Arkeologiske funn i Lørenskog: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(Lørenskog)
 
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Arkeologiske funn i Lørenskog''' er i hovedsak gjort fra [[1990-åra]] og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra [[steinalder]] til [[jernalder]].
<onlyinclude>{{thumb|Kjoneberget_kvinnegrav_LL019.jpg|Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet.|André Clemetsen}}
 
'''[[Arkeologiske funn i Lørenskog]]''' er i hovedsak gjort fra [[1990-åra]] og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra [[steinalder]] til [[jernalder]].
</onlyinclude>
==«En funnfattig bygd»?==
==«En funnfattig bygd»?==


Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder. Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.
<onlyinclude>Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i [[1957]], var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju [[gravrøys]]er i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på [[Bårli (Lørenskog)|Bårli]] i slutten av 1990-åra og [[Robsrud-utgravningene]] i [[2005]] gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen [[middelalder]]. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]]-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder.</onlyinclude> Nedenfor skal vi fortelle om begge disse nyere funnene og deres betydning for forståelsen av Lørenskogs eldre historie, men først skal vi se nærmere på funn fra yngre steinalder og bronsealderen – som primært har vært utgangspunkt for det bildet av Lørenskogs forhistorie som tidligere er blitt tegnet.


Før Robsrud-utgravningene skal de eldste funnene fra det som senere skulle bli Lørenskog, være et lite antall [[steinøks]]er av den såkalte tynnakkede typen, som stammer fra neolitikum eller [[yngre steinalder]] (ca. 4000–1800 f.Kr.) Disse øksene har et langstrakt, nærmest rektangulært utseende. Slike økser særpreget pionerfasen i norsk jordbrukskultur og signaliserer at de første jordbrukerne var kommet til området. Forsøk har vist at de tynnakkede øksene kunne brukes til å felle ganske store trær på en effektiv måte. De var jordbrukerens våpen i kampen mot skogen når nytt åkerland skulle ryddes, har arkeologen [[Arnvid Lillehammer]] sagt. Funnene stammer særlig fra områdene rundt Oslofjorden, som framstår som kjerneområdene for det først jordbruket, og det er i denne større konteksten disse funnene fra Lørenskog hører hjemme. Noe yngre i alder – men også fra neolitikum – er et lite antall tykknakkede steinøkser, som ofte er blitt knyttet til den såkalte stridsøkskulturen. Denne kulturen har fått navn etter de karakteristiske øksene, gjerne formet som båter og tolket som statussymboler. Slike økser er ikke blitt funnet i Lørenskog, men derimot tykknakkede økser som var typiske arbeidsredskaper innenfor det samme kulturelle komplekset. Mange forskere har sett for seg at de tykknakkede øksene fulgte med en mulig ny innvandring til norsk område, kanskje i perioden fra 2900 til 2800 f.Kr. De nye innvandrerne holdt husdyr og dyrket korn. Og med dem kom det definitive gjennombruddet for jordbruk og husdyrhold, som foregikk i årene fram mot 2500 f.Kr., ifølge Arnvid Lillehammer.
Før Robsrud-utgravningene skal de eldste funnene fra det som senere skulle bli [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], være et lite antall [[steinøks]]er av den såkalte tynnakkede typen, som stammer fra neolitikum eller [[yngre steinalder]] (ca. 4000–1800 f.Kr.) Disse øksene har et langstrakt, nærmest rektangulært utseende. Slike økser særpreget pionerfasen i norsk jordbrukskultur og signaliserer at de første jordbrukerne var kommet til området. Forsøk har vist at de tynnakkede øksene kunne brukes til å felle ganske store trær på en effektiv måte. De var jordbrukerens våpen i kampen mot skogen når nytt åkerland skulle ryddes, har arkeologen [[Arnvid Lillehammer]] sagt. Funnene stammer særlig fra områdene rundt Oslofjorden, som framstår som kjerneområdene for det først jordbruket, og det er i denne større konteksten disse funnene fra Lørenskog hører hjemme. Noe yngre i alder – men også fra neolitikum – er et lite antall tykknakkede steinøkser, som ofte er blitt knyttet til den såkalte stridsøkskulturen. Denne kulturen har fått navn etter de karakteristiske øksene, gjerne formet som båter og tolket som statussymboler. Slike økser er ikke blitt funnet i Lørenskog, men derimot tykknakkede økser som var typiske arbeidsredskaper innenfor det samme kulturelle komplekset. Mange forskere har sett for seg at de tykknakkede øksene fulgte med en mulig ny innvandring til norsk område, kanskje i perioden fra 2900 til 2800 f.Kr. De nye innvandrerne holdt husdyr og dyrket korn. Og med dem kom det definitive gjennombruddet for jordbruk og husdyrhold, som foregikk i årene fram mot 2500 f.Kr., ifølge Arnvid Lillehammer.


==Bronsealderrøysene i Haneborgåsen ==
==Bronsealderrøysene i Haneborgåsen ==
 
{{thumb|Haneborgaasen_gravroeyser_LL018.jpg|En av de fire store gravrøysene i Haneborgåsen. Gravrøysene er datert til bronsealderen (ca. 1800&ndash;500 f.Kr.).|André Clemetsen}}
I [[Haneborgåsen]] har mennesker en gang lagt opp en serie steinrøyser. Det er bevart fire store, én mindre og i alle fall to små røyser der grunnflatene er runde eller ovale med tverrsnitt på 5–15 meter – på toppen har de vært flate eller avrundet, men de største røysene har blitt rotet mye i gjennom tidene. Tidligere mente man at dette var gamle [[varde]]r, men i [[1950-åra]] ble røysene nærmere undersøkt, og i den største ble det funnet rester av kull og brente menneskebein. Røysene er derfor gravrøyser, og de er datert til [[bronsealderen]] (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn av at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealderrøysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.
I [[Haneborgåsen]] har mennesker en gang lagt opp en serie steinrøyser. Det er bevart fire store, én mindre og i alle fall to små røyser der grunnflatene er runde eller ovale med tverrsnitt på 5–15 meter – på toppen har de vært flate eller avrundet, men de største røysene har blitt rotet mye i gjennom tidene. Tidligere mente man at dette var gamle [[varde]]r, men i [[1950-åra]] ble røysene nærmere undersøkt, og i den største ble det funnet rester av kull og brente menneskebein. Røysene er derfor gravrøyser, og de er datert til [[bronsealderen]] (omkring 1800–500 f.Kr.) på bakgrunn av at skikken med branngraver ble vanlig i denne perioden. Bronsealderrøysene tyder på bosetning i nordre del av Lørenskog i denne perioden, og samfunnet må ha vært sosialt lagdelt siden noen få personer ble hedret med slike graver.


Linje 14: Linje 15:


==Kvinnegrava på Bårli==
==Kvinnegrava på Bårli==
{{Utdypende artikkel|Kvinnegrava på Bårli}}


Fram til slutten av 1990-åra var det som nevnt ikke funnet gjenstander i Lørenskog som kunne dateres til perioden mellom århundrene før vår tidsregning og kristen middelalder. Heller ikke [[Romerike]] for øvrig kan vise til mange funn fra århundrene omkring vår tidsregnings begynnelse, og endrede gravskikker – de døde ble gravlagt under flat mark og fikk lite eller ikke noe gravutstyr med seg – spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Men i de fleste andre bygdene på Romerike er det gjort funn som stammer fra 200-tallet og senere, og fra 600-tallet og utover er funnene mange. Mangel av funn i Lørenskog har blitt tolket som at Lørenskogs befolkning i denne perioden var relativt liten.
Fram til slutten av 1990-åra var det som nevnt ikke funnet gjenstander i Lørenskog som kunne dateres til perioden mellom århundrene før vår tidsregning og kristen middelalder. Heller ikke [[Romerike]] for øvrig kan vise til mange funn fra århundrene omkring vår tidsregnings begynnelse, og endrede gravskikker – de døde ble gravlagt under flat mark og fikk lite eller ikke noe gravutstyr med seg – spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Men i de fleste andre bygdene på Romerike er det gjort funn som stammer fra 200-tallet og senere, og fra 600-tallet og utover er funnene mange. Mangel av funn i Lørenskog har blitt tolket som at Lørenskogs befolkning i denne perioden var relativt liten.
Linje 25: Linje 24:
==Robsrud-utgravningene==
==Robsrud-utgravningene==


{{Utdypende artikkel|Robsrud-utgravningene}}
Da [[Posten]] i 2005 kjøpte tomt på [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] for å bygge sin nye Østlandsterminal, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. [[Akershus fylke]]skommune registrerte området i 2005, og [[Kulturhistorisk]] museum foretok arkeologiske utgravninger i [[2007]]. Det ble funnet bosetningsspor fra steinalder, vikingtid, middelalder og nyere tid.
 
Da [[Posten]] i 2005 kjøpte tomt på [[Robsrud]] for å bygge sin nye Østlandsterminal, ble det foretatt arkeologiske utgravninger. [[Akershus fylkeskommune]] registrerte området i 2005, og [[Kulturhistorisk]] museum foretok arkeologiske utgravninger i [[2007]]. Det ble funnet bosetningsspor fra steinalder, vikingtid, middelalder og nyere tid.


===Steinalder===
===Steinalder===
På Robsrud lå det en boplass i steinalderen. Under utgravningen ble det funnet 68 gjenstander av [[flint]]. Erfaringer fra utgravninger rundt Oslofjorden de siste tiåra viser med få unntak at steinalderboplassene har ligget i tilknytning til datidas strandlinje. Strandlinjedateringa gjør det mest trolig at steinalderboplassen på Robsrud skriver seg fra den tidligste delen av eldre steinalder. For om lag 9500 år siden lå kanten av iskappen på Øvre Romerike, nord i Akershus. På denne tida hadde Oslofjorden en langt større utbredelse enn i dag. Samtidig strakk et større fjordsystem seg oppover i området hvor man i dag finner Glommavassdraget. En tid etter at isen trakk seg tilbake, var det et langt og smalt sund ved Robsrud som forbandt de to store fjordsystemene. Utgravningsområdet ligger ned mot sundet, i et område hvor det er på sitt smaleste. Det er ikke tidligere undersøkt så gamle bosetningsspor i denne innerste delen av Oslofjorden. Lenger sør i Akershus er det imidlertid kjent flere lokaliteter fra 7000-tallet før vår tidsrekning. Mest omtalt er boplassen på [[Stunner]] i [[Ski kommune]] (Fuglestvedt 1999; Gustafson 1999).
På Robsrud lå det en boplass i steinalderen. Under utgravningen ble det funnet 68 gjenstander av [[flint]]. Erfaringer fra utgravninger rundt Oslofjorden de siste tiåra viser med få unntak at steinalderboplassene har ligget i tilknytning til datidas strandlinje. Strandlinjedateringa gjør det mest trolig at steinalderboplassen på Robsrud skriver seg fra den tidligste delen av eldre steinalder. For om lag 9500 år siden lå kanten av iskappen på Øvre Romerike, nord i Akershus. På denne tida hadde Oslofjorden en langt større utbredelse enn i dag. Samtidig strakk et større fjordsystem seg oppover i området hvor man i dag finner Glommavassdraget. En tid etter at isen trakk seg tilbake, var det et langt og smalt sund ved Robsrud som forbandt de to store fjordsystemene. Utgravningsområdet ligger ned mot sundet, i et område hvor det er på sitt smaleste. Det er ikke tidligere undersøkt så gamle bosetningsspor i denne innerste delen av Oslofjorden. Lenger sør i Akershus er det imidlertid kjent flere lokaliteter fra 7000-tallet før vår tidsrekning. Mest omtalt er boplassen på [[Stunner]] i [[Ski kommune]] (Fuglestvedt 1999; Gustafson 1999).


==Jernalder – nyere tid==
==Jernalder – nyere tid==
 
Det ble funnet en spenne av bronse fra [[folkevandringstid]]en som muligens kan stamme fra en grav. Det ble imidlertid ikke funnet bosetningsspor fra denne perioden. To ildsteder er datert innenfor et tidsrom fra yngre jernalder til høymiddelalderen. Ett av ildstedene har flere bruksfaser, med dateringer fra [[merovingertid]], vikingtid og middelalder (670–890 e.Kr., 990–1160 e.Kr., 1030–1210 e.Kr.), det andre har datering fra middelalder (1030–1230 e.Kr.).  Det kan ikke påvises hus i tilknytning til ildstedene, men det er mulig at disse har hatt en laftekonstruksjon som vanskelig lar seg påvise ved utgravninger. Disse funnene ligger et stykke fra dagens gårdstun. Kanskje representerer de bosetning fra før [[svartedauden]]. Etter [[ødetida]] kan tunet være flyttet til der gården lå i vår tid.
Det ble funnet en spenne av bronse fra [[folkevandringstid]] som muligens kan stamme fra en grav. Det ble imidlertid ikke funnet bosetningsspor fra denne perioden. To ildsteder er datert innenfor et tidsrom fra yngre jernalder til høymiddelalderen. Ett av ildstedene har flere bruksfaser, med dateringer fra [[merovingertid]], vikingtid og middelalder (670–890 e.Kr., 990–1160 e.Kr., 1030–1210 e.Kr.), det andre har datering fra middelalder (1030–1230 e.Kr.).  Det kan ikke påvises hus i tilknytning til ildstedene, men det er mulig at disse har hatt en laftekonstruksjon som vanskelig lar seg påvise ved utgravninger. Disse funnene ligger et stykke fra dagens gårdstun. Kanskje representerer de bosetning fra før [[svartedauden]]. Etter [[ødetida]] kan tunet være flyttet til der gården lå i vår tid.


Under gårdstunet på Robsrud gård ble det funnet bosetningsspor fra 1400-tallet og fram til i dag. Blant annet ble det funnet rester av flere hus og ei smie. Gården er nevnt i skriftlige kilder fra [[1617]] (Reffsrud) og i [[1666]]. I kirkeregnskaper står det at Kristoffer Roffsrud er kirkeverge i [[1633]]–[[1638|38]], og i en søknad fra [[1645]] ber Anders Kristoffersen om å få lov til å bygge på gården som han sier faren har ryddet. Det er muligens bygningsrester fra denne gården som er funnet. Dateringer antyder en eldre bosetningsfase, men eventuelle bygninger fra denne fasen kan være ødelagt av senere aktiviteter.
Under gårdstunet på Robsrud gård ble det funnet bosetningsspor fra 1400-tallet og fram til i dag. Blant annet ble det funnet rester av flere hus og ei smie. Gården er nevnt i skriftlige kilder fra [[1617]] (Reffsrud) og i [[1666]]. I kirkeregnskaper står det at Kristoffer Roffsrud er kirkeverge i [[1633]]–[[1638|38]], og i en søknad fra [[1645]] ber Anders Kristoffersen om å få lov til å bygge på gården som han sier faren har ryddet. Det er muligens bygningsrester fra denne gården som er funnet. Dateringer antyder en eldre bosetningsfase, men eventuelle bygninger fra denne fasen kan være ødelagt av senere aktiviteter.
Linje 41: Linje 36:
{{Lørenskog leksikon}}
{{Lørenskog leksikon}}


[[Kategori:Arkeologi i Akershus]]
{{F2}}{{ikke koord}}
{{bm}}
 
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]