøre det klart at slik selvjustis ikke var akseptabelt. Ved flere tilfeller ser det ut til at for partiorganisasjonen på Hedmarken var Hirden en byrde mer enn en ressurs.


Under er navn på en del av de som gikk i tysk tjeneste gjengitt, med oversikt over hvor de gjorde tjeneste og hva deres skjebne ble. Det oppgis kun navn som allerede er publisert annensteds. Fordi omstendighetene varierer en del, og det dermed ikke er lett å få et enhetlig oppsett på dette, er det lite hensiktsmessig å bruke en tabell for disse opplysningene, og de settes derfor opp enkeltvis.  
Andre ting man kan lese ut av listene er at NS' medlemsmasse var yngre enn medlemsmassen i andre partier. Nesten en tredjedel var under 25 år da de meldte seg inn på landsbasis, og Stange og Romedal fulgte denne trenden. Kjønnsmessige var det som nevnt 177 menn og 76 kvinner, hvilket gir en prosenfordeling på omkring 70/30. Dette stemmer godt med landsgjennomsnittet, som lå på omkring en tredjedel kvinnelige medlemmer.
 
Det er nevnt at nær halvparten, 122 personer, meldte seg inn i løpet av sommeren og høsten 1940. I 1941 kom det 42 nye medlemmer. I 1942 ble det bare 34. Så begynte krigslykken for alvor å snu for tyskerne, og trolig har det for Stange og Romedals del også spilt inn at de i løpet av 1942 så vanlige folk bli arrestert og sendt i konsentrasjonsleir for å ha hjulpet russiske krigsfanger. Det ble bare 13 nye medlemmer i 1943. I 1944 sank det ytterligere, til seks nye medlemmer. I de siste månedene av krigen, januar–mai 1945, var det bare én person som meldte seg inn i Stange og Romedal. Parallelt med dette meldte partiorganisasjon om at aktivitetsnivået sank, og at flere ikke betalte kontingent.
 
Manglende betaling av kontingent fører oss over på spørsmålet om hvor mange det var som meldte seg ut i løpet av krigen. Å ikke betale kontingenten holdt ikke; NS tviholdt på medlemmene. Å melde seg ut var heller ikke enkelt. I februar 1944 meldte NS-ordføreren på Nes seg ut, og fylkesføreren ila ham en bot på hele 100&nbsp;000 kroner for dette. Andre som forsøkte å forlate partiet ble møtt med liknende reaksjoner. Fra Romedal kjenner vi en noe spesiell historie. NS-ordføreren der, [[Arne Stramrud]], hadde latt seg overtale til å melde seg inn. Han ble innsatt som ordfører i 1941. I 1944 ble han så avsatt, og samtidig ekskludert fra partiet. Årsaken var at han hadde sabotert vedtak fra partiet i sitt virke som ordfører, noe som skal ha skjedd fordi han over tid fikk store vansker med å kombinere sin kristne tro med nasjonalsosialistisk ideologi.
 
Flere av de fra Stange og Romedal som ble dømt i rettsoppgjøret følte bitterhet over straffen de fikk. En del valgte å engasjere seg i arbeid for rehabilitering. I juni 1950 ble det første landsledermøtet i [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] avholdt i Romedal, med flere lokale ledere. [[Knut Baardseth]] fra Stange markerte seg som en av lederne ved [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]], og uttalte i en forbindelse at han og kona trodde på standpunktet de tok den gang, og forsåvidt fortsatt gjorde det.<ref>Moshaug og Sande 2016: 206.</ref>
 
==Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste==
 
Mens nordmennene som falt eller satt på Grini er lett å spore opp, har det vært vanskeligere å få en skikkelig oversikt over de som gikk i tysk tjeneste eller som var aktive i [[Nasjonal Samling]]. På 2000-tallet har det kommet flere bøker som gir en del oversikt over dette, og etter at [[Landssvikarkivet]] ble åpna for publikum i 2015 kan man forvente at oversikten blir enda mer omfattende. Det er ikke bare mangelen på kilder som har forhindra en oversikt over dette, men også skammen for de berørte. Når det allikevel settes opp en liste her, består den kun av navn som allerede er publisert andre steder. Det er beklagelig om en uskyldig tredjepart rammes av dette; tanken er ikke å henge ut noen, men å forsøke å få et så helhetlig bilde av krigen som mulig ved også å nevne de som tok valget om å gå i tysk tjeneste. Når disse navnene allerede er publisert, virker det mer riktig å forsøke å sette dem inn i en sammenheng enn å late som om de ikke allerede er kjent.


* Magne Antonsen (1918–1944). SS-Underscharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani. Falt ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]]. Ikke gravlagt.
* Magne Antonsen (1918–1944). SS-Underscharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani. Falt ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]]. Ikke gravlagt.
* Harald Brovold (1923–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. SS- Politikompani. Falt ved Venerjasy i [[Russland]] 31. oktober 1942, gravlagt ved St. Petersburg.
* Jostein Nikolai Berge (f. 1927). SS-Jäger i [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.). Deltok i [[Haglebuslaget]] april 1945.
* Gunnar Baardseth (1925–1944). SS-Schütze i SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]], overført til straffebataljonen pga. selvskading. Omkom under bombeangrep i Braunschweig, [[Tyskland]] 18. september 1944. Gravlagt i Stange.  
* Harald Brovold (1923–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. SS- Politikompani. Falt ved Venerjasy i [[Russland]] 31. oktober 1942, gravlagt ved [[St. Petersburg]].
* Olav Finstad (1924–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]]. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 1. oktober 1942. Gravlagt ved St. Petersburg.
* Gunnar Baardseth (1925–1944). SS-Schütze i [[SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]], overført til straffebataljonen pga. selvskading. Omkom under bombeangrep i [[Braunschweig]], [[Tyskland]] 18. september 1944. Gravlagt i Stange.  
* Olav Finstad (1924–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]]. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 1. oktober 1942. Gravlagt ved [[St. Petersburg]].
* Egil Habberstad (1920–1944). SS-Jäger i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani, tidl. i [[Den norske legion]]. Meldt savna ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]] 26. juni 1944. Ingen senere livstegn.
* Egil Habberstad (1920–1944). SS-Jäger i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani, tidl. i [[Den norske legion]]. Meldt savna ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]] 26. juni 1944. Ingen senere livstegn.
* Harald Hansen (1914–1945). SS-Rottenführer i [[SS-Division Nordland]], tidligere i [[Den norske legion]]. Døde 18. april 1945 i Semmering i [[Østerrike]], gravlagt der.
* Harald Hansen (1914–1945). SS-Rottenführer i [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»]], [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], tidligere i [[Den norske legion]]. Døde 18. april 1945 i Semmering i [[Østerrike]], gravlagt der.
* Eilif Hensvold (1919–1942). SS-Sturmmann i [[SS-Division Wiking]], [[Regiment Nordland]]. Falt nær Niznij-Kurp 27. september 1942, gravlagt der.
* Eilif Hensvold (1919–1942). SS-Sturmmann i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], [[Regiment Nordland]]. Falt nær Niznij-Kurp 27. september 1942, gravlagt der.
* Aleksander Herset (1911–1944). SS-Sturmmann i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani. Falt ved Jeletjosero i [[Russland]] 1. april 1944, gravlagt ved Salla i Russland.
* Aleksander Herset (1911–1944). SS-Sturmmann i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani. Falt ved Jeletjosero i [[Russland]] 1. april 1944, gravlagt ved Salla i Russland.
* Odd Larsen (1921–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. kompani. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 12. april 1942, gravlagt ved St. Petersburg.
* Odd Larsen (1921–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. kompani. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 12. april 1942, gravlagt ved [[St. Petersburg]].
* Olav Magnussen (1912–1943). Ss-Jäger i 6. SS-Gebirgs-Division Nord, 2. SS-Politikompani. Falt ved Kestenga i [[Russland]] 9. september 1943, ukjent gravsted.
* Arvid Henry Lillehagen (f. 1919). Medlem i NS fra 15. august 1942. SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjeneste i [[Botn fangeleir]]. Dømt 1948 til [[tvangsarbeid]] i 14 år, løslatt 1951.
* Kåre Mæhlum (1922–1944). SS-Untercharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani, tidligere i [[SS-Division Wiking]]. Meldt savna på Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]] 25. juni 1944. Ingen senere livstegn.0
* Dag Sigmund Ljønes (f. 1926). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjenestegjorde i [[Botn fangeleir]] i 1942. Fra april 1943 i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], senere [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 12 år, løslatt 1950.
* Olav Magnussen (1912–1943). Ss-Jäger i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]],[[2. SS-Politikompani]]. Falt ved Kestenga i [[Russland]] 9. september 1943, ukjent gravsted.
* Arne Mickelson (f. 1920). Medlem i NS fra 11. desember 1940. I [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] fra februar 1941, [[Germanske SS Norge]] fra 1943. Dømt 1946 til tvangsarbeid i 3 år og 2 måneder, løslatt 1947.
* Kåre Mæhlum (1922–1944). SS-Untercharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani, tidligere i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Meldt savna på Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]] 25. juni 1944. Ingen senere livstegn.
* Sverre Mæhlum (f. 1925). Medlem i NS fra 9. november 1941. Ved [[Hirdens Alarmenhet]] 1945. Dømt 1945 til fengsel i 1 år og 6 måneder, sona 1946–1947.
* Odd Nyberg (1923–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 4. kompani. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 1. juli 1942. Gravlagt ved St. Petersburg.
* Odd Nyberg (1923–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 4. kompani. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 1. juli 1942. Gravlagt ved St. Petersburg.
* Egil Lem Strømsøe (1920–1941). SS-Unterscharführer i [[SS-Division Wiking]], [[Regiment Nordland]]. Tatt til fange og likvidert utafor Kiev i [[Ukraina]] 7. november 1941, gravlagt i området.
* Knut Nøkleholm (f. 1923). Medlem i NS fra 19. juni 1940, i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] fra januar 1941. Senere [[1. SS-Politikompani]] og [[Hirden]]. Fra februar 1942 i [[Grensepolitiet]] i [[Kongsvinger]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 10 år, løslatt 1950.
* Anders Øvergård (1919–1944). SS-Schütze i SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500, tidligere i [[Den norske legion]] og [[23. SS Panzergrenadier-regiment Norge]]. Overført til straffebataljonen på grunn av desertering. Såra ved Budapest i [[Ungarn]], døde på lasarett i Zvolen i [[Slovakia]] 21. desember 1944. Ukjent gravsted.
* Per Oppegaard (f. 1921). Medlem i NS fra 1. november 1940. Lensmannsbetjent i Stange, bisto [[Sipo]] fra november 1940, senere etterforsker, tolk og sjåfør hos Sipo på [[Lillehammer]]. Dømt 1945 til fengsel på livstid, løslatt 1954.
* Johan Refsahl (f. 1905). Medlem i NS fra 5. november 1940. Ved [[Hirdens Alarmenhet]] 1945. Dømt 1946 til fengsel i 1 år, sona 1946.
* Halvor Rognstad (f. 1912). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]]. Vakt i [[Korgen fangeleir]] fra høsten 1942. Dømt 1946 til tvangsarbeid i 3 år, løslatt 1948.
* Egil Lem Strømsøe (1920–1941). SS-Unterscharführer i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]], [[Regiment Nordland]]. Tatt til fange og likvidert utafor Kiev i [[Ukraina]] 7. november 1941, gravlagt i området.
* Anders Øvergård (1919–1944). SS-Schütze i [[SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]] og [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]]. Overført til straffebataljonen på grunn av desertering. Såra ved Budapest i [[Ungarn]], døde på lasarett i Zvolen i [[Slovakia]] 21. desember 1944. Ukjent gravsted.
 
En av Stangesokningene som har fortalt om sin tid som tysk frivillig er Josetein Nikolai Berge. I 2008 ble han intervjua av Eirik Veum om [[Haglebuslaget]], og han sier der også noe om forholdene i Stange.<ref>Veum / Brenden 2010, ss. 169ff.</ref> Faren hadde meldt seg inn i Nasjonal Samling i 1933, året partiet ble stifta. I 1943 droden da seksten år gamle Jostein Berge til Tyskland for å lære om landbruk. Han gikk inn i Germansk landtjeneste, og jobba på flere gårder i det okkuperte Polen. Sommeren 1944 kom han tilbake til Stange, og møtte en annen verden enn den han hadde reist fra. Invasjonen i Normandie hadde starta rett før han kom hjem, og vinden hadde tydelig snudd. [[Isfronten (andre verdenskrig)|Isfronten]] hadde hardna til, og han fortalte at tonen hadde blitt mer aggressiv. Mens isfronten mot NS tidligere var passiv, hadde krigslykken nå snudd for tyskerne, og motviljen kunne vises tydeligere. Berge følte at familien ble isolert, og han valgte å dra ut. Sensommeren 1944 verva han seg til SS på NS-kontoret i Hamar. Han fortalte Veum at han ble advart mot å verve seg av en funksjonær i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] (NSUF), som mente at krigen snart var slutt og at tyskerne ville tape. Berge gjennomførte det allikevel, og ble sendt til Finland. Der kom en fredsavtale på plass, så han ble sendt til Norge og ble innlemma i [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.), som skulle bistå [[Sipo]] i jakta på motstandsfolk.
 
==Referanser==
 
<references/>


==Kilder==
==Kilder==
Linje 1 729: Linje 1 768:
* Kristiansen, Egil M.: «Minnesmerker som historiefortellere» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2007.
* Kristiansen, Egil M.: «Minnesmerker som historiefortellere» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2007.
* Kristiansen, Egil M.: «Vegarbeidernes krig» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2011.
* Kristiansen, Egil M.: «Vegarbeidernes krig» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2011.
* Moshaug, Terje og Per Sande: «NS i Stange og Romedal» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2016.
* Vestjordet, Egil: «Grinifanger fra Stange og Romedal» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1994.
* Vestjordet, Egil: «Grinifanger fra Stange og Romedal» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1994.
* Vestjordet, Egil: «Politiske fanger fra Stange og Romedal 1940–1945» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1995.
* Vestjordet, Egil: «Politiske fanger fra Stange og Romedal 1940–1945» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1995.
* {{Veum / Brenden 2010}}
* {{Veum / Brenden 2010}}
* {{Veum Hirden 2013}}
* {{Veum Gestapo 2014}}


[[kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig|Stange og Romedal]]
[[kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Stange kommune]]
{{F2}}
{{ikke koord}}
{{ikke koord}}
{{bm}}
Steinar Vasaasen (StVa)
Skribenter
5 704

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/678117...2065858»