Skribenter
5 216
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg|Anne Marie Breien.|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}} | {{thumb|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg|Anne Marie Breien.|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}} | ||
'''[[Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten. | '''[[Anne Marie Breien (1915–2003)|Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida. | I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida. | ||
Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etter hvert også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{ | Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etter hvert også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref> | ||
Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]]. | Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]]. | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
* Christensen, Anne Gro: ''Ligner du på denne damen?'' Det skal lages film om Anne Marie Breien. Ringerikes Blad, 21.03.2019, s. 28. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_20190321_0_68_1}} | * Christensen, Anne Gro: ''Ligner du på denne damen?'' Det skal lages film om Anne Marie Breien. Ringerikes Blad, 21.03.2019, s. 28. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_20190321_0_68_1}} | ||
* Evensmo, Randi: ''Spør du meg-''. Gyldendal, 1984, s. 90-96. ISBN 8205150745. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008060304066}}. | * Evensmo, Randi: ''Spør du meg-''. Gyldendal, 1984, s. 90-96. ISBN 8205150745. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008060304066}}. | ||
* Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{ | * Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}. | ||
* Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.'']Nrk.no 25.03.2020. Besøkt 07.07.2020. | * Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.'']Nrk.no 25.03.2020. Besøkt 07.07.2020. | ||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512. | * Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512. | ||
* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{ | * Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}. | ||
* Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge : fullt og helt.'' Aschehoug, 2008, s. 255 og 762. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110906037}}. | * Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge : fullt og helt.'' Aschehoug, 2008, s. 255 og 762. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011110906037}}. | ||
* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}. | * Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}. | ||
*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}. | *Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}. | ||
== Eksterne lenker == | |||
* Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/se?v=KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste. ''] Handler om spionen Anne Marie Breien som i sitt virke for Milorg ble plassert som elskerinne til Gestapo-sjef Siegfried Fehmer. NRK, 25.03.2020. Besøkt 06.02.2024. | |||
{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}} | {{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}} | ||