Anthon B. Nilsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. jan. 2016 kl. 00:15 av Siri J (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Anthon B. Nilsen, fullt navn Anthon Bernhard Elias Nilsen (f. 30. juni 1855 i Svelvik, d. 1936), var trelasthandler, stortingspolitiker og forfatter. Han skrev en rekke underholdningsbøker under psevdonymet Elias Kræmmer. Han var medlem i De Unges Samfund 1874–1879.

Tidlige år

Da Anton var 11 bodde han sammen med moren Elisabet Marie Nilsen og broren Ingar Andreas på 18 som studerte i gård nr. 28 på Grønland i Oslo. Moren var enke etter en skipper og «Bestyrerinde af Haandgjerningsskolen».

Trelast og Fredrikstad

Skippersønnen fra Svelvik kom til Fredrikstad etter å ha tatt styrmanns- og skippereksamen, vært noen år til sjøs og deretter ha arbeidet i et trelastfirma i Drammen en tid.

Møtet med Fredrikstad kom i 1877. Da ble Anth. B. Nilsen ansatt som bestyrer ved Fredriksstad Dampsaugs Interessentskap takket være et anbefalingsbrev som karakteriserte ham som en meget selvbevisst herre. En av interessentene hjalp ham i vei som trelasthandler gjennom et godt kjøp av krabastømmer på en auksjon. Senere reiste han til Østerdalen der han var heldig nok til å få en dyktig «betinger» (tømmeroppkjøper), og skaffet seg og bruket tømmer som de store trelasthandlerne ikke ville ha.

I 1879 var han tilstede ved St. Hans-markedet i Kristiania sammen med trelastgrosserere og skogeiere, og trass i de velholdnes tilbakeholdenhet klarte han å reise kapital til kjøp av 3000 tylfter tømmer. Etter en tid hadde han fått spart opp penger nok til å kjøpe seg inn som parthaver i bruket og ta i bruk grosserertittelen som kom med det.

En tid var han ikke velstående nok til å kunne velge å vente med salg til prisene steg, men da han fikk Haakon Lampert Mathiesen fra Kristianiabedriften Tostrup & Mathiesen som komanjong endret ting seg. I 1883 grunnla de firmaet Nilsen, Mathiesen & Co og overtok ledelsen av Fredriksstad Dampsag.

Brann herjet bruket i juli 1888. Det fortelles at ved Lisleby Fabrik på den andre siden av Glomma var heten så sterk at de sprøytet bygningene med vann for å unngå at de også skulle ta fyr. Dampsagen ble heldigvis beskyttet av et teglverk, og ilden greide heller ikke å spre seg til Sellebak Dampsags bordhus på nordsiden. Dermed ble skaden begrenset til høvleriet og kassefabrikken samt riggen på en australia-farer som lå ved kai og lastet. Etter gjenreisningen ekspanderte bedriften, og hadde den etterhvert en arbeidsstokk på over 400 arbeidere. I 1892 rapporterte en av Fredrikstads aviser at skip som lastet trelast til alle verdensdeler hadde lagt til ved deres bruk. Rundt årsskiftet 1893-94 ble selskapet oppløst og bruket overtatt av Arthur Mathiesen & Co.

Ikke lenge etter at selskapet ble oppløst overtok han Moum Brug for 50.000 kroner etter at det hadde gått konkurs. Bedriften hadde et stort grunnareal, og Anton B. Nilsen delte ifra områder og solgte disse til Gimle og Moum teglverker.

Fredriksstad Privatbank

Rundt 1890 oppstår det tanker i Fredrikstad om at byen trenger en egen bank. Dette reflekteres i artikler i lokalpressen, og etterhvert får Anth. B. Nilsen også to andre sagbrukseiere, Julius Jacobsen og Ths. W. Schartz, interessert i ideen. De øvrige sagbrukseierne mente at bankene i Kristiania gjorde en mer enn god nok jobb for dem. Ingeniør Olaf M. Holwech lobbyet blant byens kjøpmenn, og av disse ble samtlige med på å innby til stiftelse av en bank.

Det tok ikke mange dagene før aksjekapitalen på 750.000,= var nådd og konstituerende generalforsamling ble så avholdt 2. april 1891.

Høvellast-Exportforeningen

Samtidig som banken ble grunnlagt og kom i gang, begynte trelasthandelen å slite. Innkjøpsprisene hadde steget kraftig mens eksportprisene sank fortere enn innkjøpsprisene steg. Det var toll på utførsel av trelast og 1. februar 1892 innførte Frankrike tollsatser som stengte for import av høvlet last. På samme tid økte konkurransen fra Sverige og Finland.

Anth. B. Nilsen mente at de norske trelasthandlerne burde samarbeide, og ikke bare konkurrere. 10. desember 1892 møttes trelasteksportører i området rundt Kristianiafjorden i Kristiania, og foreningen så dagens lys. Han ble selv formann og Zacharias Backer ble sekretær. Ett av de store spørsmålene som foreningen måtte takle var produsjonsinnskrenkning siden eksport av høvlet last til England og de britiske koloniene var tapsbringende.

Familien

Da Anton hadde blitt involvert i Sorgenfri Brug som disponent og partner flyttet han Fredrikstad, og ved folketellingen 1885 bodde han med konen Helene Gurine (f. 13. februar 1861 i Drammen) og deres tre barn i Glaciegade 10 på Cicignon. Alle tre var født i Fredrikstad, Bernhard Holst 15. august 1881, Ingar Andreas 20. april 1883 og Ivar Holst 25. mars 1884. På besøk var hans mor, enken Elisabeth Marie (f. 17. oktober 1814 i Hurum) og en ti år yngre bror, Axel Petter (f. 19. oktober 1865 i Svelvik).

Femten år senere telles familien på nytt i Fredrikstad kjøpstad. De bor nå i Færgestedsveien, og består av foreldrene og syv barn pluss en pleiedatter. De nye familiemedlemmene er pleiedatteren Ragnhild Øiseth Andreass. (f. 1881) som er bokholder i Antons trelastforretning, Reidar Holst (f. 1887 i Fredrikstad), Gunnar Holst (f. 1889 i Fredrikstad), Thordis Magni Holst (f. 1891 i Fredrikstad) og Helene Holst (f. 1895 i Fredrikstad). Eldstesønnen Bernhard Anthon Holst arbeider som kontorist, Ingar Andreas Christian arbeider for faren som kontorist mens Ivar Holst er sjømann. Ved tellingen er faren fraværende, antagelig i Hurum.

Anton B. Nilsen utviklet seg fra å bestyre et sagbruk til å spille en viktig rolle i kjøpstaden som kommunepolitiker, stortingsmann og forretningsmann. Som Elias Kræmmer skildrer han i flere av bøkene hvordan det var i Fredrikstad i årene han bodde der. Byens første autodidakte historiker, Carl Plünnecke, var en av hans venner.

Moss

Før neste folketelling har familien allerede bodd rundt ni år i Moss. Adressen er hovedbygningen på Bellevue (gnr. 25/1) på Torderød i Moss. Anton er nå konsul, trelasthandler og cellulose-fabrikkeier, og sammen med ham bor konen, sønnene Reidar Holst, Joar Holst (er trolig Ivar, Joar har samme fødselsdato, men er to år yngre). Begge arbeider som «Kontorchef for cellulosefabr». Sønnen Gunnar Holst er «cellulogeingeniør», mens yngstedatteren Helene Holst er hjemmeværende.

Ettermæle

I Fredrikstad ble i 1965 Fossums gate gitt navnet Elias Kræmmers gate. Denne gaten går fra Arne Stangebyes gate til Brochs gate på østsiden av Apenesfjellet.

Kilder

  • Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914, ss. 152. Fredrikstad : Kommunen, 1973. Mal:Bokhylla
  • Skahjem, Svein: Lokalhistorisk turhåndbok for Glommastien : Fredrikstad - Greåker - Sandesund - Sundløkka - Sellebakk- Gamlebyen, s. 75, 84-85. Fredrikstad : MITT forl., 1998. ISBN 8290658737. Mal:Bokhylla

Folketellinger

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anthon_B._Nilsen&oldid=759343»