323 328
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»
m (Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|») |
|||
| (16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Geografi== | ==Geografi== | ||
{{thumb|Bastøy fyr.jpeg|[[Bastøy fyr]] ligger på nordsiden av øya, med kort vei til offentlig badestrand og fantastisk utsikt mot Horten, Moss og innover Oslofjorden|Svend Aage Madsen|2002}} | |||
{{thumb|Bastøybukta i oslofjorden.jpeg|Bastøybukta ligger på nordsiden av Bastøya. Flott langgrunn sandbukt som er veldig populær blant båtfolket i Horten. Det vanlige er å legge seg på svai litt ute i bukta og vasse i land, eller bare kose seg i båten. Mesteparten av Bastøya er avstengt og brukt som fengsel. Bastøybukta og Bastøykalven er åpen for fri ferdsel.|Svend Aage Madsen|2002}} | |||
Øya er omkring tre kilometer lang fra nord til sør og rundt 1,6 km bred fra øst til vest på det bredeste. Det er rundt 1200 dekar skog, 300 mål dyrka mark og et forsøksområde for granplanting på rundt 200 mål. Det er også flere strandområder. Arealet er totalt på omkring 2,25 kvadratkilometer. I nordenden stikker Bastøykalven ut som ei halvøy. Tidligere må den ha vært en holme, men landstigninga har ført til at man nå kan gå over til Kalven. | Øya er omkring tre kilometer lang fra nord til sør og rundt 1,6 km bred fra øst til vest på det bredeste. Det er rundt 1200 dekar skog, 300 mål dyrka mark og et forsøksområde for granplanting på rundt 200 mål. Det er også flere strandområder. Arealet er totalt på omkring 2,25 kvadratkilometer. I nordenden stikker Bastøykalven ut som ei halvøy. Tidligere må den ha vært en holme, men landstigninga har ført til at man nå kan gå over til Kalven. | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
Vi vet lite om hva det faktisk var av aktivitet på øya i middelalderen, bortsett fra at verdien var så høy at det må ha vært gårdsdrift der på 1300-tallet. Det som det også er rimelig å anta er at det har vært en [[vete]] der. Øya ligger slik til at man har sikt over, oppover og nedover fjorden, og det var dermed svært godt egna som varslingssted for Borreområdet. Vestsida gir også god le for vind og vær, så nødhavn og kanskje en form for verft har det trolig også vært der. | Vi vet lite om hva det faktisk var av aktivitet på øya i middelalderen, bortsett fra at verdien var så høy at det må ha vært gårdsdrift der på 1300-tallet. Det som det også er rimelig å anta er at det har vært en [[vete]] der. Øya ligger slik til at man har sikt over, oppover og nedover fjorden, og det var dermed svært godt egna som varslingssted for Borreområdet. Vestsida gir også god le for vind og vær, så nødhavn og kanskje en form for verft har det trolig også vært der. | ||
Ved den nevnte handelen i 1572 fikk en [[Christoffer Bøsseskytte]] øya «kvitt og fri», mot å tjene som [[arkelimester]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] og som lensmann i Borre. Den første vi kjenner som tok øyas navn som sitt eget var [[Hans Bastø]], som nevnes som eier i 1592. [[Hannibal Sehested]] står som eier omkring 1650. I 1696 var justisråd Rosenkrantz eier, og han | Ved den nevnte handelen i 1572 fikk en [[Christoffer Bøsseskytte]] øya «kvitt og fri», mot å tjene som [[arkelimester]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]] og som lensmann i Borre. Den første vi kjenner som tok øyas navn som sitt eget var [[Hans Bastø]], som nevnes som eier i 1592. [[Hannibal Sehested]] står som eier omkring 1650. I 1696 var justisråd Rosenkrantz eier, og han solgte det året til [[Samuel Sørensen Bastø|Samuel Sørensen]] fra [[Tønsberg]]. I 1716 ble så staten eier igjen, og i 1744 ble øya overdratt til [[Vallø saltverk]]. De drev som nevnt over storstilt hogst for å skaffe ved til saltkoking. | ||
I 1836 ble øya fordelt mellom seks oppsittere, og i 1850 ble [[Olav Sørby]] fra Horten eier av hele øya. Han solgte noen år senere til kjøpmann [[C.B. Dobloug]] fra [[Oslo|Christiania]]. Neste eier var [[Gerhard G. Berg]], som i 1853 solgte til oppsitterne. I 1898 kjøpte så staten tilbake øya enda en gang. De enkelte brukene, med deres eiere og brukere, er det mest praktisk å omtale i egne artikler. Brukene som fantes i 1898 var: | I 1836 ble øya fordelt mellom seks oppsittere, og i 1850 ble [[Olav Sørby]] fra Horten eier av hele øya. Han solgte noen år senere til kjøpmann [[C.B. Dobloug]] fra [[Oslo|Christiania]]. Neste eier var [[Gerhard G. Berg]], som i 1853 solgte til oppsitterne. I 1898 kjøpte så staten tilbake øya enda en gang. De enkelte brukene, med deres eiere og brukere, er det mest praktisk å omtale i egne artikler. Brukene som fantes i 1898 var: | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
[[Bastøy fyr]], som forøvrig er gnr. 16/1, ble oppretta i 1840. Det er fortsatt i drift, men ble automatisert og avbemanna i 1986. Det er Bastøy fengsel som nå forvalter bygningene. | [[Bastøy fyr]], som forøvrig er gnr. 16/1, ble oppretta i 1840. Det er fortsatt i drift, men ble automatisert og avbemanna i 1986. Det er Bastøy fengsel som nå forvalter bygningene. | ||
Syv bygninger av bygningsmassen tilhørende fengselet, og som tidligere var en del av skolehjemmet ble fredet 18. november 2014. Ytterligere ti bygninger, tun- og parkområdet, samt veisystem og kaianlegg rundt på anlegget er vernet i verneklasse 2. I tillegg til vernet av kulturminnene er Bastøy omfattet av [[landskapsvern]] etter naturmangfoldsloven. | |||
===Skolehjemmet=== | ===Skolehjemmet=== | ||
{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00052 NB NS 000168D.jpg|Bygningene mens det var skolehjem|[[Narve Skarpmoen]]}} | {{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00052 NB NS 000168D.jpg|Bygningene mens det var skolehjem|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto | {{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00051 NB NS 000168C.jpg|Fra sovesalen. Hver sovesal skulle ha plass til 30 gutter.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
{{utdypende artikkel|Bastøy skolehjem}} | {{utdypende artikkel|Bastøy skolehjem}} | ||
| Linje 50: | Linje 53: | ||
I 1951 kom ''lov om spesialskoler'', og Bastøy ble da definert som en spesialskole. Navnet Bastøy var, i likhet med [[Toftes Gave]], sterkt belasta. Det var noe foreldre brukte til å skremme barna med, og dersom det ble kjent at noen var «Bastøygutt» hadde de et stempel de aldri kunne bli kvitt. Man endre derfor navn til Foldin offentlige skole. Foldin er et eldre navn på Oslofjorden. | I 1951 kom ''lov om spesialskoler'', og Bastøy ble da definert som en spesialskole. Navnet Bastøy var, i likhet med [[Toftes Gave]], sterkt belasta. Det var noe foreldre brukte til å skremme barna med, og dersom det ble kjent at noen var «Bastøygutt» hadde de et stempel de aldri kunne bli kvitt. Man endre derfor navn til Foldin offentlige skole. Foldin er et eldre navn på Oslofjorden. | ||
Skolehjemmet fortsatte | Skolehjemmet fortsatte, etter hvert som «spesialskole» og «verneskole» helt til 1. oktober 1970. | ||
===Vernehjemmet=== | ===Vernehjemmet=== | ||
| Linje 58: | Linje 61: | ||
Da skolehjemmet ble nedlagt satt staten med en betydelig bygningsmasse å øya, og det var naturlig å opprette en annen institusjon der. Den 28. desember 1970 ble [[Bastøy vernehjem]] oppretta. Det skulle ta imot opptil 70 personer med rusproblemer. Det var egentlig en midlertidig ordning for å fylle behovet for vernehjem. Dette sammenfaller nemlig i tid med at arbeidshusene, som [[Opstad tvangsarbeidsanstalt]], ble omgjort til regulære fengsler. Dermed hadde man ikke noe sted å gjøre at de som ble tatt for [[løsgjengeri]]. Vernehjemmene skulle være et mer humant tilbud til disse. Det ble ikke gitt behandling for alkoholproblemene, men gjennom arbeid og frisk luft på et alkoholfritt område skulle man egentlig gjøre det samme som arbeidshusene. Noen stor effekt hadde det nok ikke; en betydelig del av klientellet var eldre og uføre som knapt kunne nyttiggjøre seg det som fantes av arbeidstilbud. | Da skolehjemmet ble nedlagt satt staten med en betydelig bygningsmasse å øya, og det var naturlig å opprette en annen institusjon der. Den 28. desember 1970 ble [[Bastøy vernehjem]] oppretta. Det skulle ta imot opptil 70 personer med rusproblemer. Det var egentlig en midlertidig ordning for å fylle behovet for vernehjem. Dette sammenfaller nemlig i tid med at arbeidshusene, som [[Opstad tvangsarbeidsanstalt]], ble omgjort til regulære fengsler. Dermed hadde man ikke noe sted å gjøre at de som ble tatt for [[løsgjengeri]]. Vernehjemmene skulle være et mer humant tilbud til disse. Det ble ikke gitt behandling for alkoholproblemene, men gjennom arbeid og frisk luft på et alkoholfritt område skulle man egentlig gjøre det samme som arbeidshusene. Noen stor effekt hadde det nok ikke; en betydelig del av klientellet var eldre og uføre som knapt kunne nyttiggjøre seg det som fantes av arbeidstilbud. | ||
Alkoholfritt var det heller ikke. Sikkerhetsnivået var lavt, og det var enkelt å få frakta over sterk drikke. I 1979 fant man også en liten hasjplantasje på øya; den nye typen | Alkoholfritt var det heller ikke. Sikkerhetsnivået var lavt, og det var enkelt å få frakta over sterk drikke. I 1979 fant man også en liten hasjplantasje på øya; den nye typen rusmiddelbrukere hadde meldt sin ankomst. Det ble meldt om skikkelige fester på øya, og det var en rekke presseoppslag om uheldige forhold. | ||
Det kom stadig tegn på at departementet tenkte på å legge ned hjemmet. Til tross for at tilbudet ikke var ideelt var det det eneste mange av beboerne hadde, og både ansatte og klienter kjempa for å beholde hjemmet. Det endte allikevel med nedleggelsesvedtak i 1982, og nedleggelse i 1983. Dette markerte slutten på de statlige vernehjemmene, og ansvaret ble overført til kommuner og fylker. | Det kom stadig tegn på at departementet tenkte på å legge ned hjemmet. Til tross for at tilbudet ikke var ideelt var det det eneste mange av beboerne hadde, og både ansatte og klienter kjempa for å beholde hjemmet. Det endte allikevel med nedleggelsesvedtak i 1982, og nedleggelse i 1983. Dette markerte slutten på de statlige vernehjemmene, og ansvaret ble overført til kommuner og fylker. | ||
===Fengselet=== | ===Fengselet=== | ||
{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160119 00038 NB NS 000168X.jpg|[[Administrasjonsbygget (Bastøy)|Administrasjonsbygget]]. Bygningen er idag administrasjonbygg og matsal for fengselet.|[[Narve Skarpmoen]]}} | |||
{{utdypende artikkel|Bastøy fengsel}} | {{utdypende artikkel|Bastøy fengsel}} | ||
| Linje 69: | Linje 72: | ||
Den 13. juni 1984 kom den første fangen til Bastøy. Anstalten hadde status som midlertidig kretsfengsel, og var underlagt Oslo kretsfengsel. Den hadde plass til 120 soningsdømte; senere ble dette redusert til 105. I 1988 ble Bastøy et landsfengsel, med selvstendig ledelse og mulighet for å ta imot fanger fra hele landet. | Den 13. juni 1984 kom den første fangen til Bastøy. Anstalten hadde status som midlertidig kretsfengsel, og var underlagt Oslo kretsfengsel. Den hadde plass til 120 soningsdømte; senere ble dette redusert til 105. I 1988 ble Bastøy et landsfengsel, med selvstendig ledelse og mulighet for å ta imot fanger fra hele landet. | ||
Det er bygd en rekke mindre hus på øya, noen av dem i vernehjemstida og andre etter at fengselet åpna. Som hovedregel bor fangene den første tida på et av de gamle internatene. Når de har akklimatisert seg får de så anledning til å flytte ut på et av de mindre husene, der det bor fra fire til åtte personer – det er også et par hus med to beboere og «Onkel Toms hytte» med bare én. Bastøy fengsel har fått internasjonal oppmerksomhet, som et av verdens mest åpne fengsler. | Det er bygd en rekke mindre hus på øya, noen av dem i vernehjemstida og andre etter at fengselet åpna. Som hovedregel bor fangene den første tida på et av de gamle internatene. Når de har akklimatisert seg får de så anledning til å flytte ut på et av de mindre husene, der det bor fra fire til åtte personer – det er også et par hus med to beboere og «Onkel Toms hytte» med bare én. Bastøy fengsel har fått internasjonal oppmerksomhet, som et av verdens mest åpne fengsler. | ||
| Linje 76: | Linje 77: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{ | * {{Kartverket|184574}}. | ||
* {{Bugge 2001}}. | * {{Bugge 2001}}. | ||
* {{kulturminne|174925}} | |||
[[Kategori:Bastøy| ]] | [[Kategori:Bastøy| ]] | ||
[[Kategori:Øyer]] | [[Kategori:Øyer]] | ||
[[Kategori:Oslofjorden]] | [[Kategori:Oslofjorden]] | ||
[[Kategori:Landskapsvern]] | |||
[[Kategori:Horten kommune]] | [[Kategori:Horten kommune]] | ||
{{artikkelkoord|59.3799624|N|10.5288456|Ø}}{{bm}} | {{artikkelkoord|59.3799624|N|10.5288456|Ø}}{{bm}} | ||