Arve Frøisland: Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Brev Krisehjelpa NS 1933.jpg|I 1933 sendte en forhandlingsdelegasjon fra Bygdefolkets krisehjelp et tilbud til Nasjonal Samling om at de kunne ta over organisasjonen. Frøislands underskrift nederst.}} | ||
'''[[Arve Frøisland]]''' (født [[11. desember]] [[1885]], død [[11. april]] [[1983]]) var ordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Torpa herred]] fra [[1934]] til [[1937]]. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i [[Bygdefolkets krisehjelp]], som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941. </onlyinclude> | |||
== NS-ordfører i Torpa == | == NS-ordfører i Torpa == | ||
Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. [[Ordførervalget i Torpa 1934|Ordførervalget]] i herredet var helt åpent, ettersom [[Arbeiderpartiet]] fikk seks representanter, [[Bondepartiet]] fire og [[Radikale Folkeparti]] tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.</onlyinclude> | <onlyinclude>Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. [[Ordførervalget i Torpa 1934|Ordførervalget]] i herredet var helt åpent, ettersom [[Arbeiderpartiet]] fikk seks representanter, [[Bondepartiet]] fire og [[Radikale Folkeparti]] tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.</onlyinclude> | ||
== Bygdehøvding == | == Bygdehøvding == | ||
Arve Frøisland vokste | Arve Frøisland vokste opp på slektsgarden [[Frøysland]], som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, [[Torpa Ysteri]], [[Vestoppland Ysteriforening]] og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk. | ||
== Landssvikdom == | == Landssvikdom == | ||
Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Skjerpende var nettopp den | Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års [[tvangsarbeid]] for landssvik. Skjerpende var nettopp den «posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig.» Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i [[Bygdefolkets krisehjelp]]. Blant annet deltok Arve Frøisland under forhandlingene mellom NS og krisehjelpa. Han ble av Quisling oppfordra til å ta vervet som fylkesfører i Oppland i 1940, med kontor på Gjøvik. Alt året etter trakk han seg riktignok, da han visstnok hadde nok å gjøre hjemme på garden. Samme år ble Frøisland imidlertid utnevnt til fylkesmann, etter at forgjengeren Ihlen var avsatt. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Per Hasselknippe|Hasselknippe, Per]]: Videointervju (prosjektet Norgesdokumentasjon). | *[[Per Hasselknippe|Hasselknippe, Per]]: Videointervju (prosjektet Norgesdokumentasjon). | ||
* | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 900-902 og 928. | ||
*[[Velgeren (avis)|Velgeren]], 18., 19. og 20. september 1946. | *[[Velgeren (avis)|Velgeren]], 18., 19. og 20. september 1946. | ||
* {{WP- | * {{WP-lenke|Arve Frøisland|nb}} | ||
* {{folketelling|pf01036422003498|Arve Frøsland|1910|Lillehammer kjøpstad}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036422003498|Arve Frøisland}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Frøisland, Arve}} | {{DEFAULTSORT:Frøisland, Arve}} | ||
[[Kategori:Torpa]] | [[Kategori:Torpa]] | ||
[[Kategori:Ordførere | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Gardbrukere]] | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Nordre Land kommune]] | [[Kategori:Nordre Land kommune]] | ||
[[Kategori:NS-politikere]] | [[Kategori:NS-politikere]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1885]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1983]] | [[Kategori:Dødsfall i 1983]] | ||
[[Kategori:Bygdefolkets krisehjelp]] | [[Kategori:Bygdefolkets krisehjelp]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:42
Arve Frøisland (født 11. desember 1885, død 11. april 1983) var ordfører for Nasjonal Samling i Torpa herred fra 1934 til 1937. Han var partiets eneste demokratisk valgte ordfører. Han var på 1930-tallet en av lederskikkelsene i Bygdefolkets krisehjelp, som i 1935 gikk inn i NS. Frøisland var også fylkesmann i Oppland fra 1941 til 1945 samt fylkesfører for NS i samme fylke 1940-1941.
NS-ordfører i Torpa
Nasjonal Samling hadde sitt beste valg i 1934, og fikk 173 av 1003 stemmer, det vil si 17,3 %, i Torpa. Dette ga tre av de seksten plassene i herredsstyret. Ordførervalget i herredet var helt åpent, ettersom Arbeiderpartiet fikk seks representanter, Bondepartiet fire og Radikale Folkeparti tre. I andre valgomgang fikk Frøisland nok stemmer. Ved valget i 1937 frasa han seg gjenvalg, og partiet gikk også markant tilbake.
Bygdehøvding
Arve Frøisland vokste opp på slektsgarden Frøysland, som skal ha vært i ætta siden 1595. Han tok over eiendommen etter faren i 1918. Med solide slektstradisjoner og en stor eiendom, der det var spesielt mye skog, hadde Frøisland et godt grunnlag for å bli en klassisk bygdehøvding. I tillegg til vervet som ordfører var han blant annet formann i Småbruks- og Boligbanken, forliksrådet, Torpa Ysteri, Vestoppland Ysteriforening og Torpa almenningsstyre. I 1957 fikk han dessuten det ærefulle oppdraget å beskrive bygda i innledningen til Torpa-delen av Norske Gardsbruk.
Landssvikdom
Frøisland ble i 1946 dømt til åtte års tvangsarbeid for landssvik. Skjerpende var nettopp den «posisjon og anseelse han hadde, ikke bare i sin hjembygd, men også i fylket for øvrig.» Ifølge dommerne ga denne statusen Frøislands agitasjon for NS stor tyngde, og hadde derfor betydning for den store oppslutningen som partiet fikk i Oppland. Under rettssaken forklarte Frøisland at han ble begeistra for Quisling alt i 1933, da torpingen var engasjert i Bygdefolkets krisehjelp. Blant annet deltok Arve Frøisland under forhandlingene mellom NS og krisehjelpa. Han ble av Quisling oppfordra til å ta vervet som fylkesfører i Oppland i 1940, med kontor på Gjøvik. Alt året etter trakk han seg riktignok, da han visstnok hadde nok å gjøre hjemme på garden. Samme år ble Frøisland imidlertid utnevnt til fylkesmann, etter at forgjengeren Ihlen var avsatt.
Kilder og litteratur
- Hasselknippe, Per: Videointervju (prosjektet Norgesdokumentasjon).
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 900-902 og 928.
- Velgeren, 18., 19. og 20. september 1946.
- Arve Frøisland på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Arve Frøsland i folketelling 1910 for Lillehammer kjøpstad fra Digitalarkivet