29 014
redigeringer
strammer opp mer
(tilpasser) |
(strammer opp mer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Augustin Paus|Augustin Thoresen Paus]]''' (født 22. juli 1881 i [[Christiania]], død 20. september 1945) var en norsk [[diplomingeniør]] og en sentral person i [[vannkraft]]utbyggingen på [[Østlandet]]. Han var den første [[administrerende direktør]] for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til 1945. | {{thumb høyre|Technische Hochschule Dresden.jpg|Technische Hochschule Dresden, der Paus utdannet seg til diplomingeniør.|Universitetsarkivet i Dresden.}} | ||
'''[[Augustin Paus|Augustin Thoresen Paus]]''' (født 22. juli [[1881]] i [[Christiania]], død 20. september [[1945]]) var en norsk [[diplomingeniør]] og en sentral person i [[vannkraft]]utbyggingen på [[Østlandet]]. Han var den første [[administrerende direktør]] for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til 1945. | |||
==Bakgrunn og utdannelse== | ==Bakgrunn og utdannelse== | ||
Augustin Paus var sønn av skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]], og hørte til «Drammens-grenen» av slekta [[Paus]]. | Augustin Paus var sønn av skolemannen [[Bernhard Cathrinus Pauss]] og andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]], og hørte til «Drammens-grenen» av slekta [[Paus]], etterslekta til kannik [[Hans Olufsen Paus (1500–1570)|Hans Olufsen Paus]] (1500–1570). Faren eide [[Nissens Pikeskole]], og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende [[Bokhandelens hus]]. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]], [[Frogner hovedgård]]. Mormorens familie eide [[Berenberg Bank]]. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]). | ||
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, side 446.</ref> før han så mulighetene i [[vannkraft]]utbygging og dro til [[Dresden]], der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved [[Technische Hochschule Dresden|den tekniske høgskolen]] i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i [[London]]. I 1910 var han kommet til svært unge industristedet [[Rjukan]], der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos. | |||
Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok [[artium]] som 17-åring i 1898. Han studerte ved [[Krigsskolen]] og ble utdannet [[offiser]] i 1901 ([[sekondløytnant]] fra 1901, [[premierløytnant]] fra 1914),<ref>Petersen, | |||
==Karriere== | ==Karriere== | ||
Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien og var overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918 | Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien, og var overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref>Bjørnsen, side 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref> | ||
Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk. | Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk. | ||
| Linje 16: | Linje 15: | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Paus ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant [[Hans Sivert Jacobsen]]. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]]. | Paus ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant [[Hans Sivert Jacobsen]]. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]]. Augustin og Helga Paus fikk iallfall tre barn: | ||
# [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (f. 1909), [[kaptein (grad)|kaptein]] og administrerende direktør i [[Nora Industrier|Nora Fabrikker]] | # [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (f. 1909), [[kaptein (grad)|kaptein]] og administrerende direktør i [[Nora Industrier|Nora Fabrikker]] | ||
# Povel Nicolay Paus (f. 1911), tannlege i Drammen | # Povel Nicolay Paus (f. 1911), tannlege i Drammen | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997 | * Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997. | ||
* Petersen, Alf, ''Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933'', Oslo, Hanche, 1936. | |||
* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0329.html Augustin Thoresen Paus] i ''[[Hvem er Hvem?]]'', 1930. | |||
* [https://snl.no/Paus%2FHans_Olufsen_Paus%27_slekt Paus – Hans Olufsen Paus' slekt] i ''Store Norske Leksikon''. | * [https://snl.no/Paus%2FHans_Olufsen_Paus%27_slekt Paus – Hans Olufsen Paus' slekt] i ''Store Norske Leksikon''. | ||
* [http://snl.no/R%C3%A5n%C3%A5sfoss_kraftverk Rånåsfoss kraftverk] i ''Store Norske Leksikon''. | * [http://snl.no/R%C3%A5n%C3%A5sfoss_kraftverk Rånåsfoss kraftverk] i ''Store Norske Leksikon''. | ||
* [http://www.ranasfoss.no/historie/et-kraftverk-skaper-et-samfunn Et kraftverk skaper et samfunn] på Rånåsfoss.no. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||