Anna Falk: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (tar vekk det med kjærester for sønnen; er ikke relevant i artikkelen om moren) |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Telegrafstasjonen lå i samme hus som familien Falk bodde. Det er interessant å notere at motehandlersken Karen Iversen, som ble valgt inn i herredsstyret samtidig med Anna, også bodde i det huset! Hun var dessuten født samme år som Anna. I 1880 åpnet Jonas en bok- og papirhandel i Hemnesberget. Den drev han fram til [[1896]] da han solgte den. I [[1902]] tok Anna over bokhandelen og drev den fram til sin død på skuddårsdagen i 1924. | Telegrafstasjonen lå i samme hus som familien Falk bodde. Det er interessant å notere at motehandlersken Karen Iversen, som ble valgt inn i herredsstyret samtidig med Anna, også bodde i det huset! Hun var dessuten født samme år som Anna. I 1880 åpnet Jonas en bok- og papirhandel i Hemnesberget. Den drev han fram til [[1896]] da han solgte den. I [[1902]] tok Anna over bokhandelen og drev den fram til sin død på skuddårsdagen i 1924. | ||
Anna og Jonas fikk tre barn. Datteren Dagny tok over bokhandelen etter Annas død. Sønnen [[Erling Falk]] (1887-1940), ble en kjent politiker og skribent. Han startet [[Mot Dag|Den kommunistiske forening Mot Dag]], tilsluttet [[Arbeiderpartiet]], senere [[NKP]]. Det var starten på en organisasjon som skulle få stor betydning for venstresida i norsk politikk, og der Erling Falk var den fremste lederskikkelsen. Han var også redaktør for tidskriftet "Mot dag" | Anna og Jonas fikk tre barn. Datteren Dagny tok over bokhandelen etter Annas død. Sønnen [[Erling Falk]] (1887-1940), ble en kjent politiker og skribent. Han startet [[Mot Dag|Den kommunistiske forening Mot Dag]], tilsluttet [[Arbeiderpartiet]], senere [[NKP]]. Det var starten på en organisasjon som skulle få stor betydning for venstresida i norsk politikk, og der Erling Falk var den fremste lederskikkelsen. Han var også redaktør for tidskriftet "Mot dag". | ||
== Kilder == | == Kilder == |
Sideversjonen fra 2. mar. 2017 kl. 23:11
Anna Falk (født 23. februar 1857 i Sandefjord, død 29. februar 1924) ble på valgtinget 14. oktober 1901 valgt inn i Hemnes herredsstyre for perioden 1902-1904. Sammen med naboen Karen Iversen var hun den første kvinnen som satt i herredsstyret i Hemnes.
Hun ble født Anna Margrete Middelthun og var datter av badeinspektør Einar Middelthun (iblant skrevet Midelton) født i 1814. Moren var Anne Cicilie Middelthun f. Bay.
Anna forelsket seg i Jonas Kornelius Falk (født 1. august 1844 i Risvær i Vågan), som hun møtte i Sandefjord. De giftet seg der i 1877. Han hadde utdannet seg til telegrafist i Stavanger 1869. Etter giftermålet bodde de noen år i Trondheim, men i 1880 fikk Jonas jobb som telegrafbestyrer på Hemnesberget og de bosatte seg der. Jonas og Anna skal ha vært vidt forskjellige personligheter, men var begge opptatt av demokratiske ideer og deltok aktivt i det politiske liv i lokalsamfunnet. Jonas skal ha vært upraktisk og klossete, og skrev ofte i Nordlands Avis. Anna var jordnær og praktisk.
Telegrafstasjonen lå i samme hus som familien Falk bodde. Det er interessant å notere at motehandlersken Karen Iversen, som ble valgt inn i herredsstyret samtidig med Anna, også bodde i det huset! Hun var dessuten født samme år som Anna. I 1880 åpnet Jonas en bok- og papirhandel i Hemnesberget. Den drev han fram til 1896 da han solgte den. I 1902 tok Anna over bokhandelen og drev den fram til sin død på skuddårsdagen i 1924.
Anna og Jonas fikk tre barn. Datteren Dagny tok over bokhandelen etter Annas død. Sønnen Erling Falk (1887-1940), ble en kjent politiker og skribent. Han startet Den kommunistiske forening Mot Dag, tilsluttet Arbeiderpartiet, senere NKP. Det var starten på en organisasjon som skulle få stor betydning for venstresida i norsk politikk, og der Erling Falk var den fremste lederskikkelsen. Han var også redaktør for tidskriftet "Mot dag".
Kilder
- Anna Falk i folketelling 1900 for Hemnes herred fra Digitalarkivet.
- Anna Falk i folketelling 1910 for Hemnes herred fra Digitalarkivet.
- Opplysninger fra Hemnes kommunearkiv.
- Roghell, Terje: Folk og slekt på Hemnesberget.
- Sande kirkebok 1857
- Tale av Trygve Aanes ved avdukning av Erling Falks minne på Lapphella. [1]