Andreas S. Oksvold: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Andreas Sakariassen Oksvold.jpg|Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap}}

'''[[Andreas S. Oksvold]]''' ble født 22. mars [[1862]] på en husmannsplass under Oksvoll, av foreldre Sakarias Oksvold og Marta Larsdatter Haugdal, død i [[Steinkjer]] 2. september 1914. Husmann skulle han i hvert fall ikke bli! – Han gikk på [[Klæbu seminar]], ble lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til [[Stortinget]] i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder.  Dertil kom at han ble byens ordfører.

Far Sakarias kom utenbygds fra – som dreng til Oksvold og mor Marta fra Haugdal var visstnok kommet et par år tidligere som taus. De to slo seg i lag og fikk etter hvert kjøpt Høgsveet, en etter måten klassisk husmannsplass under Oksvold. Det kom etter hvert to jenter og en gutt før Andreas ble født 22. mars 1862. Da så ufreden kom ute i Europa, ved at en prøyssisk-østerriksk styrke på 60 000 mann gikk over grensa og inn i Slesvig, ble det starten på en ny krig mellom [[Preussen]] og [[Danmark]] som siden er kalt [[Den andre slesvigske krig]]. Etter som Norge da var en del av Danmark, ble også norske styrker mobilisert. Slik gikk det da til at far Sakarias, som var innrullert i [[Sparboeske eskadron]] måtte møte til krigstjeneste 9. mai [[1864]]. Dette gikk ikke bedre enn at den sterkt astmatiske husmannen avgikk ved døden 20. juni samme år.

Nå var gode råd dyre for enka som satt igjen med to små guttebarn på Høgsveet. De to eldre pikebarna var allerede døde. Kårmann Jørgen Oksvold var enkemann, og ble nå Martes nye mann. Den nye familien satte bo på Jørnplassen, som de selv rydda. Her vaks de opp brødrene Jon og Andreas, som etter hvert tok navnet Oksvold.

Det var «tak i guta», som de sier i [[Sparbu]]. 20 år gammel, i [[1882]] ble han uteksaminert fra Klæbu seminar og i de tre følgende åra var han vikarlærer i [[Hegra]] og [[Egge]]. Dette var likevel ikke hva han egentlig ville. Hvordan det gikk til, vet vi ikke, men han reiste til [[Vallersund]] i [[Bjugn]] på [[Fosen]], som ikke er mer enn ca. 7 kilometer fra stedet Oksvoll. Kan hende var det en forbindelse mellom sjølfolket på Oksvold i Sparbu og Oksvoll på Fosen.  Uansett; her tok han tjeneste som handelsbetjent hos kjøpmann Berg.

I [[1891]] ble Oksvold bestyrer av [[Aktie Handelsforeningen Bien]] som hadde sine lokaler på Nordsida. Her ble han til nyttårsleite i [[1895]]. Samtidig var han ansatt ved Dampskipsekspedisjonen (1884-1891)

{{thumb høyre|Annonse fra K. Hermansen i Mjølner 23. 10. 1899.jpg|Annonsen i Avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter «skilsmissen» mellom Hermannsen og Oksvold|thumb}}

Hva det var som drev ham vet vi ikke noe om, men det ble altså til at han slutta på Bien. I mai 1895 finner vi ham som kompanjong med R. Hermannsen, eller [[Karl Robert Hermannsen]] som var hans fulle navn. Hermannsen hadde allerede i desember [[1887]] startet handel sammen med [[Albert Langlie]] under firmanavnet [[Hermannsen & Co]] i Erik Moes lokaler, som langt seinere ble til [[Langlies Hotell]]. Da dette kompaniskapet opphørte i [[1889]] starta Hermannsen egen butikk i Reitlogården som han drev til i [[1894]]. Da – i mai 1895 ble det så startet ny handelsvirksomhet i Muus/Thorsen-gården på Sørsida under firmanavnet [[Hermannsen & Oksvold]]. Dette skal ha vært en velassortert forretning i gammel stil som omfattet kolonialvarer, jernvarer, fargehandel, glass og stentøy samt kortevarer. [[Bybrannen i Steinkjer 1900|Den store bybrannen]] i [[1900]] tok imidlertid med seg både Thorsen-gården og butikken til firma Hermannsen & Oksvold. Med det opphørte også dette kompaniskapet. Hermannsen bygde ny gård, mens Oksvold fortsatte sin egen gård i Østre Nygade 188, som sto vis a vis [[Stenkjær Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]]. Her handlet Oksvold til i [[1906]].

Da O. A. Sæther gikk av som kasserer i [[Stod og Steinkjer Sparbank|Stod og Stenkjær Sparebank]] i 1906 var det Andreas Sakariassen Oksvold som ble bankens nye kasserer.

I tillegg til den reint lokalpolitiske innsatsen var Oksvold valgmann og ble også valgt til stortingskandidat for Venstre. I perioden 1901-03 møtte han periodevis på Stortinget i egenskap av å være andre varamann, noe som ble sterkt utvidet i 1904-1906 da han var første varamann – og møtte i store deler av perioden da Venstres førstemann i [[Nord-Trøndelag fylke|Nordre Trondhjems Amt]], sorenskriver for Stjør- og Verdal, [[Harald Bothner]] ble statsråd, først i [[Stockholm]] og seinere i [[Justis og Politidepartementet]].

Knut Saxvik forteller at «Oksvold var sterkt interessert for avholdssaken og en av foregangsmennene for nedleggelsen av brennevinsbolaget i Steinkjer», og lar det bli med det.

Det var emissæren [[Ole Kallem]] som 14. juli [[1879]] sto bak og stiftet avholdsforeningen som fikk navnet [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]]. Naturlig nok var ikke den da bare 17 år gamle Andreas med på det møtet, etter som han jo på det tidspunktet bodde og virket i Jørnplassen under Oksvold i Sparbu. Mye tyder imidlertid på at så snart han var tilbake fra sin «utlendighet» på Fosen, så gikk han med liv og lyst inn i dette laget av [[Det Norske Totalavholdsselkap]]. Vi ser at skriftet som [[Aake O. Verdal]] laga om totalistenes bevegelse på Innherred i [[1915]] at Oksvold i alle fall var formann for dette laget i perioder etter [[1903]]. Antagelig har man ikke hatt tilgang på lagsprototkollene fra før 1903, noe som blant annet kan skyldes bybrannen i 1900 da hele Sørsida brant ned.

Men vi vet at han var svært aktiv i det som kom til å hete [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]. Ikke uten grunn, ser vi at det til da eksisterende overbygg; [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], utpekte ham til interimstyrets formann før utskillelsen som fant sted på [[Steinkjer bedehus]] i juni 1891. Der ble det slik at han ble den første direkte valgte formann i Inntrøndelagsavdelingen, som på det tidspunkt omfattet mer enn 2800 medlemmer. I første omgang satt han som formann til 1894, i neste periode satt han fra 1896 til 1898, så fra [[1899]] til 1901, lengste perioden hadde han fra [[1909]] til [[1912]]. Da sa han plent nei, helsa hadde begynt å svekke ham såpass at verken han eller organisasjonen fant det forsvarlig å fortsette. Men han som overtok etter ham var heller ingen smågut; Aake O. Verdal fra [[Inderøy]] ble formann i fylkeslaget fra [[1913]] til 1915. Men i mellomtida var altså Oksvold blitt så dårlig at han døde, den 2. september 1914, vel 52 år gammel.

* Aktie Handelsforeningen Bien: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Bien_(handelsforening)

* Folketelling 1900 Steinkjer: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1702&kenr=006&bnr=0008

* Ordførere i Steinkjer: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Steinkjer

*Polsys- data om det politiske system: http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12253

* Saxvik, Kjell: ''Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer'', Steinkjer 1970

* Slektstavle for Lornts Benjaminson Hofstad født 3. oktober 1859 – død 13. mai 1933: http://familytreemaker.genealogy.com/users/h/o/f/Roger-Hofstad/WEBSITE-0001/UHP-0330.html :

*Verdal, A. O.: ''Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag: 25-aars minne (1891-1915)''

*[[Aarholt, Tormod]]: ''Bygdebok for Sparbu og Ogndal'', bd 5. s 223f, Sparbu 1990

[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]

[[Kategori:Ordførere i Steinkjer kommune]]

[[Kategori:Handelsmenn]]