Atlungstad brenneri: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:


'''[[Atlungstad brenneri]]''' er et [[Brenneri|spritbrenneri]] ved [[Mjøsa]] på [[Stange]] i [[Hedmark]]. Det ble anlagt i 1855 av en gruppe gårdbrukere. Den regelmessige brenningen tok slutt i 2000, men det ble senere gjennomført prøveproduksjoner. Brenneriet står siden 2012 oppført på [[Riksantikvaren]]s liste over [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]], og har siden da fått bevilget rundt 7 millioner kroner for å bli satt i stand slik det en gang var.<ref>[http://www.norsk-akevitt.org/article.aspx?catID=1424&artID=6918 «Arcus og Atlungstad Brenneri inngår samarbeidsavtale»], ''Norske Akevitts Venner''</ref> Det eies av Atlungstad Brenneri AS, som tok over ekierskapet i 2011. I oktober 2013 skreiv eierne under på en samarbeidsavtale med selskapet [[Arcus]] om at det igjen skal produseres [[akevitt]] regelmessig på Atlungstad Brenneri.<ref name="NRK">[http://www.nrk.no/ho/historisk-avtale-for-atlungstad-1.11312395 «Historisk avtale for Atlungstad brenneri»], ''NRK'', 23. oktober 2013.</ref> Anlegget er åpent for omvisninger om sommeren.
'''[[Atlungstad brenneri]]''' er et [[Brenneri|spritbrenneri]] ved [[Mjøsa]] på [[Stange]] i [[Hedmark]]. Det ble anlagt i 1855 av en gruppe gårdbrukere. Den regelmessige brenningen tok slutt i 2000, men det ble senere gjennomført prøveproduksjoner. Brenneriet står siden 2012 oppført på [[Riksantikvaren]]s liste over [[Tekniske og industrielle kulturminner|tekniske og industrielle kulturminner]], og har siden da fått bevilget rundt 7 millioner kroner for å bli satt i stand slik det en gang var.<ref>[http://www.norsk-akevitt.org/article.aspx?catID=1424&artID=6918 «Arcus og Atlungstad Brenneri inngår samarbeidsavtale»], ''Norske Akevitts Venner''</ref> Det eies av Atlungstad Brenneri AS, som tok over eierskapet i 2011. I oktober 2013 skrev eierne under på en samarbeidsavtale med selskapet [[Arcus]] om at det igjen skal produseres [[akevitt]] regelmessig på Atlungstad Brenneri.<ref name="NRK">[http://www.nrk.no/ho/historisk-avtale-for-atlungstad-1.11312395 «Historisk avtale for Atlungstad brenneri»], ''NRK'', 23. oktober 2013.</ref> Anlegget er åpent for omvisninger om sommeren.


==Historie==
==Historie==
Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til [[Fjetreåa]] på [[Atlungstad (Stange)|Nedre Atlungstad]] ved [[Mjøsa]]. Bygningene ble oppført av rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en [[smie]] og et [[fjøs]]. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri.
Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til [[Fjetreåa]] på [[Atlungstad (Stange)|Nedre Atlungstad]] ved [[Mjøsa]]. Bygningene ble oppført i rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en [[smie]] og et [[fjøs]]. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri.


I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, Stange Brænderi, få dager seinere. I 1925 tok [[Vinmonopolet]] over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet Stange Brænderi & Frøforretning. I 1957 gikk det sammen med Tangen og Romedal brenneriet og danna Hedmark Frøforretning og Brenneri. I 1995 ble det kjøpt opp av [[Hoff Norske Potetindustrier]].
I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, ''Stange Brænderi'', få dager senere. I 1925 tok [[Vinmonopolet]] over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet ''Stange Brænderi & Frøforretning''. I 1957 gikk det sammen med ''Tangen og Romedal brenneriet'' og dannet ''Hedmark Frøforretning og Brenneri''. I 1995 ble det kjøpt opp av [[Hoff Norske Potetindustrier]].


Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun når det var behov for det. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med [[Arcus]] om igjen å produsere akevitt på fast basis.<ref name="NRK" />
Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun ved behov for midlertidig kapasitetsøkning. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med [[Arcus]] om igjen å produsere akevitt på fast basis.<ref name="NRK" />


==Referanser==
==Referanser==

Sideversjonen fra 27. aug. 2017 kl. 08:23

Atlungstad brenneri er et spritbrenneri ved MjøsaStange i Hedmark. Det ble anlagt i 1855 av en gruppe gårdbrukere. Den regelmessige brenningen tok slutt i 2000, men det ble senere gjennomført prøveproduksjoner. Brenneriet står siden 2012 oppført på Riksantikvarens liste over tekniske og industrielle kulturminner, og har siden da fått bevilget rundt 7 millioner kroner for å bli satt i stand slik det en gang var.[1] Det eies av Atlungstad Brenneri AS, som tok over eierskapet i 2011. I oktober 2013 skrev eierne under på en samarbeidsavtale med selskapet Arcus om at det igjen skal produseres akevitt regelmessig på Atlungstad Brenneri.[2] Anlegget er åpent for omvisninger om sommeren.

Historie

Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til FjetreåaNedre Atlungstad ved Mjøsa. Bygningene ble oppført i rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en smie og et fjøs. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri.

I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, Stange Brænderi, få dager senere. I 1925 tok Vinmonopolet over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet Stange Brænderi & Frøforretning. I 1957 gikk det sammen med Tangen og Romedal brenneriet og dannet Hedmark Frøforretning og Brenneri. I 1995 ble det kjøpt opp av Hoff Norske Potetindustrier.

Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun ved behov for midlertidig kapasitetsøkning. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med Arcus om igjen å produsere akevitt på fast basis.[2]

Referanser

Eksterne lenker