Arne Bang-Hansen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Rollebilde Husebø Haugen Bang-Hansen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra [[Nationaltheatret]] (1979): Arne Bang-Hansen (til høyre) sammen med Knut Husebø og Per Theodor Haugen.| Frits Solvang/DEXTRA Photo}} | ||
'''[[Arne Bang-Hansen]]''' (født 8. september 1911 i Kristiania, død 23. februar 1990) var skuespiller med en variert karriere, blant annet kjent for sine tolkninger av mindre karakterroller, og hyppig benyttet i radio, fjernsyn og på film. Han sto på 1980-tallet fram som | '''[[Arne Bang-Hansen]]''' (født 8. september 1911 i [[Kristiania]], død 23. februar 1990) var skuespiller med en variert karriere, blant annet kjent for sine tolkninger av mindre karakterroller, og hyppig benyttet i radio, fjernsyn og på film. Han sto på 1980-tallet åpent fram som homofil, som en av de første kjente norske skuespillerne som gjorde dette. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Arne Bang-Hansen var sønn av grosserer Thomas Bang-Hansen (1873–1964) og Charlotte Louise (“Lolly”) Friis (1879–1968). Han var fetter av forfatter, journalist og oversetter [[Odd Bang-Hansen]] (1908–1984), som var far til regissør og NRK-medarbeider [[Pål Bang-Hansen]] (1937-2010) og teatermannen Kjetil Bang-Hansen (f. 1940). Bang-Hansen var ugift, han | Arne Bang-Hansen var sønn av grosserer Thomas Bang-Hansen (1873–1964) og Charlotte Louise (“Lolly”) Friis (1879–1968). Han var fetter av forfatter, journalist og oversetter [[Odd Bang-Hansen]] (1908–1984), som var far til regissør og NRK-medarbeider [[Pål Bang-Hansen]] (1937-2010) og teatermannen Kjetil Bang-Hansen (f. 1940). Han var også fetter av skolemann og politiker [[Trygve Bull]] (1905-1999) og jurist og politiker, Oslo-ordfører [[Brynjulf Bull]] (1906-1993). Arne Bang-Hansen var ugift, han sto på midten av 1980-tallet åpent fram som homofil. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Arne Bang-Hansen var født i [[Tors gate (Oslo)|Tors gate]] 3 i Kristiania, hvor han vokste opp. Han var yngst av tre brødre. Eldstebroren Jakob døde av tuberkulose | {{Thumb| Tors gate 3 Oslo 2015.jpg|I tredje etasje i denne Kristiania-leiegården fra år 1900, med adresse [[Tors gate (Oslo)|Tors gate]] 3 (men med inngang fra [[Odins gate (Oslo)|Odins gate]]), vokste Arne Bang-Hansen opp. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}} | ||
Arne Bang-Hansen var født i [[Tors gate (Oslo)|Tors gate]] 3 i Kristiania, hvor han også vokste opp. Han var yngst av tre brødre. Eldstebroren Jakob døde av tuberkulose som 30-åring. | |||
I gymnastiden var Bang-Hansen engasjert i russerevyer og fattet interesse for skuespillerfaget. Han debuterte i 1932 på [[Nationaltheatret]] som volontøren i Dydens have av [[Sigurd Christiansen (1891-1947)|Sigurd Christiansen]], og var elev der 1933–1934. Han var deretter ved [[Den Nationale Scene]] 1934–1938, og tilbake igjen ved Nationaltheatret 1938–1941. | I gymnastiden var Bang-Hansen engasjert i russerevyer og fattet interesse for skuespillerfaget. Han debuterte i 1932 på [[Nationaltheatret]] som volontøren i ''Dydens have'' av [[Sigurd Christiansen (1891-1947)|Sigurd Christiansen]], og var elev der 1933–1934. Han var deretter ved [[Den Nationale Scene]] 1934–1938, og tilbake igjen ved Nationaltheatret 1938–1941. | ||
Arne Bang-Hansen var ved Carl Johan Teatret 1941–1945, ved Centralteatret 1945–48 og ved Trøndelag Teater 1948–49. Deretter vendte han tilbake til Nationaltheatret i 1949, hvor han ble resten av sin aktive karriere (fast ansatt til 1981). | Arne Bang-Hansen var ved [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)|Carl Johan Teatret]] 1941–1945, ved [[Centralteatret]] 1945–48 og ved [[Trøndelag Teater]] 1948–49. Deretter vendte han tilbake til Nationaltheatret i 1949, hvor han ble resten av sin aktive karriere (fast ansatt til 1981). | ||
Bang-Hansen var først og fremst karakterskuespiller, både i komiske og seriøse roller, ofte i mindre roller. Han opptrådte dessuten hyppig i radio, fjernsyn og på film, hvor han blant annet spilte i de | Bang-Hansen var først og fremst karakterskuespiller, både i komiske og seriøse roller, ofte i mindre roller. Han opptrådte dessuten hyppig i radio, fjernsyn og på film, hvor han blant annet spilte i de såkalte Lambertseterfilmene ''Støv på hjernen'' (1959), ''Sønner av Norge'' (1961), ''Sønner av Norge kjøper bil'' (1962) og ''Alle tiders kupp'' (1964). Han hadde også roller i folkekomedien ''[[Hu Dagmar (film 1939)|Hu Dagmar]]'' (1939) og i [[Arne Skouen]]s ''An-Magritt'' (1969). | ||
I 1985 utga Arne Bang-Hansen selvbiografien ''Fra mitt skjeve hjørne'', hvor han i tillegg til å fortelle om oppvekst i Kristiania og sitt teaterliv, også sto åpent fram som homofil. Han snakket også om legningen sin i radioprogrammet ''Sånn er livet'' i NRK samme år, og ble slik en av de første kjente norske skuespillerne som sto åpent fram som homofile. | I 1985 utga Arne Bang-Hansen selvbiografien ''Fra mitt skjeve hjørne'', hvor han i tillegg til å fortelle om oppvekst i Kristiania og sitt teaterliv, også sto åpent fram som homofil. Han snakket også om legningen sin i radioprogrammet ''Sånn er livet'' i NRK samme år, og ble slik en av de første kjente norske skuespillerne som sto åpent fram som homofile. | ||
Arne Bang-Hansen ble | Arne Bang-Hansen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1982. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Arne Bang-Hansen gravminne.jpg|Arne Bang-Hansen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 26. februar 1990 av Jan E. Hansen ble Arne Bang-Hansen beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 26. februar 1990 av Jan E. Hansen ble Arne Bang-Hansen beskrevet slik (utdrag): | ||
{sitat|Ja, det lå til hans artistiske legning at han både var hundre prosent med på notene og hundre prosent sin egen dirigent. Han sto midt i sin oppgave, tilsynelatende oppslukt av teaterkunsten med hud og hår, samtidig som en viktig del av hans vesen sto utenfor. Alltid entret han scenen med enslags ekstraforestilling på lager. Uten å bli kyniker holdt han en avstand til sin rolle i spillet som gjorde at han ble en av de fineste og muntreste ironikerne i norsk teater. Det var et personlig sideblikk på alle ting som han bestandig så på seg selv med også.}} | {{sitat|Ja, det lå til hans artistiske legning at han både var hundre prosent med på notene og hundre prosent sin egen dirigent. Han sto midt i sin oppgave, tilsynelatende oppslukt av teaterkunsten med hud og hår, samtidig som en viktig del av hans vesen sto utenfor. Alltid entret han scenen med enslags ekstraforestilling på lager. Uten å bli kyniker holdt han en avstand til sin rolle i spillet som gjorde at han ble en av de fineste og muntreste ironikerne i norsk teater. Det var et personlig sideblikk på alle ting som han bestandig så på seg selv med også.}} | ||
Arne Bang-Hansen er gravlagt sammen med sin mor på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | Arne Bang-Hansen er gravlagt sammen med sin mor på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
*Aftenposten 26. februar 1990: nekrolog over Arne Bang-Hansen av Jan E. Hansen. | *Aftenposten 26. februar 1990: nekrolog over Arne Bang-Hansen av Jan E. Hansen. | ||
*[https://nbl.snl.no/Arne,_Bang-Hansen Svend Erik Løken Larsen i Norsk biografisk leksikon om Arne Bang-Hansen] | *[https://nbl.snl.no/Arne,_Bang-Hansen Svend Erik Løken Larsen i Norsk biografisk leksikon om Arne Bang-Hansen] | ||
*[http:// | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080901059 Arne Bang-Hansen. Fra mitt skjeve hjørne. Gyldendal 1985.] | ||
* {{hbr1-1|pe00000001253932|Arne Bang-Hansen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Bang-Hansen,Arne}} | {{DEFAULTSORT:Bang-Hansen,Arne}} | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1911]] | [[Kategori:Fødsler i 1911]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1990]] | [[Kategori:Dødsfall i 1990]] | ||
[[Kategori:Skeiv historie]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:54
Arne Bang-Hansen (født 8. september 1911 i Kristiania, død 23. februar 1990) var skuespiller med en variert karriere, blant annet kjent for sine tolkninger av mindre karakterroller, og hyppig benyttet i radio, fjernsyn og på film. Han sto på 1980-tallet åpent fram som homofil, som en av de første kjente norske skuespillerne som gjorde dette.
Familie
Arne Bang-Hansen var sønn av grosserer Thomas Bang-Hansen (1873–1964) og Charlotte Louise (“Lolly”) Friis (1879–1968). Han var fetter av forfatter, journalist og oversetter Odd Bang-Hansen (1908–1984), som var far til regissør og NRK-medarbeider Pål Bang-Hansen (1937-2010) og teatermannen Kjetil Bang-Hansen (f. 1940). Han var også fetter av skolemann og politiker Trygve Bull (1905-1999) og jurist og politiker, Oslo-ordfører Brynjulf Bull (1906-1993). Arne Bang-Hansen var ugift, han sto på midten av 1980-tallet åpent fram som homofil.
Liv og virke
Arne Bang-Hansen var født i Tors gate 3 i Kristiania, hvor han også vokste opp. Han var yngst av tre brødre. Eldstebroren Jakob døde av tuberkulose som 30-åring.
I gymnastiden var Bang-Hansen engasjert i russerevyer og fattet interesse for skuespillerfaget. Han debuterte i 1932 på Nationaltheatret som volontøren i Dydens have av Sigurd Christiansen, og var elev der 1933–1934. Han var deretter ved Den Nationale Scene 1934–1938, og tilbake igjen ved Nationaltheatret 1938–1941.
Arne Bang-Hansen var ved Carl Johan Teatret 1941–1945, ved Centralteatret 1945–48 og ved Trøndelag Teater 1948–49. Deretter vendte han tilbake til Nationaltheatret i 1949, hvor han ble resten av sin aktive karriere (fast ansatt til 1981).
Bang-Hansen var først og fremst karakterskuespiller, både i komiske og seriøse roller, ofte i mindre roller. Han opptrådte dessuten hyppig i radio, fjernsyn og på film, hvor han blant annet spilte i de såkalte Lambertseterfilmene Støv på hjernen (1959), Sønner av Norge (1961), Sønner av Norge kjøper bil (1962) og Alle tiders kupp (1964). Han hadde også roller i folkekomedien Hu Dagmar (1939) og i Arne Skouens An-Magritt (1969).
I 1985 utga Arne Bang-Hansen selvbiografien Fra mitt skjeve hjørne, hvor han i tillegg til å fortelle om oppvekst i Kristiania og sitt teaterliv, også sto åpent fram som homofil. Han snakket også om legningen sin i radioprogrammet Sånn er livet i NRK samme år, og ble slik en av de første kjente norske skuespillerne som sto åpent fram som homofile.
Arne Bang-Hansen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1982.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 26. februar 1990 av Jan E. Hansen ble Arne Bang-Hansen beskrevet slik (utdrag):
| Ja, det lå til hans artistiske legning at han både var hundre prosent med på notene og hundre prosent sin egen dirigent. Han sto midt i sin oppgave, tilsynelatende oppslukt av teaterkunsten med hud og hår, samtidig som en viktig del av hans vesen sto utenfor. Alltid entret han scenen med enslags ekstraforestilling på lager. Uten å bli kyniker holdt han en avstand til sin rolle i spillet som gjorde at han ble en av de fineste og muntreste ironikerne i norsk teater. Det var et personlig sideblikk på alle ting som han bestandig så på seg selv med også. | ||
Arne Bang-Hansen er gravlagt sammen med sin mor på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 26. februar 1990: nekrolog over Arne Bang-Hansen av Jan E. Hansen.
- Svend Erik Løken Larsen i Norsk biografisk leksikon om Arne Bang-Hansen
- Arne Bang-Hansen. Fra mitt skjeve hjørne. Gyldendal 1985.
- Arne Bang-Hansen i Historisk befolkningsregister.