Angrepet på Vallø: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945. | Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945. | ||
== | ==Opptakten til angrepet== | ||
{{thumb|Minenkart zu den minenfeldern auf der halbinsel Vallö.jpg|Tysk minekart med oversikt over alle minefeltene på oljeraffineriet på Vallø den 19.11.1944|Riksarkivet/DKØ}} | {{thumb|Minenkart zu den minenfeldern auf der halbinsel Vallö.jpg|Tysk minekart med oversikt over alle minefeltene på oljeraffineriet på Vallø den 19.11.1944|Riksarkivet/DKØ}} | ||
I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø og det ble fra London, sendt en henvendelse til bla. motstandsmannen [[Gunnar Sønsteby]] med forespørsel om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart diesel-olje for ubåter. Svaret kom etter ca. en uke og avkreftet at det ble produsert drivstoff for ubåter ved raffineriet og at det kun ble produsert drivstoff for bruk i bla fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitær Beredskapstjeneste som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme. | I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø og det ble fra London, sendt en henvendelse til bla. motstandsmannen [[Gunnar Sønsteby]] med forespørsel om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart diesel-olje for ubåter. Svaret kom etter ca. en uke og avkreftet at det ble produsert drivstoff for ubåter ved raffineriet og at det kun ble produsert drivstoff for bruk i bla fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitær Beredskapstjeneste som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, så bekrefter opplysninger som fremkom etter bombingen lang på vei britenes antagelser og at opplysnigene de mottok fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. Bla. Stein Klevan som jobbet ved raffineriet bekreftet i ettertid at det ble produsert drivstoff for ubåter ved Vallø mot slutten av krigen | Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, så bekrefter opplysninger som fremkom etter bombingen lang på vei britenes antagelser og at opplysnigene de mottok fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. Bla. Stein Klevan som jobbet ved raffineriet bekreftet i ettertid at det ble produsert drivstoff for ubåter ved Vallø mot slutten av krigen | ||
==Bomberaidet== | |||
Flygerne i den | |||
Angrepet varte i ca. 20 minutter. Anlegget på Vallø ble totalskadet. Driften kom ikke i gang igjen før i 1950. | Angrepet varte i ca. 20 minutter. Anlegget på Vallø ble totalskadet. Driften kom ikke i gang igjen før i 1950. | ||
Sideversjonen fra 13. feb. 2011 kl. 10:23
På kvelden den 25 april, 1945 tok 107 Lancaster og 12 Mosquito bombefly fra Bomber Commands femte gruppe av fra sin base ved Lincolnshire i England. Målet for deres bomber var den dagen, oljeraffineriet på Vallø.
Vallø Oljeraffineri
Den lille halvøyen Vallø som den gangen tilhørte Sem kommune, ligger kun noen få kilometer fra Tønsberg og har en lang industrihistorie som strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. I 1899 ble A/S Petroleums- & Maskinoljeraffineri etablert som Norges første raffineri på Vallø og var ved invasjonen i 1940 et moderne og unikt anlegg i Skandinavisk sammenheng.
Den tyske okkupasjonsmakten så raskt verdien av dette anlegget og bygde ut en rekke forsvarsstillinger, bunkre og minefelt for å beskytte området mot angrep og sabotasje. Så sent i krigen som vinteren 1944/1945, så var tyskernes tilgang på råolje svært begrenset, men Vallø mottok allikevel, i aller største hemmelighet, flere mindre leveranser av olje i denne perioden. Ifølge etteretningsrapporter mottok Vallø 18000 tonn råolje mellom juni 1944 og april 1945, og at tankene var mer eller mindre tomme april 1945.
Opptakten til angrepet
I februar 1945 begynte britene å vise interesse for Vallø og det ble fra London, sendt en henvendelse til bla. motstandsmannen Gunnar Sønsteby med forespørsel om å undersøke om det på Vallø ble produsert og oppbevart diesel-olje for ubåter. Svaret kom etter ca. en uke og avkreftet at det ble produsert drivstoff for ubåter ved raffineriet og at det kun ble produsert drivstoff for bruk i bla fiskeflåten. Per Steen-Hansen ved Sjømilitær Beredskapstjeneste som også ble kontaktet, konkluderte med at tankene var tomme.
Britene mente likevel de hadde tilstrekkelig bevis for at det fantes ubåtdrivstoff på tankene, og førte opp Vallø på sine lister over potensielle bombemål. Selv om kilden til disse bevisene aldri har blitt kjent, så bekrefter opplysninger som fremkom etter bombingen lang på vei britenes antagelser og at opplysnigene de mottok fra motstandsbevegelsen nok ikke stemte. Bla. Stein Klevan som jobbet ved raffineriet bekreftet i ettertid at det ble produsert drivstoff for ubåter ved Vallø mot slutten av krigen
Bomberaidet
Flygerne i den Angrepet varte i ca. 20 minutter. Anlegget på Vallø ble totalskadet. Driften kom ikke i gang igjen før i 1950.
Rundt 53 nordmenn omkom og et ukjent antall tyske soldater ble drept. Etter bomberaidet var det kun en håndfull av de totalt 70 bolighusene i området som ikke var skadet. Halvparten av husene var helt ødelagte
Muligens produksjon av ubåt-drivstoff.
I "Rapport om Forsvarets Overkommandos virksomhet utenfor Norge" utarbeidet av tidligere forsvarssjef Wilhelm Hansteen omtales bla. angrepet på Vallø. Her trekkes det fram at angrepet så sent i krigen må sees i lys av usikkerheten rundt tysk kapitulasjon i Norge og den økte ubåttrusselen fra nyere modeller tyske ubåter som begynte å bli opperative på vinteren og våren 1945