Anna Martinsen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Anna Vesterntangen, Anna på jordet og Anna Vestern var navn som ungene brukte på ei gammel kone som drev småbruk på Vesterntangen til langt oppå 1950-tallet. Hennes virkelige nav...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Anna Vesterntangen, Anna på jordet og Anna Vestern var navn som ungene brukte på ei gammel kone som drev småbruk på Vesterntangen til langt oppå 1950-tallet. Hennes virkelige navn var [[Anna Martinsen]].''' | '''Anna Vesterntangen, Anna på jordet og Anna Vestern var navn som ungene brukte på ei gammel kone som drev småbruk på Vesterntangen til langt oppå 1950-tallet. Hennes virkelige navn var [[Anna Martinsen]].''' | ||
Det gamle tømmerhuset hennes lå midt i ei vakker eng med blåklokker og prestekrager inntil husveggen. Anna hadde høner, kuer og griser. Etter hvert som bebyggelsen kom nærmere Annas idyll, fikk også arbeiderunger vindusplass til naturalhusholdningen. Dette var spennende, og den eneste gangen Anna var sett sinna, var når ungene herjet med høyet på hesjene hennes. Av og til ble det allikevel spetakkel Nansenveien. Det var når reven kom på besøk i hønsehuset. Anna hadde katter, og noen av ungene i gata fant fort ut at det kunne lønne seg å levere kattemat på døra hos Anna. Da tok hun en tur i spiskammeret sitt og hentet kamferdrops som belønning. | Det gamle tømmerhuset hennes lå midt i ei vakker eng med blåklokker og prestekrager inntil husveggen. Anna hadde høner, kuer og griser. Etter hvert som bebyggelsen kom nærmere Annas idyll, fikk også arbeiderunger vindusplass til naturalhusholdningen. Dette var spennende, og den eneste gangen Anna var sett sinna, var når ungene herjet med høyet på hesjene hennes. Av og til ble det allikevel spetakkel Nansenveien. Det var når reven kom på besøk i hønsehuset. Anna hadde katter, og noen av ungene i gata fant fort ut at det kunne lønne seg å levere kattemat på døra hos Anna. Da tok hun en tur i spiskammeret sitt og hentet kamferdrops som belønning. | ||
Før krigen bodde Anna i huset sammen med sine to søstre. Den ene av disse het Marie og var 10 år eldre enn Anna. Søstrene gikk på dørene til folk i nabolaget og solgte melk og egg. I tillegg arbeidet de som hushjelper og sydamer. | Før krigen bodde Anna i huset sammen med sine to søstre. Den ene av disse het Marie og var 10 år eldre enn Anna. Søstrene gikk på dørene til folk i nabolaget og solgte melk og egg. I tillegg arbeidet de som hushjelper og sydamer. | ||
Anna selv var født på Norderhov og fra folketellingen i 1910 var hun registrert som bosatt på Samuelspladsen i Søndre Vang krets, også det i Norderhov. Moren, Margit Nilsen, var da blitt enke og forpaktet småbruket de var på. | Anna selv var født på Norderhov og fra folketellingen i 1910 var hun registrert som bosatt på Samuelspladsen i Søndre Vang krets, også det i Norderhov. Moren, Margit Nilsen, var da blitt enke og forpaktet småbruket de var på. | ||
Industrialiseringen i Hønefoss og Norderhov på 1950-tallet førte til stort behov for sentrumsnære boliger. Da skulle det bygges boligblokker i Nansenveien 14. Gang på gang var representanter for Hønefoss kommune i kontakt med Anna for å komme til en avtale hvor de kunne overta eiendommen hennes. Men Anna holdt på sitt: hun skulle ikke flytte noen steder. | Industrialiseringen i Hønefoss og Norderhov på 1950-tallet førte til stort behov for sentrumsnære boliger. Da skulle det bygges boligblokker i Nansenveien 14. Gang på gang var representanter for Hønefoss kommune i kontakt med Anna for å komme til en avtale hvor de kunne overta eiendommen hennes. Men Anna holdt på sitt: hun skulle ikke flytte noen steder. | ||
1957 ble et skjebneår for den gamle sliteren Anna Martinsen. Bare to uker før hun skulle fylle 76, vedtok Hønefoss kommunestyre å tvangskjøpe eiendommen og plassere Anna på gamlehjemmet. Det formelle og enstemmige vedtaket i kommunestyret lød slik: | 1957 ble et skjebneår for den gamle sliteren Anna Martinsen. Bare to uker før hun skulle fylle 76, vedtok Hønefoss kommunestyre å tvangskjøpe eiendommen og plassere Anna på gamlehjemmet. Det formelle og enstemmige vedtaket i kommunestyret lød slik: | ||
"Anna Martinsens hus med grunn på Nansenveien 14 i Hønefoss, eksproprieres i medhold av bygningslovens § 41, 2 og Anna Martinsen tilbys midlertidig opphold på Hvilehjemmet inntil annet passende husrom kan anvises" | "Anna Martinsens hus med grunn på Nansenveien 14 i Hønefoss, eksproprieres i medhold av bygningslovens § 41, 2 og Anna Martinsen tilbys midlertidig opphold på Hvilehjemmet inntil annet passende husrom kan anvises" | ||
Det sies at det myldret av rotter eller mus da huset senere ble tent på og brent ned til grunnen. Det må uansett ha vært tungt for gamle Anna å være vitne til dette. Anna døde den 14. januar 1964. | Det sies at det myldret av rotter eller mus da huset senere ble tent på og brent ned til grunnen. Det må uansett ha vært tungt for gamle Anna å være vitne til dette. Anna døde den 14. januar 1964. | ||
Skriftlige kilder: | |||
Ringerikes Blad,april 1957. Hønefoss kommunestyres protokoll fra 8.4.1957, Kirkegårdsregisteret for Ringerike kommune, Folketellingen fra 1910. | |||
Muntlige kilder (Facebook): | |||
Runar Madsen, Stein Vilster, Laila Loktu, Trine Selin, Anne Waagaard Wold, Solveig Grimmer, Stein Huseby | |||
Sideversjonen fra 29. sep. 2015 kl. 11:00
Anna Vesterntangen, Anna på jordet og Anna Vestern var navn som ungene brukte på ei gammel kone som drev småbruk på Vesterntangen til langt oppå 1950-tallet. Hennes virkelige navn var Anna Martinsen.
Det gamle tømmerhuset hennes lå midt i ei vakker eng med blåklokker og prestekrager inntil husveggen. Anna hadde høner, kuer og griser. Etter hvert som bebyggelsen kom nærmere Annas idyll, fikk også arbeiderunger vindusplass til naturalhusholdningen. Dette var spennende, og den eneste gangen Anna var sett sinna, var når ungene herjet med høyet på hesjene hennes. Av og til ble det allikevel spetakkel Nansenveien. Det var når reven kom på besøk i hønsehuset. Anna hadde katter, og noen av ungene i gata fant fort ut at det kunne lønne seg å levere kattemat på døra hos Anna. Da tok hun en tur i spiskammeret sitt og hentet kamferdrops som belønning.
Før krigen bodde Anna i huset sammen med sine to søstre. Den ene av disse het Marie og var 10 år eldre enn Anna. Søstrene gikk på dørene til folk i nabolaget og solgte melk og egg. I tillegg arbeidet de som hushjelper og sydamer.
Anna selv var født på Norderhov og fra folketellingen i 1910 var hun registrert som bosatt på Samuelspladsen i Søndre Vang krets, også det i Norderhov. Moren, Margit Nilsen, var da blitt enke og forpaktet småbruket de var på.
Industrialiseringen i Hønefoss og Norderhov på 1950-tallet førte til stort behov for sentrumsnære boliger. Da skulle det bygges boligblokker i Nansenveien 14. Gang på gang var representanter for Hønefoss kommune i kontakt med Anna for å komme til en avtale hvor de kunne overta eiendommen hennes. Men Anna holdt på sitt: hun skulle ikke flytte noen steder.
1957 ble et skjebneår for den gamle sliteren Anna Martinsen. Bare to uker før hun skulle fylle 76, vedtok Hønefoss kommunestyre å tvangskjøpe eiendommen og plassere Anna på gamlehjemmet. Det formelle og enstemmige vedtaket i kommunestyret lød slik:
"Anna Martinsens hus med grunn på Nansenveien 14 i Hønefoss, eksproprieres i medhold av bygningslovens § 41, 2 og Anna Martinsen tilbys midlertidig opphold på Hvilehjemmet inntil annet passende husrom kan anvises"
Det sies at det myldret av rotter eller mus da huset senere ble tent på og brent ned til grunnen. Det må uansett ha vært tungt for gamle Anna å være vitne til dette. Anna døde den 14. januar 1964.
Skriftlige kilder:
Ringerikes Blad,april 1957. Hønefoss kommunestyres protokoll fra 8.4.1957, Kirkegårdsregisteret for Ringerike kommune, Folketellingen fra 1910.
Muntlige kilder (Facebook): Runar Madsen, Stein Vilster, Laila Loktu, Trine Selin, Anne Waagaard Wold, Solveig Grimmer, Stein Huseby