Aure kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 30: | Linje 30: | ||
Aure kommune ligg i skjeringspunktet mellom tre tradisjonsbåtområde: | Aure kommune ligg i skjeringspunktet mellom tre tradisjonsbåtområde: | ||
'''[[Geitbåt|Søfjordingen]]''' hadde sitt tyngdepunkt i [[Skålvikfjorden]], rett innanfor [[Tustna]] mot slutten av 1800-talet, medan Området kring [[Aursundet (Aure)|Aursundet]] var kjerneområdet for '''[[ | '''[[Geitbåt|Søfjordingen]]''' hadde sitt tyngdepunkt i [[Skålvikfjorden]], rett innanfor [[Tustna]] mot slutten av 1800-talet, medan Området kring [[Aursundet (Aure)|Aursundet]] var kjerneområdet for '''[[aurgjeldgeit]]a'''. Lengst aust og utover mot [[Trondheimsleia]] var det vel så vanleg å bruke '''[[grisbåt]]ar''' (åfjordsbåtar). Aurgjeldgeita vart etterkvart òg mykje prega av åfjordstradisjonen. | ||
Til heimefiske og småærend vart òg småe, tverrskotta og flatbotna båtar som blir kalla [[kokse]]r, bruka. | Til heimefiske og småærend vart òg småe, tverrskotta og flatbotna båtar som blir kalla [[kokse]]r, bruka. |
Sideversjonen fra 9. des. 2015 kl. 22:11
Aure | |
---|---|
Basisdata | |
Kommunenummer | 1576 |
Fylke | Møre og Romsdal |
Kommunesenter | Aure |
Areal | 641.38 km² |
Areal land | 622.24 km² |
Areal vann | 19.14 km² |
Folketall | 3 381 (2023) |
Grunnlagt | 1837 |
Sammenslåing(er) | 1965: Deler av Valsøyfjord og Tustna innlemma 2006: resten av Tustna innlemma. |
Fradeling(er) | 1894: Valsøyfjord eigen kommune. 1975: Engdal og Rodal overført til Halsa. |
Målform | Nøytral |
Nettside | Nettside |
Imarsundbrua. |
Aure er ein av dei elleve kommunane på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Kommunen ligg nordaust på Nordmøre og grensar til Smøla over Edøyfjorden i nord, til Hitra over Trondheimsleia i nordaust, til Hemne over land i aust, til Halsa og Tingvoll over Vinjefjorden i sør, og til Kristiansund over Talgsjøen i vest. Saman med Smøla og Halsa utgjer kommunen distriktet Nordre Nordmøre. Regionsmessig sett ligg kommunen i brytningsområdet mellom Nordmøre, Fosen og Orkdalen. Bunadsskikken varierer mellom nordmørsbunad (særleg på Tustna) og aure/hemne-bunaden. Lokalavisene er Nordvestnytt (Smøla/Aure) og Søvesten (Aure/Hemne). Dei mest lesne regionalavisene er Tidens Krav (Kristiansund) og Adresseavisen (Trondheim). Imarsundet kystlag og Kystlaget Geitbåtens Venner held til i kommunen.
Det har vore fleire justeringar av kommunegrensene. Fram til 1964 var kjerneområdet av det som i dag utgjer Aure tre kommunar — Tustna, Aure og Stemshaug. Stemshaug vart ihopslegen med Aure i 1965; og samtidig vart vestsida av Ertvågsøya overført frå Tustna til Aure, og innersida av Ertvågsøya, som hittil hadde hørt til Valsøyfjord kommune, vart lagt til Aure. Engdal og Rodal sørom Vinjefjorden, som låg under Aure fram til 1974, vart overført til Halsa i 1975. Tustna vart ihopslegen med Aure kommune den 1. januar 2006.
Geografi
På Lesundøya ligg Ungdomshuset Strandtun, og øya hadde eigen skulekrins til 2009.
Kystkultur
Aure kommune ligg i skjeringspunktet mellom tre tradisjonsbåtområde:
Søfjordingen hadde sitt tyngdepunkt i Skålvikfjorden, rett innanfor Tustna mot slutten av 1800-talet, medan Området kring Aursundet var kjerneområdet for aurgjeldgeita. Lengst aust og utover mot Trondheimsleia var det vel så vanleg å bruke grisbåtar (åfjordsbåtar). Aurgjeldgeita vart etterkvart òg mykje prega av åfjordstradisjonen.
Til heimefiske og småærend vart òg småe, tverrskotta og flatbotna båtar som blir kalla kokser, bruka.
Næringsliv
Tjeldbergodden industrianlegg vart bygd av Statoil i 1990-åra. Før utbygginga vart det utført arkeologiske utgravingar, der ein gjorde funn frå Fosnakulturen frå yngre steinalder.
Nyhavn gassterminal tek imot gass frå Ormen Langefeltet.
Aursundbrua går over Aursundet, og bind saman øyene og fastlandet.
Sjå òg
- Aure gamle kommunehus
- Liste over sider om Aure kommune
- Minnesteinen ved Aure kyrkje
- Meieridrift i Aure kommune
Galleri
Litteratur
|