Atlungstad brenneri: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(→Historie: lenker) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til [[Fjetreåa]] på [[Atlungstad (Stange)|Nedre Atlungstad]] ved [[Mjøsa]]. Bygningene ble oppført i rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en [[smie]] og et [[fjøs]]. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri. | Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til [[Fjetreåa]] på [[Atlungstad (Stange)|Nedre Atlungstad]] ved [[Mjøsa]]. Bygningene ble oppført i rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en [[smie]] og et [[fjøs]]. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri. | ||
I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, ''Stange Brænderi'', få dager senere. I 1925 tok [[Vinmonopolet]] over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet ''Stange Brænderi & Frøforretning''. I 1957 gikk det sammen med | I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, ''Stange Brænderi'', få dager senere. I 1925 tok [[Vinmonopolet]] over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet ''Stange Brænderi & Frøforretning''. I 1957 gikk det sammen med [[Tangen Brænderi|Tangen]] og [[Romedal Brænderi|Romedal]] brennerier og dannet [[Hedmark Frøforretning og Brenneri]]. I 1995 ble det kjøpt opp av [[Hoff Norske Potetindustrier]]. | ||
Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun ved behov for midlertidig kapasitetsøkning. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med [[Arcus]] om igjen å produsere akevitt på fast basis.<ref name="NRK" /> | Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun ved behov for midlertidig kapasitetsøkning. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med [[Arcus]] om igjen å produsere akevitt på fast basis.<ref name="NRK" /> | ||
Sideversjonen fra 14. nov. 2017 kl. 12:15
Atlungstad brenneri er et spritbrenneri ved Mjøsa på Stange i Hedmark. Det ble anlagt i 1855 av en gruppe gårdbrukere. Den regelmessige brenningen tok slutt i 2000, men det ble senere gjennomført prøveproduksjoner. Brenneriet er siden 2012 et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner, og har siden da fått bevilget rundt 7 millioner kroner for å bli satt i stand slik det en gang var.[1] Det eies av Atlungstad Brenneri AS, som tok over eierskapet i 2011. I oktober 2013 skrev eierne under på en samarbeidsavtale med selskapet Arcus om at det igjen skal produseres akevitt regelmessig på Atlungstad Brenneri.[2] Anlegget er åpent for omvisninger om sommeren.
Historie
Atlungstad Brenneri ble etablert i 1855, da en rekke gårdbrukere slo seg sammen i et andelslag, og det erstattet flere mindre brennerier i området. Fordi vann var viktig for mange av brenneriets prosesser, ble det anlagt ved utløpet til Fjetreåa på Nedre Atlungstad ved Mjøsa. Bygningene ble oppført i rød teglstein, som er typisk for industriarkitekturen fra slutten av 1800-tallet, og den fikk også en smie og et fjøs. Karakteristiske trekk ved konstruksjonen er den 15 meter høye spritkolonnen og den 30 meter høye fabrikkpipen. Bygningene inneholder blant annet potetmottak, sprit- og destillasjonsapparat og akevittlager. Brenneriet brant i 1864, men det ble gjenoppbygd to år senere med de samme veggene. I 1911 ble det utvidet, og i 1954 ble det bygd et nytt frørenseri.
I 1920 ble Atlungstad Finspritfabrik oppløst, og den lagret spriten ble delt ut til aksjonærene. Det ble imidlertid opprettet et nytt selskap, Stange Brænderi, få dager senere. I 1925 tok Vinmonopolet over finspritdestillasjonen, og året etter fikk selskapet navnet Stange Brænderi & Frøforretning. I 1957 gikk det sammen med Tangen og Romedal brennerier og dannet Hedmark Frøforretning og Brenneri. I 1995 ble det kjøpt opp av Hoff Norske Potetindustrier.
Den regelmessige brenningen ved Atlungstad brenneri ble avsluttet i 2000, og det ble gjort om til et såkalt reservebrenneri som var i drift kun ved behov for midlertidig kapasitetsøkning. I 2008 tok også det slutt, men i 2011 ble det kjøpt opp av Atlungstad Brenneri AS, som satte i gang prøveproduksjon samme høst. I 2013 signerte selskapet en avtale med Arcus om igjen å produsere akevitt på fast basis.[2]
Referanser
- ↑ «Arcus og Atlungstad Brenneri inngår samarbeidsavtale», Norske Akevitts Venner
- ↑ 2,0 2,1 «Historisk avtale for Atlungstad brenneri», NRK, 23. oktober 2013.
Eksterne lenker
- Atlungstad Brenneri hos Riksantikvaren
- Atlungstad brenneri på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Atlungstad Brenneri hos Akevittruten
- Atlungstad Brenneri hos Norske Akevitts Venner