323 359
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»
(satt inn bilde av fyret) |
m (Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|») |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Geografi== | ==Geografi== | ||
{{thumb|Bastøy fyr.jpeg|Bastøy fyr ligger på nordsiden av øya, med kort vei til offentlig badestrand og fantastisk utsikt mot Horten, Moss og innover Oslofjorden|Svend Aage Madsen|2002}} | {{thumb|Bastøy fyr.jpeg|[[Bastøy fyr]] ligger på nordsiden av øya, med kort vei til offentlig badestrand og fantastisk utsikt mot Horten, Moss og innover Oslofjorden|Svend Aage Madsen|2002}} | ||
{{thumb|Bastøybukta i oslofjorden.jpeg|Bastøybukta ligger på nordsiden av Bastøya. Flott langgrunn sandbukt som er veldig populær blant båtfolket i Horten. Det vanlige er å legge seg på svai litt ute i bukta og vasse i land, eller bare kose seg i båten. Mesteparten av Bastøya er avstengt og brukt som fengsel. Bastøybukta og Bastøykalven er åpen for fri ferdsel.|Svend Aage Madsen|2002}} | |||
Øya er omkring tre kilometer lang fra nord til sør og rundt 1,6 km bred fra øst til vest på det bredeste. Det er rundt 1200 dekar skog, 300 mål dyrka mark og et forsøksområde for granplanting på rundt 200 mål. Det er også flere strandområder. Arealet er totalt på omkring 2,25 kvadratkilometer. I nordenden stikker Bastøykalven ut som ei halvøy. Tidligere må den ha vært en holme, men landstigninga har ført til at man nå kan gå over til Kalven. | Øya er omkring tre kilometer lang fra nord til sør og rundt 1,6 km bred fra øst til vest på det bredeste. Det er rundt 1200 dekar skog, 300 mål dyrka mark og et forsøksområde for granplanting på rundt 200 mål. Det er også flere strandområder. Arealet er totalt på omkring 2,25 kvadratkilometer. I nordenden stikker Bastøykalven ut som ei halvøy. Tidligere må den ha vært en holme, men landstigninga har ført til at man nå kan gå over til Kalven. | ||
| Linje 60: | Linje 61: | ||
Da skolehjemmet ble nedlagt satt staten med en betydelig bygningsmasse å øya, og det var naturlig å opprette en annen institusjon der. Den 28. desember 1970 ble [[Bastøy vernehjem]] oppretta. Det skulle ta imot opptil 70 personer med rusproblemer. Det var egentlig en midlertidig ordning for å fylle behovet for vernehjem. Dette sammenfaller nemlig i tid med at arbeidshusene, som [[Opstad tvangsarbeidsanstalt]], ble omgjort til regulære fengsler. Dermed hadde man ikke noe sted å gjøre at de som ble tatt for [[løsgjengeri]]. Vernehjemmene skulle være et mer humant tilbud til disse. Det ble ikke gitt behandling for alkoholproblemene, men gjennom arbeid og frisk luft på et alkoholfritt område skulle man egentlig gjøre det samme som arbeidshusene. Noen stor effekt hadde det nok ikke; en betydelig del av klientellet var eldre og uføre som knapt kunne nyttiggjøre seg det som fantes av arbeidstilbud. | Da skolehjemmet ble nedlagt satt staten med en betydelig bygningsmasse å øya, og det var naturlig å opprette en annen institusjon der. Den 28. desember 1970 ble [[Bastøy vernehjem]] oppretta. Det skulle ta imot opptil 70 personer med rusproblemer. Det var egentlig en midlertidig ordning for å fylle behovet for vernehjem. Dette sammenfaller nemlig i tid med at arbeidshusene, som [[Opstad tvangsarbeidsanstalt]], ble omgjort til regulære fengsler. Dermed hadde man ikke noe sted å gjøre at de som ble tatt for [[løsgjengeri]]. Vernehjemmene skulle være et mer humant tilbud til disse. Det ble ikke gitt behandling for alkoholproblemene, men gjennom arbeid og frisk luft på et alkoholfritt område skulle man egentlig gjøre det samme som arbeidshusene. Noen stor effekt hadde det nok ikke; en betydelig del av klientellet var eldre og uføre som knapt kunne nyttiggjøre seg det som fantes av arbeidstilbud. | ||
Alkoholfritt var det heller ikke. Sikkerhetsnivået var lavt, og det var enkelt å få frakta over sterk drikke. I 1979 fant man også en liten hasjplantasje på øya; den nye typen | Alkoholfritt var det heller ikke. Sikkerhetsnivået var lavt, og det var enkelt å få frakta over sterk drikke. I 1979 fant man også en liten hasjplantasje på øya; den nye typen rusmiddelbrukere hadde meldt sin ankomst. Det ble meldt om skikkelige fester på øya, og det var en rekke presseoppslag om uheldige forhold. | ||
Det kom stadig tegn på at departementet tenkte på å legge ned hjemmet. Til tross for at tilbudet ikke var ideelt var det det eneste mange av beboerne hadde, og både ansatte og klienter kjempa for å beholde hjemmet. Det endte allikevel med nedleggelsesvedtak i 1982, og nedleggelse i 1983. Dette markerte slutten på de statlige vernehjemmene, og ansvaret ble overført til kommuner og fylker. | Det kom stadig tegn på at departementet tenkte på å legge ned hjemmet. Til tross for at tilbudet ikke var ideelt var det det eneste mange av beboerne hadde, og både ansatte og klienter kjempa for å beholde hjemmet. Det endte allikevel med nedleggelsesvedtak i 1982, og nedleggelse i 1983. Dette markerte slutten på de statlige vernehjemmene, og ansvaret ble overført til kommuner og fylker. | ||
| Linje 76: | Linje 77: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{ | * {{Kartverket|184574}}. | ||
* {{Bugge 2001}}. | * {{Bugge 2001}}. | ||
* {{kulturminne|174925}} | * {{kulturminne|174925}} | ||