Anne-Lise Svendsen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Anne-Lise Svendsen 2003.jpg|Konservator Anne-Lise Svendsen foran [[Vårnesbygningen (Eiktunet)|Vårnesbygningen]] på Eiktunet i Gjøvik.|Mjøsmuseet|2003}} | {{thumb|Anne-Lise Svendsen 2003.jpg|Konservator Anne-Lise Svendsen foran [[Vårnesbygningen (Eiktunet)|Vårnesbygningen]] på Eiktunet i Gjøvik.|Mjøsmuseet|2003}} | ||
'''[[Anne-Lise Svendsen]]''' (født 1942, død 8. januar 2019 i [[Vestre Toten]]) var etnolog og konservator. | '''[[Anne-Lise Svendsen]]''' (født 1. september 1942, død 8. januar 2019 i [[Vestre Toten]]) var etnolog og konservator. | ||
Hun vokste opp i [[Oslo]], som datter av [[Bottolf Svendsen Nyjordet|Bottolf Svendsen]] og Aslaug Marie f. Nordsveen. | Hun vokste opp på [[Bryn (Oslo)|Bryn]] i [[Oslo]], som datter av [[Bottolf Svendsen Nyjordet|Bottolf Svendsen]] og Aslaug Marie f. Nordsveen. På Bryn ble hun medlem av [[Speiderbevegelsen|speidergruppa]], og dette ble en viktig fritidsaktivitet for henne. Anne-Lise Svendsen var speiderleder i mange år. | ||
I 1979 tok hun magistergrad i etnologi ved [[Universitetet i Oslo]], med en oppgave om [[Blikkenslagerne i Totens fogderi]]. Oldefaren [[Kristian Nyjordet]] hadde stått sentralt i blikkenslagermiljøet i Toten-området. | |||
Hun bodde på bruket [[Nyjordet (Vestre Toten)|Nyjordet]] ved [[Raufoss | Svendsen var ansatt som konservator ved [[Hedmarksmuseet]], [[Glomdalsmuseet]] (1980–85) og ved [[Eiktunet museum]], [[Gjøvik]]/[[Mjøsmuseet]] (1985–2007). Som pensjonist var Svendsen sekretær for styret i [[Gjøvik Historielag]] og medlem av bokkomiteen for ''[[Årbok for Gjøvik]]''. Hun engasjerte seg også i [[Soroptimist]]-bevegelsen, blant annet som president for lokalforeninga på Gjøvik. | ||
Hun bodde på bruket [[Nyjordet (Vestre Toten)|Nyjordet]] ved [[Raufoss]]. Stedet har tilhørt familien siden 1857. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*''[[Aftenposten]]'', 11. januar 2019: dødsannonse. | *''[[Aftenposten]]'', 11. januar 2019: dødsannonse. | ||
*''Lokalhistorisk magasin 1/2 2016'', s. 33. | *[http://landslaget.org/images/lhm/lm1-2-16_web.pdf ''Lokalhistorisk magasin 1/2 2016'', s. 32-33.] | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 291. | *{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 291. | ||
Sideversjonen fra 23. jan. 2019 kl. 10:37
Anne-Lise Svendsen (født 1. september 1942, død 8. januar 2019 i Vestre Toten) var etnolog og konservator.
Hun vokste opp på Bryn i Oslo, som datter av Bottolf Svendsen og Aslaug Marie f. Nordsveen. På Bryn ble hun medlem av speidergruppa, og dette ble en viktig fritidsaktivitet for henne. Anne-Lise Svendsen var speiderleder i mange år.
I 1979 tok hun magistergrad i etnologi ved Universitetet i Oslo, med en oppgave om Blikkenslagerne i Totens fogderi. Oldefaren Kristian Nyjordet hadde stått sentralt i blikkenslagermiljøet i Toten-området.
Svendsen var ansatt som konservator ved Hedmarksmuseet, Glomdalsmuseet (1980–85) og ved Eiktunet museum, Gjøvik/Mjøsmuseet (1985–2007). Som pensjonist var Svendsen sekretær for styret i Gjøvik Historielag og medlem av bokkomiteen for Årbok for Gjøvik. Hun engasjerte seg også i Soroptimist-bevegelsen, blant annet som president for lokalforeninga på Gjøvik.
Hun bodde på bruket Nyjordet ved Raufoss. Stedet har tilhørt familien siden 1857.
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 11. januar 2019: dødsannonse.
- Lokalhistorisk magasin 1/2 2016, s. 32-33.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 291.
Bibliografi
Svendsen skreiv flere lokalhistoriske artikler, hovedsakelig om Gjøvik og Toten. Noen av disse artiklene er publisert her på lokalhistoriewiki, se:
I Årbok for Gjøvik skreiv hun blant annet:
- «Bygningen fra Svartåsen» (i årbok nr. 5)
- «Klokker fra Hunn og Braastad» (i årbok nr. 7)
- «Bygningen fra øvre Engum» (i årbok nr. 10)
- «Vesterås på Vardalsåsen» (i årbok nr. 20)
- «Morsdagen» (i årbok nr. 20)
- «Eiktunet 50 år» (i årbok nr. 21)
- «En historie om utvandring – fra Vardal til Montana» (i årbok nr. 23)
- «Knut Dæhlen – (og ”n’Johan på Hunn”)» Anne-Lise Svendsen (i årbok nr. 25)
- «Fremstadbutikken – et sentralt hjørne i Gjøvik i over 80 år» (i årbok nr. 26)
- «Osbakken kafe og pensjonat» (i årbok nr. 28)
- «Opland Trevare i Hunndalen» (i årbok nr. 29)
- «Per Odd Lønnum til minne» (i årbok nr. 29)
- «Jan Håvar Korshavn til minne» (i årbok nr. 29)