Atlungstad brenneri: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Atlungstad brenneri.jpg|Atlungstad brenneri|Jensens|2006}} | |||
{{thumb|20160805 Atlungstad brenneri.jpg|Atlungstad brenneri|Amund Nedland|2016}} | |||
'''[[Atlungstad brenneri]]''' er et [[Brenneri|spritbrenneri]] ved [[Mjøsa]] på [[Stange]] i [[Hedmark]]. Det ble anlagt i 1855 av en gruppe gårdbrukere. Den regelmessige brenningen tok slutt i 2000, men det ble senere gjennomført prøveproduksjoner. Brenneriet er siden 2012 et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]], og har siden da fått bevilget rundt 7 millioner kroner for å bli satt i stand slik det en gang var.<ref>[http://www.norsk-akevitt.org/article.aspx?catID=1424&artID=6918 «Arcus og Atlungstad Brenneri inngår samarbeidsavtale»], ''Norske Akevitts Venner''</ref> Det eies av Atlungstad Brenneri AS, som tok over eierskapet i 2011. I oktober 2013 skrev eierne under på en samarbeidsavtale med selskapet [[Arcus]] om at det igjen skal produseres [[akevitt]] regelmessig på Atlungstad Brenneri.<ref name="NRK">[http://www.nrk.no/ho/historisk-avtale-for-atlungstad-1.11312395 «Historisk avtale for Atlungstad brenneri»], ''NRK'', 23. oktober 2013.</ref> Anlegget er åpent for omvisninger om sommeren. | '''[[Atlungstad brenneri]]''' er et [[Brenneri|spritbrenneri]] ved [[Mjøsa]] på [[Stange]] i [[Hedmark]]. Det ble anlagt i 1855 av en gruppe gårdbrukere. Den regelmessige brenningen tok slutt i 2000, men det ble senere gjennomført prøveproduksjoner. Brenneriet er siden 2012 et av [[Riksantikvaren]]s 15 prioriterte [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]], og har siden da fått bevilget rundt 7 millioner kroner for å bli satt i stand slik det en gang var.<ref>[http://www.norsk-akevitt.org/article.aspx?catID=1424&artID=6918 «Arcus og Atlungstad Brenneri inngår samarbeidsavtale»], ''Norske Akevitts Venner''</ref> Det eies av Atlungstad Brenneri AS, som tok over eierskapet i 2011. I oktober 2013 skrev eierne under på en samarbeidsavtale med selskapet [[Arcus]] om at det igjen skal produseres [[akevitt]] regelmessig på Atlungstad Brenneri.<ref name="NRK">[http://www.nrk.no/ho/historisk-avtale-for-atlungstad-1.11312395 «Historisk avtale for Atlungstad brenneri»], ''NRK'', 23. oktober 2013.</ref> Anlegget er åpent for omvisninger om sommeren. | ||
Linje 5: | Linje 6: | ||
Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til [[Fjetreåa]] på [[Atlungstad (Stange)|Nedre Atlungstad]] ved [[Mjøsa]]. Bygningene ble oppført i rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en [[smie]] og et [[fjøs]]. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri. | Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til [[Fjetreåa]] på [[Atlungstad (Stange)|Nedre Atlungstad]] ved [[Mjøsa]]. Bygningene ble oppført i rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en [[smie]] og et [[fjøs]]. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri. | ||
I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, ''Stange Brænderi'', få dager senere. I 1925 tok [[Vinmonopolet]] over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet ''Stange Brænderi & Frøforretning''. I 1957 gikk det sammen med | I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, ''Stange Brænderi'', få dager senere. I 1925 tok [[Vinmonopolet]] over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet ''Stange Brænderi & Frøforretning''. I 1957 gikk det sammen med [[Tangen Brænderi|Tangen]] og [[Romedal Brænderi|Romedal]] brennerier og dannet [[Hedmark Frøforretning og Brenneri]]. I 1995 ble det kjøpt opp av [[Hoff Norske Potetindustrier]]. | ||
Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun ved behov for midlertidig kapasitetsøkning. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med [[Arcus]] om igjen å produsere akevitt på fast basis.<ref name="NRK" /> | Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun ved behov for midlertidig kapasitetsøkning. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med [[Arcus]] om igjen å produsere akevitt på fast basis.<ref name="NRK" /> | ||
Brenneriet ble i 2022 tildelt den prestisjetunge EUs kulturminnepris «Europa Nostra Awards» i klassen for bevaring og tilpasset gjenbruk.<ref>[https://www.h-a.no/2022/debatt/leder/det-er-bare-a-gratulere/?utm_campaign=2022-07-07%3A+Nyhetsbrev+7.+juli+2022&utm_source=Fortidsminneforeningen&utm_medium=email Det er bare å gratulere], ''[[Hamar Arbeiderblad]]'', 1. juli 2022</ref> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 18: | Linje 21: | ||
* [http://www.norsk-akevitt.org/articles.aspx?CatID=1424 Atlungstad Brenneri] hos Norske Akevitts Venner | * [http://www.norsk-akevitt.org/articles.aspx?CatID=1424 Atlungstad Brenneri] hos Norske Akevitts Venner | ||
[[Kategori:Kulturminner]] | [[Kategori:Kulturminner fra 1800-tallet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]] | ||
[[Kategori:Stange kommune]] | [[Kategori:Stange kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1855]] | [[Kategori:Etableringer i 1855]] | ||
[[Kategori:Brennerier]] | [[Kategori:Brennerier]] | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | [[Kategori:Freda bygninger]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|60.7589889|N|11.0797444|Ø}} |
Nåværende revisjon fra 24. mai 2023 kl. 08:15
Atlungstad brenneri er et spritbrenneri ved Mjøsa på Stange i Hedmark. Det ble anlagt i 1855 av en gruppe gårdbrukere. Den regelmessige brenningen tok slutt i 2000, men det ble senere gjennomført prøveproduksjoner. Brenneriet er siden 2012 et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner, og har siden da fått bevilget rundt 7 millioner kroner for å bli satt i stand slik det en gang var.[1] Det eies av Atlungstad Brenneri AS, som tok over eierskapet i 2011. I oktober 2013 skrev eierne under på en samarbeidsavtale med selskapet Arcus om at det igjen skal produseres akevitt regelmessig på Atlungstad Brenneri.[2] Anlegget er åpent for omvisninger om sommeren.
Historie
Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til Fjetreåa på Nedre Atlungstad ved Mjøsa. Bygningene ble oppført i rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en smie og et fjøs. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri.
I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, Stange Brænderi, få dager senere. I 1925 tok Vinmonopolet over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet Stange Brænderi & Frøforretning. I 1957 gikk det sammen med Tangen og Romedal brennerier og dannet Hedmark Frøforretning og Brenneri. I 1995 ble det kjøpt opp av Hoff Norske Potetindustrier.
Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun ved behov for midlertidig kapasitetsøkning. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med Arcus om igjen å produsere akevitt på fast basis.[2]
Brenneriet ble i 2022 tildelt den prestisjetunge EUs kulturminnepris «Europa Nostra Awards» i klassen for bevaring og tilpasset gjenbruk.[3]
Referanser
- ↑ «Arcus og Atlungstad Brenneri inngår samarbeidsavtale», Norske Akevitts Venner
- ↑ 2,0 2,1 «Historisk avtale for Atlungstad brenneri», NRK, 23. oktober 2013.
- ↑ Det er bare å gratulere, Hamar Arbeiderblad, 1. juli 2022
Eksterne lenker
- Atlungstad Brenneri hos Riksantikvaren
- Atlungstad brenneri på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Atlungstad Brenneri hos Akevittruten
- Atlungstad Brenneri hos Norske Akevitts Venner
Koordinater: 60.7589889° N 11.0797444° Ø