Balthazar Lange (1854–1937): Forskjell mellom sideversjoner
m (→Ettermæle) |
m (retter) |
||
(30 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Balthazar Lange nekrolog Aftenposten 1937.jpg|Faksimile fra ''[[Aftenposten]]'' 20. oktober 1937: utsnitt av nekrolog over Balthazar Lange.}} | ||
[[Balthazar Lange|Balthazar Conrad Lange]] | '''[[Balthazar Lange (1854–1937)|Balthazar Conrad Lange]]''' (født 25. mars 1854 i [[Asker]], død 19. september 1937 i [[Oslo]]) var arkitekt. Han tegnet en rekke jernbanestasjoner i starten av sin karriere, var deretter privatpraktiserende arkitekt, og var til slutt [[Byarkitekten i Oslo|stadsarkitekt i Kristiania]] i mer enn 20 år. Blant hans hovedverk som arkitekt regnes gjerne [[Uranienborg kirke]] (1886) og [[dragestil]]bygningen [[Holmenkollen Park hotell|Holmenkollen sanatorium]] (1894). | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Balthazar Lange var sønn av tollkasserer, oberstløytnant Christopher Andreas Lange (1808-1888) og Anne Birgithe Falsen (f. 1812), og ble gift i 1881 i Arendal med Elise (Lise) Kløcker (1857-1934). Han var dattersønn av [[Christian Magnus Falsen]] (1782-1830) og far til blant andre arkitekten [[Kristofer Lange]] ( 1886-1977). | Balthazar Lange var sønn av tollkasserer, oberstløytnant Christopher Andreas Lange (1808-1888) og Anne Birgithe Falsen (f. 1812), og ble gift i 1881 i [[Arendal]] med Elise (Lise) Kløcker (1857-1934). Han var dattersønn av [[Christian Magnus Falsen]] (1782-1830) og far til blant andre arkitekten [[Kristofer Lange]] (1886-1977). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Holmenkollen Park Hotel 2012.jpg |Holmenkollen Sanatorium (dagens [[Holmenkollen Park hotell]]) regnes blant Balthazar Langes hovedverk.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Balthazar Lange utdanning til arkitekt var, som vanlig i samtiden, en kombinasjon av skolegang og assistentarbeid hjemme, etterfulgt av høyere utdannelse i utlandet. Etter realskole i [[Arendal]] (1869), hadde han læretid hos arkitektene Nestor Thomassen i Arendal og [[Jacob Wilhelm Nordan]] i Christiania, og han gikk på Den kongelige tegneskole ([[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]). Deretter studerte han 1875-1877 ved Polytechnische Institut i Hannover i Tyskland, et vanlig studiested for datidens norske ingeniører og arkitekter. | Balthazar Lange utdanning til arkitekt var, som vanlig i samtiden, en kombinasjon av skolegang og assistentarbeid hjemme, etterfulgt av høyere utdannelse i utlandet. Etter realskole i [[Arendal]] (1869), hadde han læretid hos arkitektene Nestor Thomassen i Arendal og [[Jacob Wilhelm Nordan]] i Christiania, og han gikk på Den kongelige tegneskole ([[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]). Deretter studerte han 1875-1877 ved Polytechnische Institut i Hannover i Tyskland, et vanlig studiested for datidens norske ingeniører og arkitekter. | ||
Som nyutdannet ble Lange i 1878 ansatt ved [[NSB|Statsbanenes]] anleggskontor som ansvarlig arkitekt. Slik fikk han tidlig i karrieren en stor, selvstendig produksjon. Han tegnet en rekke jernbanestasjoner, noen som individuelle bygninger, andre som typetegninger, delvis basert på tilsvarende av arkitekt Peter Blix. | Som nyutdannet ble Lange i 1878 ansatt ved [[NSB|Statsbanenes]] anleggskontor som ansvarlig arkitekt. Slik fikk han tidlig i karrieren en stor, selvstendig produksjon. Han tegnet en rekke jernbanestasjoner, noen som individuelle bygninger, andre som typetegninger, delvis basert på tilsvarende av arkitekt Peter Blix. | ||
Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes [[Trondheim stasjon]] (1881), [[Larvik stasjon]] (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), Sandefjord stasjon (1881), Porsgrunn stasjon (1882), [[Kråkstad stasjon]] (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976). | Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes [[Trondheim stasjon]] (1881), [[Larvik stasjon]] (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), [[Sandefjord stasjon]] (1881), [[Porsgrunn stasjon]] (1882), [[Eidanger stasjon]] (1882), [[Ise stasjon]] (1882), [[Kråkstad stasjon]] (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976). | ||
Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854-1909)|Christian Julius Schou]], [[Uranienborg kirke]], som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888) og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag [[Holmenkollen Park hotell]]), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. | Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier [[Christian Julius Schou (1854-1909)|Christian Julius Schou]], [[Uranienborg kirke]], som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888) og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag [[Holmenkollen Park hotell]]), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]]. | ||
I 1898 ble Lange stadsarkitekt i Kristiania, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912) | I 1898 ble Lange [[Byarkitekten i Oslo|stadsarkitekt i Kristiania]], en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912), Rosenhoff skole (1914-1917) og Sagene brannstasjon (1914) skal han ha tegnet selv. Lange ble etterfulgt av [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] (1875–1945). | ||
Lange var også aktiv innen organisasjonslivet. Blant annet var han viseformann i Den norske Ingeniør- og Arkitektforening 1892-1906 og formann i Kristiania Arkitektforening 1908-1910. | Lange var også aktiv innen organisasjonslivet. Blant annet var han viseformann i Den norske Ingeniør- og Arkitektforening 1892-1906 og formann i Kristiania Arkitektforening 1908-1910. | ||
== Bosteder == | == Bosteder == | ||
Ved folketellingen for 1875 er Balthazar Lange oppført på Tyholmen i [[Arendal]] sammen med foreldrene og en søster, men med påskriften Freqventerer det poletecniske Institut i Hannover. Ved folketellingen for 1900 er han oppført som Stadtarkitekt for Kr. Komunen og Lærer ved den Kg. Kunst | Ved folketellingen for 1875 er Balthazar Lange oppført på Tyholmen i [[Arendal]] sammen med foreldrene og en søster, men med påskriften ''Freqventerer det poletecniske Institut i Hannover''. Ved folketellingen for 1900 er han oppført som ''Stadtarkitekt for Kr. Komunen og Lærer ved den Kg. Kunst Haandværksskole'' sammen med kona og fem barn i [[Observatoriegata (Oslo)|Observatoriegata]] 17. Ved folketellingen samme sted for 1910 er familien oppført i [[Bygdøy alle]] 58b. I adresseboka for Kristiania for 1916 er han oppført i [[Odins gate (Oslo)|Odins gate]] 3, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1936. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Balthazar Lange familiegravminne Oslo.jpg|Balthazar Lange er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | ||
Balthazar Lange ble bisatt fra Det gamle krematorium i Oslo (ved Vestre gravlund) 23 september 1937. I sin morgenutgave dagen etter omtalte Aftenposten sørgehøytideligheten, og refererte blant annet fra byarkitekt [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] minneord ved kisten (utdrag): | Balthazar Lange ble bisatt fra Det gamle krematorium i Oslo (ved Vestre gravlund) 23 september 1937. I sin morgenutgave dagen etter omtalte Aftenposten sørgehøytideligheten, og refererte blant annet fra [[Byarkitekten i Oslo|byarkitekt]] [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] minneord ved kisten (utdrag): | ||
{{sitat|Byarkitekt Aars trådte frem til katafalken med en krans fra medarbeidere og kolleger ved byarkitektens kontor. Lange | {{sitat|Byarkitekt Aars trådte frem til katafalken med en krans fra medarbeidere og kolleger ved byarkitektens kontor. Lange var den fødte arkitekt, uttalte han. ... Byarkitekten nevnte en rekke bygninger som vil bli stående som vakre monumenter over hans innsats. Han hørte til en generasjon som satte håndverket høit og voktet det mot utglidning. Han var imidlertid ikke bare en betydelig arkitekt, men også en fremragende administrator. Og den grunnvoll han la, var slik at byarkitektens kontor ennu i dag, 17 år efter hans fratreden, er organisert efter samme prinsipper.}} | ||
Balthazar Lange er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Stadsarkitekt'' er benyttet på gravminnet. | Balthazar Lange er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Stadsarkitekt'' er benyttet på gravminnet. | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg|[[Larvik stasjon]] (1881).{{byline|Morten Bakkeli}} | |||
Fil:Holmestrand stasjon 2013.jpg|Holmestrand stasjon (1881).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Gamle Tønsberg jernbanestasjon.jpg|Gamle Tønsberg stasjon.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Eidanger stasjon.png|Eidanger stasjon (1882). {{byline|Bjørn Lilløy/[[Norsk jernbanemuseum]]|1986–1988}} | |||
Fil:1470 Fra Kraakstad - no-nb digifoto 20150825 00169 bldsa PK24027.jpg|[[Kråkstad stasjon]] (1882), fotografert i 1922.{{byline|Carl Gustav Normann}} | |||
Fil:Uranienborg kirke Oslo 2014.jpg|Uranienborg kirke (1886).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Foss videregående skole Oslo 2014.jpg|[[Foss skole]] (1897-1900).{{byline|Stig Rune Pedersen|2014}} | |||
Fil:Sagene brannstasjon Oslo 2012.jpg|Sagene brannstasjon i Oslo (1914).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Rosenhof skole Oslo 2012.jpg|[[Rosenhof skole]] i Oslo (1914-1917).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 39: | Linje 52: | ||
*[https://nbl.snl.no/Balthazar_Lange Dag Myklebust om Balthazar Lange i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Balthazar_Lange Dag Myklebust om Balthazar Lange i Norsk biografisk leksikon] | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0252.html Hvem er Hvem 1930 om Lange] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0252.html Hvem er Hvem 1930 om Lange] | ||
* | *{{folketelling|pf01052189003736|Balthazar Conrad Lange|1875|Arendal prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01037045020139|Balthazar C. Lange|1900|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01036392076401|Balthazar Conrad Lange|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392076401|Balthazar Lange}} | |||
{{DEFAULTSORT:Lange,Balthazar}} | {{DEFAULTSORT:Lange,Balthazar}} | ||
Linje 47: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Arendal kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Arkitekter]] | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
Linje 52: | Linje 70: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1937]] | [[Kategori:Dødsfall i 1937]] | ||
[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | [[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 2. okt. 2023 kl. 06:49
Balthazar Conrad Lange (født 25. mars 1854 i Asker, død 19. september 1937 i Oslo) var arkitekt. Han tegnet en rekke jernbanestasjoner i starten av sin karriere, var deretter privatpraktiserende arkitekt, og var til slutt stadsarkitekt i Kristiania i mer enn 20 år. Blant hans hovedverk som arkitekt regnes gjerne Uranienborg kirke (1886) og dragestilbygningen Holmenkollen sanatorium (1894).
Familie
Balthazar Lange var sønn av tollkasserer, oberstløytnant Christopher Andreas Lange (1808-1888) og Anne Birgithe Falsen (f. 1812), og ble gift i 1881 i Arendal med Elise (Lise) Kløcker (1857-1934). Han var dattersønn av Christian Magnus Falsen (1782-1830) og far til blant andre arkitekten Kristofer Lange (1886-1977).
Liv og virke
Balthazar Lange utdanning til arkitekt var, som vanlig i samtiden, en kombinasjon av skolegang og assistentarbeid hjemme, etterfulgt av høyere utdannelse i utlandet. Etter realskole i Arendal (1869), hadde han læretid hos arkitektene Nestor Thomassen i Arendal og Jacob Wilhelm Nordan i Christiania, og han gikk på Den kongelige tegneskole (Statens håndverks- og kunstindustriskole). Deretter studerte han 1875-1877 ved Polytechnische Institut i Hannover i Tyskland, et vanlig studiested for datidens norske ingeniører og arkitekter.
Som nyutdannet ble Lange i 1878 ansatt ved Statsbanenes anleggskontor som ansvarlig arkitekt. Slik fikk han tidlig i karrieren en stor, selvstendig produksjon. Han tegnet en rekke jernbanestasjoner, noen som individuelle bygninger, andre som typetegninger, delvis basert på tilsvarende av arkitekt Peter Blix.
Lange var tilknyttet jernbanen til 1883. Blant hans jernbanestasjoner kan nevnes Trondheim stasjon (1881), Larvik stasjon (1881), Gamle Tønsberg stasjon (1881), Holmestrand stasjon (1881), Sandefjord stasjon (1881), Porsgrunn stasjon (1882), Eidanger stasjon (1882), Ise stasjon (1882), Kråkstad stasjon (1882) og Vossebanens stasjon i Bergen, (1882, tatt ut av bruk i 1913, revet i 1976).
Fra 1883 drev Lange privat praksis i Kristiania. Han sto i denne perioden blant annet bak villaen Lofthus i Aker i nygotisk sveitserstil, oppført 1885 for fabrikkeier Christian Julius Schou, Uranienborg kirke, som ble innviet i 1886, landstedet Bodomheimen ved Lustadvatnet i Øvre Ogndal (dragestil, 1888) og den betydelige dragestilbygningen Holmenkollen Sanatorium (i dag Holmenkollen Park hotell), som åpnet i 1894. Fra rundt 1880 underviste han også ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
I 1898 ble Lange stadsarkitekt i Kristiania, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1920. Dette var en periode mye stor kommunal byggevirksomhet, ikke minst innen skolesektoren. Lange ledet dette arbeidet, som gjerne ble utført av andre arkitekter, men enkelte bygg, som ny bygning for Bjølsen skole (1912), Rosenhoff skole (1914-1917) og Sagene brannstasjon (1914) skal han ha tegnet selv. Lange ble etterfulgt av Harald Aars (1875–1945).
Lange var også aktiv innen organisasjonslivet. Blant annet var han viseformann i Den norske Ingeniør- og Arkitektforening 1892-1906 og formann i Kristiania Arkitektforening 1908-1910.
Bosteder
Ved folketellingen for 1875 er Balthazar Lange oppført på Tyholmen i Arendal sammen med foreldrene og en søster, men med påskriften Freqventerer det poletecniske Institut i Hannover. Ved folketellingen for 1900 er han oppført som Stadtarkitekt for Kr. Komunen og Lærer ved den Kg. Kunst Haandværksskole sammen med kona og fem barn i Observatoriegata 17. Ved folketellingen samme sted for 1910 er familien oppført i Bygdøy alle 58b. I adresseboka for Kristiania for 1916 er han oppført i Odins gate 3, og den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1936.
Ettermæle
Balthazar Lange ble bisatt fra Det gamle krematorium i Oslo (ved Vestre gravlund) 23 september 1937. I sin morgenutgave dagen etter omtalte Aftenposten sørgehøytideligheten, og refererte blant annet fra byarkitekt Harald Aars minneord ved kisten (utdrag):
Byarkitekt Aars trådte frem til katafalken med en krans fra medarbeidere og kolleger ved byarkitektens kontor. Lange var den fødte arkitekt, uttalte han. ... Byarkitekten nevnte en rekke bygninger som vil bli stående som vakre monumenter over hans innsats. Han hørte til en generasjon som satte håndverket høit og voktet det mot utglidning. Han var imidlertid ikke bare en betydelig arkitekt, men også en fremragende administrator. Og den grunnvoll han la, var slik at byarkitektens kontor ennu i dag, 17 år efter hans fratreden, er organisert efter samme prinsipper. | ||
Balthazar Lange er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Stadsarkitekt er benyttet på gravminnet.
Galleri
- Larvik stasjon (1881).Foto: Morten Bakkeli
- Eidanger stasjon (1882).Foto: Bjørn Lilløy/Norsk jernbanemuseum (1986–1988).
- Kråkstad stasjon (1882), fotografert i 1922.Foto: Carl Gustav Normann
- Foss skole (1897-1900).Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
- Rosenhof skole i Oslo (1914-1917).Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1916
- Adressebok for Oslo 1936
- Aftenposten 20. september 1937: nekrolog over Balthazar Lange.
- Aftenposten 24. september 1937: omtale av Langes bisettelse dagen før.
- Dag Myklebust om Balthazar Lange i Norsk kunsterleksikon
- Dag Myklebust om Balthazar Lange i Norsk biografisk leksikon
- Hvem er Hvem 1930 om Lange
- Balthazar Conrad Lange i folketelling 1875 for Arendal prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Balthazar C. Lange i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Balthazar Conrad Lange i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.