Arkeologiske funn i Lørenskog: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(flytter bilde, oppgraderer til F2)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
==«En funnfattig bygd»?==
==«En funnfattig bygd»?==


{{thumb|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800–500 f.Kr.).|foto=André Clemetsen}}
<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.
<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.


Linje 10: Linje 9:


==Bronsealderrøysene i Haneborgåsen ==
==Bronsealderrøysene i Haneborgåsen ==
{{thumb|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800&ndash;500 f.Kr.).|André Clemetsen}}
I [[Haneborgåsen]] har mennesker en gang lagt opp en serie steinrøyser. Det er bevart fire store, én mindre og i alle fall to små røyser der grunnflatene er runde eller ovale med tverrsnitt på 5–15 meter – på toppen har de vært flate eller avrundet, men de største røysene har blitt rotet mye i gjennom tidene. Tidligere mente man at dette var gamle [[varde]]r, men i [[1950-åra]] ble røysene nærmere undersøkt, og i den største ble det funnet rester av kull og brente menneskebein. Røysene er derfor gravrøyser, og de er datert til [[bronsealderen]] (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn av at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealderrøysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.
I [[Haneborgåsen]] har mennesker en gang lagt opp en serie steinrøyser. Det er bevart fire store, én mindre og i alle fall to små røyser der grunnflatene er runde eller ovale med tverrsnitt på 5–15 meter – på toppen har de vært flate eller avrundet, men de største røysene har blitt rotet mye i gjennom tidene. Tidligere mente man at dette var gamle [[varde]]r, men i [[1950-åra]] ble røysene nærmere undersøkt, og i den største ble det funnet rester av kull og brente menneskebein. Røysene er derfor gravrøyser, og de er datert til [[bronsealderen]] (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn av at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealderrøysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.


Linje 15: Linje 15:


==Kvinnegrava på Bårli==
==Kvinnegrava på Bårli==
{{Utdypende artikkel|Kvinnegrava på Bårli}}
 
Fram til slutten av 1990-åra var det som nevnt ikke funnet gjenstander i Lørenskog som kunne dateres til perioden mellom århundrene før vår tidsregning og kristen middelalder. Heller ikke [[Romerike]] for øvrig kan vise til mange funn fra århundrene omkring vår tidsregnings begynnelse, og endrede gravskikker – de døde ble gravlagt under flat mark og fikk lite eller ikke noe gravutstyr med seg – spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Men i de fleste andre bygdene på Romerike er det gjort funn som stammer fra 200-tallet og senere, og fra 600-tallet og utover er funnene mange. Mangel av funn i Lørenskog har blitt tolket som at Lørenskogs befolkning i denne perioden var relativt liten.
Fram til slutten av 1990-åra var det som nevnt ikke funnet gjenstander i Lørenskog som kunne dateres til perioden mellom århundrene før vår tidsregning og kristen middelalder. Heller ikke [[Romerike]] for øvrig kan vise til mange funn fra århundrene omkring vår tidsregnings begynnelse, og endrede gravskikker – de døde ble gravlagt under flat mark og fikk lite eller ikke noe gravutstyr med seg – spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Men i de fleste andre bygdene på Romerike er det gjort funn som stammer fra 200-tallet og senere, og fra 600-tallet og utover er funnene mange. Mangel av funn i Lørenskog har blitt tolket som at Lørenskogs befolkning i denne perioden var relativt liten.


Linje 23: Linje 23:


==Robsrud-utgravningene==
==Robsrud-utgravningene==
{{Utdypende artikkel|Robsrud-utgravningene}}
 
Da [[Posten]] i 2005 kjøpte tomt på [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] for å bygge sin nye Østlandsterminal, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. [[Akershus fylkeskommune]] registrerte området i 2005, og [[Kulturhistorisk]] museum foretok arkeologiske utgravninger i [[2007]]. Det ble funnet bosetningsspor fra steinalder, vikingtid, middelalder og nyere tid.
Da [[Posten]] i 2005 kjøpte tomt på [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] for å bygge sin nye Østlandsterminal, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. [[Akershus fylke]]skommune registrerte området i 2005, og [[Kulturhistorisk]] museum foretok arkeologiske utgravninger i [[2007]]. Det ble funnet bosetningsspor fra steinalder, vikingtid, middelalder og nyere tid.


===Steinalder===
===Steinalder===
Linje 35: Linje 35:


{{Lørenskog leksikon}}
{{Lørenskog leksikon}}
{{F2}}{{ikke koord}}
{{bm}}


[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
{{F2}}