Andreas Weidemann (1693–1744)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Andreas Weidemann, også kjent som Anders Weidemann, død «meget hastig» i Skjeberg 9. april 1744, ble begravet der 17. april samme år. I Stamtavle over slegten Weidemann er angitt at han ble døpt i Kristiania 18. november 1693, noe som kommer overens med at han sies å ha vært 51 år da han døde. I Lars Weidemanns slektsbok angis at han ble presteordinert bare fem år senere – 22. juni 1698, noe som virker meget merkelig. Det er ukjent i hvilket kall dette fant sted. I Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601-1730, del 1, er hans ed som kapellan gjengitt: «[477] Iuramentum factum, juvante Deo, me servaturum sincere polliceor», som på norsk kan være «Eden er tatt, ved Guds hjelp, [og] jeg lover oppriktig å holde den».

Weidemann tjente som kapellan i Skjeberg prestegjeld før han fikk prestekallet da Hr. Rumohr døde i svensk fangenskap i 1718. Weidemann innførte kallsboken og gjorde de første innførslene i denne. Han forble i dette prestekallet frem til sin død.

Ingedal kirke

Da kirkene ble solgt i 1720-årene kjøpte Weidemann Ingedal kirke som hadde blitt sterkt skadet da svenske tropper var innkvartert i den under den store nordiske krig. Han skal selv skal ha bekostet istandsettingen av den, og selger den videre til konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund i 1728. I kallsboken forteller Weidemann at han i 1732 bekostet hvite silkefrynser til det røde plysjtrekker på prekestolen og en messeskjorte. Tidligere hadde han gitt en alterduk med kniplinger, og han lot votivskipet som Olle Brarøe på Fr.hald (invl. 1673) hadde gitt kirken bli satt istand etter at det ble ødelagt under den store nordiske krig.

Slekt og familie

Andreas Weidemann var sønn av Hans Weidemann (1666–1701) og Anne Aalemand (Oldemand) (f. 1675). Faren omkom da han i 1701 var på reise til Danmark på et skip, moren var datter av kristianiaborgeren Anders Jacobsen Aalemand og Catharina Thygesdatter Lang. Han hadde en søster, Marie (døpt Maren), som giftet seg med løytnant Jørgen Ovesen Wangensteen fra Vang i Valdres den 26. mai 1724 i Skjeberg.

19. juni 1725 giftet han seg med Anne Louise de Seue (f. 1691) på Hafslund. Hun var datter av kommandanten på Akershus festning, infanterioberst Nicolaus de Seue og hustruen Margrethe Kristiane Mechlenburg. Paret fikk ni barn:

• Dødfødt sønn, begravet i Skjeberg 8. mars 1727.
• Hans Weidemann (døpt 8. mars 1727, begravet 28. juni 1730).
• Margrethe Kristiane Weidemann (døpt 9. februar 1729, begravet 28. juni 1730).
• Anna Cathrine Weidemann (døpt 22. juni 1730, død 23. februar 1749).
• Nicolai Wilhelm Weidemann (født 16. januar 1730, død 13. februar 1766).
• Hans Weidemann (døpt 28. oktober 1732, død før 1763).
• Andreas Weidemann (døpt 30. november 1733, død 1791).
• Anne Marie Weidemann (døpt 11. februar 1735).
• Margrethe Kristiane Weidemann.

Litteratur

• Christie, Sigrid og Håkon Christie: Norges kirker: Ingedal kirke.
• Digitalarkivet: Skjeberg prestekontor Kirkebøker, Ministerialbok nr. I 2, 1726-1791, s. 54, venstre kolonne.
• Riksarkivet: Geistlig edsprotokol for Oslo og Hamar stifter 1601-1730, del 1. Kristiania : I kommisjon hos Jacob Dybwad, 1918. Mal:Bokhylla
• Weidemann, Lars: Stamtavle over slegten Weidemann (samt over slegterne Major, Schirmer og grene af slegterne Sommerfeldt, Norgrenn, Sørenssen, Nielsen m. fl.), side 44–47, Trondhjem, 1892. Mal:Bokhylla