Barbra Ring

Barbra Ring fotografert i 1920.

Foto: Ernest Rude/Oslo Museum.

Barbra Mathilde Ring (født 4. juli 1870 i Drammen, død 6. mai 1955) var forfatter og litteratur- og teateranmelder. Hun ble særlig kjent for sine barne- og ungpikebøker, men skrev også romaner for voksne.

Familie og oppvekst

Barbra Ring var datter av overrettsassessor Ole Ring (1842-1910) og Thora Augusta Ravn (1845-1906). Hun ble gift i 1890 med grosserer Thorvald August Kirsebom (1856-1911), ekteskapet oppløst i 1902, deretter, i 1917, med oberst, generalfelttøymester Ragnar Rosenquist (1867-1920). Hun var dattersønns datter av Hanna Winsnes (1789-1872), og mor til skuespilleren og instruktøren Gerda Ring (1891-1999), som var gift med skuespilleren og teatersjefen Halfdan Christensen (1873-1950).

Barbra hadde sine barndomsår i Drammen. Ved folketellingen i 1875 er familien bosatt på Mellem Bragernæs nr. 56. Det registrerte husholdet består da av foreldrene, Barbra, hennes bror Jens (f. 1873) og to tjenestepiker.

Liv og virke

Barbra Ring hadde middelskoleeksamen fra Frøken Falsens skole i Kristiania, men ingen annen formell utdannelse.

1902-1905 arbeidet hun som bibliotekar og arkivar på Norges Oplysningskontor for Næringsveiene. Hun var teater- og litteraturanmelder i Ørebladet 1906-14 og arbeidet deretter i forskjellige hovedstadsaviser, inntil hun fra 1929 ble fast teater- og litteraturanmelder i Nationen.

Barbra Ring debuterte i 1904 med ungdomsboka Babbens Dagbog, som ble en suksess, og siden fulgte en lang rekke barne- og ungpikebøker. Hun debuterte som forfatter for voksne i 1914 med den historiske romanen Jomfruen. Ring utga også tre erindringsbøker, og en samling familiebrev fra sin oldemor Hanna Winsnes, samt en biografi om henne.

Barbra Ring var styremedlem i Den norske Forfatterforening 1914-1921, en tid også nestleder. Hun var også et aktivt medlem av P.E.N.-klubben.

Bosteder

Ved folketellingen i 1900 er familen Th. og Barbra Kirsebom bosatt i sentrum av Kristiania med adresse Bankpladsen 1. Ved folketellingen 1910 er Barbra Ring (den gang fraskilt) og datteren Gerda registrert som bosatte på Grimelund i Aker herred. I 1929, samme år som hun ble fast anmelder i Nationen, er hun i adresseboka for Oslo og Aker oppført på Borgen i Vestre Aker. I adresseboka for 1950 er hun oppført på adressen Fredriksborgveien 37/39 på Bygdøy.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog i Aftenposten 7. mai 1955 av Haldan Hydle ble Barbra Ring beskrevet slik (utdrag):

Sitt temperamentsfulle sinn og sin utrolige vitalitet bevarte hun opp i sin høye alderdom. Alltid var hun levende med i det eller hint som hadde fanget hennes interesse; det ble livet, døgnet, dagens store og små spørsmål, som gjennom alle år ble hennes diktnings egentlige insperasjonskilde. Og med hennes virkelyst og skapertrang ble det i tidens løp til en bokrekke av ualminnelige dimensjoner. Det eiendommelige er at Barbra Ring opprinnelig ikke engang drømte om å skrive romaner. Hun var 34 år, da hennes første bok så dagens lys.

På Elverum finnes Barbra Rings veg, og på Jar i Bærum kommune finnes Barbra Rings vei (hun var sønnedatter av gårdbruker Jens Ring på Stabekk).

Barbra Ring er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin andre ektemann, Ragnar Rosenquist.

Kilder og referanser

• Adressebok for Oslo 1929
• Adressebok for Oslo 1950
• Aftenposten 7. mai 1955, nekrolog over Barbra Ring av Haldan Hydle.
• Jorun Hareide om Barbra Ring i Norsk biografisk leksikon
• Barbara Mathilde Ring i folketelling 1875 for Bregernes prestegjeld i Drammen kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Barbra Kirsebom i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Barbra Ring i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Om Barbra Rings vei i Bærum hos ableksikon.no

Eksterne lenker

• Barbra Ring i Historisk befolkningsregister.