Bøverbru (tettsted): Forskjell mellom sideversjoner

I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli ''Breidal.'' Navnet virket helt fremmed for lokalbefolkningen, og kommunestyret protesterte. Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.<ref>St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1909&paid=1&wid=c&psid=DIVL131&pgid=c_0009&s=True Spørring på Stortingets hjemmeside], lastet ned bilde 214</ref> Bøverbru ble aldri Breidal.

Da skinnegangen var ferdig lagt og Bøverbru stasjon – og resten av Skreiabanen – kunne åpne høsten 1902, hadde jernbanen alt skapt aktivitet på stedet i flere år. Ved folketellingen i 1900 bodde det jernbanearbeidere i flere hus sentralt på Bøverbru: [[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)|Bøverby]] <ref>{{folketelling|bf01037092000379|Bøverby|1900|Vestre Toten}}</ref>, [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] <ref>{{folketelling|bf01037092000380|Furuly|1900|Vestre Toten}}</ref> og Åsjordenga.<ref>{{folketelling|bf01037092000386|Åsjordengen|1900|Vestre Toten}}</ref> Videre i retning Reinsvoll var det innlosjert 3 jernbanearbeidere fra Gudbrandsdalen på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)|Grønnerud]].<ref>{{folketelling|bf01037092000376|Grønnerud|1900|Vestre Toten}}</ref> Anleggsarbeiderne kom fra et stort område, og blant annet bodde det svenske arbeidere både på Bøverby og Åsjordenga.  

Det meste av den definerte tettsstedsbebyggelsen lå langs Gimlevegen. På kartskissen og i tabellen nedenfor er hver av de 20 husene identifisert med en bokstavreferanse.

|[[Broberget (Vestre Toten gnr. 88/6)|Broberget]]

|88/6

|(foran Børsvollvegen 20)

|1862

|[[Bøverby (Vestre Toten gnr. 82/2)|Bøverby]]

|82/2

|Børsvollvegen 25

|1902

|[[Bøvre (Vestre Toten gnr. 82/4)|Bøvre]]

|82/4

|Børsvollvegen 21

|1904

|[[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)|Nybø]]

|82/3

|Børsvollvegen 17

|1902

|[[Bøverbru stasjon (Vestre Toten gnr. 63/94)|Bøverbru stasjon]]

|63/94

|Børsvollvegen 1

|1901

|[[Nordberg (Vestre Toten gnr. 60/8)|Nordberg]]

|60/8

|Gimlevegen 1

|1909

|[[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)|Hjørnset]]

|63/5

|Gimlevegen 2

|1901

|[[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]]

|63/4

|Bøverbrugata 3

|1901

|[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)|Lien]]

|63/3

|Bøverbrugata 9

|[[Sandberg (Vestre Toten gnr. 63/7)|Sandberg]]

|63/7

|Gimlevegen 6

|[[Heimly (Vestre Toten gnr. 60/10)|Heimly]]

|60/10

|Gimlevegen 9

|1912

|[[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)|Gimle]]

|63/15

|Gimlevegen 10

|1910

|[[Haugen (Vestre Toten gnr. 63/9)|Haugen]]

|63/9

|Gimlevegen 17

|1904

|[[Sjukehuset på Bøverbru|Sjukehuset]]

|(del av gnr. 63/2)

|(mellom Gimlevegen 17 og 19)

|Aldri

|[[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)|Furulund]]

|63/10

|Gimlevegen 19

|1904

|[[Kjellberg (Vestre Toten gnr. 63/16)|Kjellberg]]

|63/16

|Engvegen 5

|1911

|[[Aaslie (Vestre Toten gnr. 63/11)|Aaslie]]

|63/11

|Gimlevegen 21

|1904

|[[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)|Gilje]]

|62/3

|Gimlevegen 26

|1907

Hvordan var livet i stasjonsbyen i 1920? Det var et par dagligvarebutikker og et bakeri på stedet. Bøverbru var senter for helse- og omsorgstjenestene i Vestre Toten, for der fantes aldershjemmet, distriktslege og distriktsjordmor. Kommunikasjonsmessig var Bøverbru fullt på høyden med større tettsteder, med jernbanestasjon, postkontor, telefonsentral og gjennomfartsveger både i nord-sør og øst-vest-retning. [[Bøverbru telefonsentral|Telefonsentralen]] lå der den holdt det gående helt til 1975, på [[Furuly (Vestre Toten gnr. 63/4)|Furuly]] i [[Bøverbrugata]] 3. Postkontoret lå på jernbanestasjonen det meste av tiden mellom 1906 og 1965, men  i 1920 var man inne i en periode (mellom 1918 og 1926) da Martin Hager – far til postbudet Kristian Hager – hadde postkontoret hjemme hos seg på [[Aaslie (Vestre Toten gnr. 63/11)|Aaslie]].

<gallery widths=850 heights=800>

Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.<ref>Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i ''Samhold-Velgeren 1.august 1996'' side 11. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19960801_136_175_1}}</ref> På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».<ref>[https://www.totenkjott.no/om-oss/ Hjemmesiden til Toten Kjøtt]</ref> Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss<ref>[https://www.raufossindustripark.no/nokkeltall Hjemmesiden til Raufoss industripark], besøkt juni 2022</ref>, vel 10 minutters kjøretur unna.