Anton Røstøen: Forskjell mellom sideversjoner
(FT-lenker) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Lærer == | == Lærer == | ||
<onlyinclude>Røstøen var sønn av Jørgen Nilsen og Johanne Nilsdatter på den mellomstore garden [[Røstøen]] i Vestre Toten. Han tok i 1861 lærereksamen ved [[Asker seminar]] og ble året etter ansatt som den første læreren i den nyetablerte [[Nyhagen skole|Nyhagen krets]] i Vestre Toten. I Røstøens tid her leide kretsen lokale i [[Oppstuen Heggsum]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Røstøen var sønn av Jørgen Nilsen og Johanne Nilsdatter på den mellomstore garden [[Røstøen]] i Vestre Toten. Han tok i 1861 lærereksamen ved [[Asker seminar]] og ble året etter ansatt som den første læreren i den nyetablerte [[Nyhagen skole|Nyhagen krets]] i Vestre Toten. I Røstøens tid her leide kretsen lokale i [[Oppstuen Heggsum]].</onlyinclude> | ||
== Kremmer og gardbruker == | == Kremmer og gardbruker == | ||
I 1868 slutta han som lærer og ble i stedet styrer av «Forbruksforeningen», en samvirkebasert landhandel på garden [[Holte (Vestre Toten)|Holte]]. Røstøen løste gradvis ut de andre andelseierne og dreiv etter hvert butikken for egen regning. I 1876 ble han gift med dattera på Holte, Regine Olsdatter (1854-1893), og de tok over garden etter foreldrene hennes. Anton og Regine Røstøen fikk to sønner og to døtre. | I 1868 slutta han som lærer og ble i stedet styrer av «Forbruksforeningen», en samvirkebasert landhandel på garden [[Holte (Vestre Toten)|Holte]]. Røstøen løste gradvis ut de andre andelseierne og dreiv etter hvert butikken for egen regning. I 1876 ble han gift med dattera på Holte, Regine Olsdatter (1854-1893), og de tok over garden etter foreldrene hennes. Anton og Regine Røstøen fikk to sønner og to døtre. | ||
| Linje 12: | Linje 10: | ||
== Ordfører og stortingsmann == | == Ordfører og stortingsmann == | ||
{{thumb høyre|Gravminne Ås Røstøen.jpg|Gravminnet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}} | {{thumb høyre|Gravminne Ås Røstøen.jpg|Gravminnet på Ås kirkegard.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}} | ||
Fra 1886 til 1901 satt han uten avbrudd i herredsstyret, og hele tida i formannskapet. I Røstøens ordførertid bygde kommunen deler av dagens [[Vestre Totenveg]], fra Holte til grensa mot [[Vardal]], med arm fra [[Helset (Vestre Toten)|Helset]] til [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrud]]. Dessuten ble [[Gjøvikbanen]] og [[Skreiabanen]] bygd på denne tida, og kommunen måtte sørge for grunnerverv og en del av finansieringa. | Fra 1886 til 1901 satt han uten avbrudd i herredsstyret, og hele tida i formannskapet. I Røstøens ordførertid bygde kommunen deler av dagens [[Vestre Totenveg]], fra Holte til grensa mot [[Vardal]], med arm fra [[Helset (Vestre Toten)|Helset]] til [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrud]]. Dessuten ble [[Gjøvikbanen]] og [[Skreiabanen]] bygd på denne tida, og kommunen måtte sørge for grunnerverv og en del av finansieringa. | ||
| Linje 23: | Linje 20: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling person|pf01038069001864|Anthon Jørgensen|1865|Vestre Toten prestegjeld}}. | |||
*{{folketelling person|pf01038069001864|Anthon Jørgensen|1865|Vestre Toten prestegjeld}} | *{{folketelling person|pf01052099001659|Anton Røstøen|1875|Vestre Toten prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling person|pf01037092002666|Anton J. Røstøen|1900|Vestre Toten herred}}. | ||
*{{folketelling person|pf01036392130522|Anton Røstøen|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling person|pf01036392130522|Anton Røstøen|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 112-113, 266 og 530. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 112-113, 266 og 530. | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0231.html ''Hvem er Hvem?'', 1912.] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0231.html ''Hvem er Hvem?'', 1912.] | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2014 kl. 11:43
Mal:Thumb høyreAnton Jørgensen Røstøen (født 4. september 1839, død 18. oktober 1918 i Kristiania) var lærer, gardbruker og politiker. Røstøen satt 16 år i formannskapet i Vestre Toten og var kommunens ordfører i periodene 1892-93 og 1896-1901. Han var Venstre-mann og representerte Kristians amt på Stortinget fra 1895 til 1899.
Lærer
Røstøen var sønn av Jørgen Nilsen og Johanne Nilsdatter på den mellomstore garden Røstøen i Vestre Toten. Han tok i 1861 lærereksamen ved Asker seminar og ble året etter ansatt som den første læreren i den nyetablerte Nyhagen krets i Vestre Toten. I Røstøens tid her leide kretsen lokale i Oppstuen Heggsum.
Kremmer og gardbruker
I 1868 slutta han som lærer og ble i stedet styrer av «Forbruksforeningen», en samvirkebasert landhandel på garden Holte. Røstøen løste gradvis ut de andre andelseierne og dreiv etter hvert butikken for egen regning. I 1876 ble han gift med dattera på Holte, Regine Olsdatter (1854-1893), og de tok over garden etter foreldrene hennes. Anton og Regine Røstøen fikk to sønner og to døtre.
På slutten av 1880-tallet ga Røstøen seg som handelsmann og satsa utelukkende på garden. Han ble tidlig enkemann, da kona døde alt i 1893, bare 39 år gammal.
Ordfører og stortingsmann
Mal:Thumb høyre Fra 1886 til 1901 satt han uten avbrudd i herredsstyret, og hele tida i formannskapet. I Røstøens ordførertid bygde kommunen deler av dagens Vestre Totenveg, fra Holte til grensa mot Vardal, med arm fra Helset til Eriksrud. Dessuten ble Gjøvikbanen og Skreiabanen bygd på denne tida, og kommunen måtte sørge for grunnerverv og en del av finansieringa.
Anton Røstøen var også stortingsmann i åra 1895-97 og 1898-1899, valgt inn som 5. representant for Kristians amt. I 1900 var han sjuk og møtte ikke på tinget. Varamannen Ole Hofslien ble derfor innkalt i stedet.
I 1909 flytta han til Kristiania og kjøpte bygården Pilestredet 46. Der bodde Røstøen sammen med barna Anne (1884-1962) og Jørgen, som begge studerte ved Universitetet i Oslo. Sjøl om han flytta, beholdt han interessen for hjembygda Vestre Toten. Han ga blant annet 6000 kr til kommunen, penger som skulle brukes til å bygge gamlehjem i Vestre Toten. Røstøens gave var utløsende årsak til at Gimle sykehjem ble tatt i bruk i 1913.
Anton Røstøen døde i 1918 og ble gravlagt ved Ås kirke.
Kilder og litteratur
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 112-113, 266 og 530.
- Hvem er Hvem?, 1912.
- NSD Polsys