Anna Munch (1856–1932): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +))
(11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Anna Dahl Munch (1856–1932)|Anna Dahl Munch]]''' (født [[4. august]] [[1856]] i [[Oslo|Christiania]], død [[29. november]] [[1932]] samme sted) var forfatter. Gjennomgangstemaet i hennes forfatterskap er kvinneundertrykkelsen på 1800-tallet og kvinners drøm om et fritt liv.  
{{thumb|Anna Munch født Dahl.jpg|Anna Munch, født Dahl.|Faksimile, hentet fra Aasen (1986):''Kvinners spor i skrift''}}
'''[[Anna Munch (1856–1932)|Anna Munch]]''' (født ''Dahl'' [[4. august]] [[1856]] i [[Oslo|Christiania]], død [[29. november]] [[1932]] samme sted) var forfatter. Gjennomgangstemaet i hennes forfatterskap er kvinneundertrykkelsen på 1800-tallet og kvinners drøm om et fritt liv.  


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Hun var datter av lege og senere medisinaldirektør [[Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890)|Ludvig Wilhelm Dahl]] (1826–1890) og [[Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893)|Anne Cathrine Lyders Bonnevie]] (1835–1893).
Søstra hennes var malerinna [[Cecilie Dahl (1858–1943)|Cecilie Dahl]].
Broren hennes var byfogd [[Ludvig Dahl]]


Hun var datter av lege og senere medisinaldirektør [[Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890)|Ludvig Wilhelm Dahl]] (1826–1890) og [[Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893)|Anne Cathrine Lyders Bonnevie]] (1835–1893).  
Moras søster var [[Mathilde Dietrichson (1837–1921)|Mathilde Dietrichson]], og Mathildes datter, [[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honoria Dietrichson]] hennes søskenbarn.
Moras bror var [[Jacob Aal Bonnevie (1838–1904)|Jacob Aal Bonnevie]], og hans datter, [[Kristine Bonnevie (1872–1948)|Kristine Bonnevie]], var hennes søskenbarn.


Den 3. januar 1883 ble hun gift med overlærer og major [[Peter Anker Ragnvald Munch (1853–1920)|Peter Anker Ragnvald Munch]] (1853–1920), som var sønn av sokneprest [[Edvard Storm Munch (1814–1896)|Edvard Storm Munch]] og [[Elisa Castberg (1825–1904)|Elisa Castberg]]. Dette ekteskapet ble oppløst. Paret fikk i 1884 dattera Signe.<ref>{{digitalarkivet|pd00000005663276|Anna f. Dahl|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn}}.</ref>
Den 3. januar 1883 ble hun gift med overlærer og major [[Peter Anker Ragnvald Munch (1853–1920)|Peter Anker Ragnvald Munch]] (1853–1920), som var sønn av sokneprest [[Edvard Storm Munch (1814–1896)|Edvard Storm Munch]] og [[Elisa Castberg (1825–1904)|Elisa Castberg]]. Dette ekteskapet ble oppløst. Paret fikk i 1884 dattera Signe.<ref>{{digitalarkivet|pd00000005663276|Anna f. Dahl|Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn}}.</ref>


Hun ble så gift med forfatter [[Sigurd Mathiesen]] (1871–1958), som var sønn av kjøpmann [[Martin Mathiesen (1832–1907)|Martin Mathiesen]] og [[Thora Marie Hynie (1835–1904)|Thora Marie Hynie]].
Hun ble så gift med forfatter [[Sigurd Mathiesen]] (1871–1958).
 
Professor [[Kristine Bonnevie (1872–1948)|Kristine Bonnevie]] var hennes kusine, datter av hennes morbror [[Jacob Aal Bonnevie (1838–1904)|Jacob Aal Bonnevie]].


==Liv==
==Liv==
Hun vokste opp dels i Christiania og dels i [[Trondheim]] som eldst i en søskenflokk på tolv. Faren var vitenskapsmann, og et av hans forskningsfelt var forskjellen mellom menns og kvinners hodeskaller. Kvinneskaller er i gjennomsnitt mindre enn menn, og Ludvig Wilhelm Dahl mente også at de hadde flere av egenskapene som kjennetegna lavere raser. Dette førte til at han trakk konklusjonen at kvinner er et hinder for sivilasjonsutvikling. Det var altså ikke mye å hente hos faren for ei datter som ville fram i verden.  
Hun vokste opp dels i Christiania og dels i [[Trondheim]] som eldst i en søskenflokk på tolv. Faren var vitenskapsmann, og et av hans forskningsfelt var forskjellen mellom menns og kvinners hodeskaller. Kvinneskaller er i gjennomsnitt mindre enn menn, og Ludvig Wilhelm Dahl mente også at de hadde flere av egenskapene som kjennetegna lavere raser. Dette førte til at han trakk konklusjonen at kvinner er et hinder for sivilasjonsutvikling. Det var altså ikke mye å hente hos faren for ei datter som ville fram i verden.  


Linje 22: Linje 24:


Etter separasjonen fra Munch ble hun samboer med den femten år yngre forfatteren Sigurd Mathiesen. Først i 1910 gikk hun med på å gifte seg, etter at presset fra omverdenen ble for mye. De slo seg ned i [[Stavern]], men da småbyen ble for liten flytta de til Danmark. Der stagnerte forholdet mellom de to.
Etter separasjonen fra Munch ble hun samboer med den femten år yngre forfatteren Sigurd Mathiesen. Først i 1910 gikk hun med på å gifte seg, etter at presset fra omverdenen ble for mye. De slo seg ned i [[Stavern]], men da småbyen ble for liten flytta de til Danmark. Der stagnerte forholdet mellom de to.
==Utgivelser==
* Munch, Anna. ''Kvinder''. Utg. A. Cammermeyer. no. 1889. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017102048085}}.
* Munch, Anna. ''Over på den anden side''. Utg. Malling.  1890. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009052803004}}.
* Munch, Anna. ''Kvinder''. Utg. Alb. Calmeyers forlag. xx#. 1892. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060348178}}.
* Munch, Anna. ''Eros''. Utg. Malling. xx#. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010042106103}}.
* Munch, Anna. ''Skyggernes dal''. Utg. Malling. no. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009060913003}}.
* Munch, Anna. ''Dobbeltgængere''. Utg. Malling. xx. 1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009060913002}}.
* Munch, Anna. ''Psyche''. Utg. Malling.  1893. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009052012003}}.
* Munch, Anna. ''To hustruer''. Utg. Biglers forl.. no. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009041403014}}.
* Munch, Anna. ''Roser og tidsler (Eros)''. Utg. P. T. Mallings Boghandel. no. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030603008}}.
* Munch, Anna. ''To mennesker''. Utg. Biglers forlag.  1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009051812002}}.
* Munch, Anna. ''Selsomme Ting''. Utg. [s.n.]. no. 1897. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009060913004}}.
* Munch, Anna. ''Sorte svaner''. Utg. Det norske aktieforl.. no. 1898. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009051412002}}.
* Munch, Anna. ''Verdens Herrer''. Utg. Det Nordiske Forlag.  1903. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102808017}}.
* Munch, Anna. ''Dag''. Utg. Gyldendal.  1906. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013090205003}}.
* Munch, Anna. ''Vesla''. Utg. Gyldendal.  1909. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013070308039}}.
* Munch, Anna. ''Menneskenes barn''. Utg. Helge Erichsen & co..  1916. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014070308019}}.
* Munch, Anna. ''Zodiac''. Utg. Aass. xx#. 1917. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021042848536}}.
* (Oversettelse av) ''Bhagavâns budskab''. xx#. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014082208046}}.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 30: Linje 53:


* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Anna_Munch Anna Munch] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Aasen, Elisabeth: [https://nbl.snl.no/Anna_Munch Anna Munch] i ''Norsk biografisk leksikon''.
*Aasen, Elisabeth. ''Kvinners spor i skrift''. Utg. Samlaget. no. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008070400042}}.
* {{hbr1-1|pf01038027003238|Anna Dahl Munch}}.
* {{hbr1-1|pf01038027003238|Anna Dahl Munch}}.


== Eksterne ressurser ==
== Eksterne ressurser ==
* [https://www.bokselskap.no/forfattere/munch Anna Munch] på [https://www.bokselskap.no/hjelp_om/om_bokselskap bokselskap.no]
* [https://www.bokselskap.no/forfattere/munch Anna Munch] på [https://www.bokselskap.no/hjelp_om/om_bokselskap bokselskap.no]
* [https://www.nb.no/search?mediatype=brev-og-manuskripter&name=%22Munch,%20Anna%22 Anna Munchs brev] i Nettbiblioteket
* [https://www.nb.no/search?mediatype=brev-og-manuskripter&name=%22Munch,%20Anna%22 Anna Munchs brev] i Nettbiblioteket
{{DEFAULTSORT:Munch, Anna Dahl}}
 
{{DEFAULTSORT:Munch, Anna}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]

Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:53

Anna Munch, født Dahl.
Foto: Faksimile, hentet fra Aasen (1986):Kvinners spor i skrift

Anna Munch (født Dahl 4. august 1856 i Christiania, død 29. november 1932 samme sted) var forfatter. Gjennomgangstemaet i hennes forfatterskap er kvinneundertrykkelsen på 1800-tallet og kvinners drøm om et fritt liv.

Slekt og familie

Hun var datter av lege og senere medisinaldirektør Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890) og Anne Cathrine Lyders Bonnevie (1835–1893). Søstra hennes var malerinna Cecilie Dahl. Broren hennes var byfogd Ludvig Dahl

Moras søster var Mathilde Dietrichson, og Mathildes datter, Honoria Dietrichson hennes søskenbarn. Moras bror var Jacob Aal Bonnevie, og hans datter, Kristine Bonnevie, var hennes søskenbarn.

Den 3. januar 1883 ble hun gift med overlærer og major Peter Anker Ragnvald Munch (1853–1920), som var sønn av sokneprest Edvard Storm Munch og Elisa Castberg. Dette ekteskapet ble oppløst. Paret fikk i 1884 dattera Signe.[1]

Hun ble så gift med forfatter Sigurd Mathiesen (1871–1958).

Liv

Hun vokste opp dels i Christiania og dels i Trondheim som eldst i en søskenflokk på tolv. Faren var vitenskapsmann, og et av hans forskningsfelt var forskjellen mellom menns og kvinners hodeskaller. Kvinneskaller er i gjennomsnitt mindre enn menn, og Ludvig Wilhelm Dahl mente også at de hadde flere av egenskapene som kjennetegna lavere raser. Dette førte til at han trakk konklusjonen at kvinner er et hinder for sivilasjonsutvikling. Det var altså ikke mye å hente hos faren for ei datter som ville fram i verden.

Etter å ha tatt eksamen på et voksenkurs på Nissens Pigeskole gifta hun seg i 1883 med major og overlærer Peter Anker Ragnvald Munch. Dette ble ikke et godt ekteskap. Anna Munch omtalte ham som en tyrann, som ikke tålte åndelig overlegenhet fra kvinner, og som stengte henne inne og var brutal. Han motsatte seg hennes forfattervirksomhet, og låste ned skrivesakene. Det som redda henne i første omgang var at venner som Knut Hamsun og Bernt Lie kom på besøk. Hun forlot Peter Munch, trolig mot slutten av 1880-åra, og senere fikk hun oppløst ekteskapet.

Separasjonen frigjorde henne fra en tyrannisk ektemann, men den ble ikke akseptert av familien. Uten noen støtte fra dem og uten noen utsikter til en jobb måtte hun bo på en hybel. I 1889 fikk hun gitt ut sin debutroman, Kvinder. Her skriver hun om en mann som elsker ei kvinne til tross for at hun er stempla som «fallen» på grunn av sitt bohemliv. I 1893 kom skuespillet Psyche, inspirert av handskedebatten etter Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill En hanske. Bjørnson stiller der samme krev til menn som til kvinner om «renhet» før ekteskapet. I 1903 kom Verdens Herrer. En kvindes iagttagelser, og året etter kom Glæde. Sistnevnte har blitt tolka som selvbiografisk.

I tillegg til romaner og skuespill skrev hun også artikler i teosofenes tidsskrift og i en astrologisk håndbok. Hun oversatte tekster av den indiske mystikeren Bhagavan Sri Ramakrishna.

Etter separasjonen fra Munch ble hun samboer med den femten år yngre forfatteren Sigurd Mathiesen. Først i 1910 gikk hun med på å gifte seg, etter at presset fra omverdenen ble for mye. De slo seg ned i Stavern, men da småbyen ble for liten flytta de til Danmark. Der stagnerte forholdet mellom de to.

Utgivelser

Referanser

  1. ↑ Anna f. Dahl i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Vår Frue kirke sokn fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder

Eksterne ressurser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anna_Munch_(1856–1932)&oldid=2360758»