Bastøy: Forskjell mellom sideversjoner

==Geografi==

Øya er omkring tre kilometer lang fra nord til sør og rundt 1,6 km bred fra øst til vest på det bredeste. Det er rundt 1200 dekar skog, 300 mål dyrka mark og et forsøksområde for granplanting på rundt 200 mål. Det er også flere strandområder. Arealet er totalt på omkring 2,25 kvadratkilometer. I nordenden stikker Bastøykalven ut som ei halvøy. Tidligere må den ha vært en holme, men landstigninga har ført til at man nå kan gå over til Kalven.

Vi vet lite om hva det faktisk var av aktivitet på øya i middelalderen, bortsett fra at verdien var så høy at det må ha vært gårdsdrift der på 1300-tallet. Det som det også er rimelig å anta er at det har vært en [[vete]] der. Øya ligger slik til at man har sikt over, oppover og nedover fjorden, og det var dermed svært godt egna som varslingssted for Borreområdet. Vestsida gir også god le for vind og vær, så nødhavn og kanskje en form for verft har det trolig også vært der.

I 1836 ble øya fordelt mellom seks oppsittere, og i 1850 ble [[Olav Sørby]] fra Horten eier av hele øya. Han solgte noen år senere til kjøpmann [[C.B. Dobloug]] fra [[Oslo|Christiania]]. Neste eier var [[Gerhard G. Berg]], som i 1853 solgte til oppsitterne. I 1898 kjøpte så staten tilbake øya enda en gang. De enkelte brukene, med deres eiere og brukere, er det mest praktisk å omtale i egne artikler. Brukene som fantes i 1898 var:

[[Bastøy fyr]], som forøvrig er gnr. 16/1, ble oppretta i 1840. Det er fortsatt i drift, men ble automatisert og avbemanna i 1986. Det er Bastøy fengsel som nå forvalter bygningene.

===Skolehjemmet===

{{thumb|Bastø skolehjem - no-nb digifoto 20160122 00052 NB NS 000168D.jpg|Bygningene mens det var skolehjem|[[Narve Skarpmoen]]}}

{{utdypende artikkel|Bastøy skolehjem}}

I 1951 kom ''lov om spesialskoler'', og Bastøy ble da definert som en spesialskole. Navnet Bastøy var, i likhet med [[Toftes Gave]], sterkt belasta. Det var noe foreldre brukte til å skremme barna med, og dersom det ble kjent at noen var «Bastøygutt» hadde de et stempel de aldri kunne bli kvitt. Man endre derfor navn til Foldin offentlige skole. Foldin er et eldre navn på Oslofjorden.  

===Vernehjemmet===

Da skolehjemmet ble nedlagt satt staten med en betydelig bygningsmasse å øya, og det var naturlig å opprette en annen institusjon der. Den 28. desember 1970 ble [[Bastøy vernehjem]] oppretta. Det skulle ta imot opptil 70 personer med rusproblemer. Det var egentlig en midlertidig ordning for å fylle behovet for vernehjem. Dette sammenfaller nemlig i tid med at arbeidshusene, som [[Opstad tvangsarbeidsanstalt]], ble omgjort til regulære fengsler. Dermed hadde man ikke noe sted å gjøre at de som ble tatt for [[løsgjengeri]]. Vernehjemmene skulle være et mer humant tilbud til disse. Det ble ikke gitt behandling for alkoholproblemene, men gjennom arbeid og frisk luft på et alkoholfritt område skulle man egentlig gjøre det samme som arbeidshusene. Noen stor effekt hadde det nok ikke; en betydelig del av klientellet var eldre og uføre som knapt kunne nyttiggjøre seg det som fantes av arbeidstilbud.

Det kom stadig tegn på at departementet tenkte på å legge ned hjemmet. Til tross for at tilbudet ikke var ideelt var det det eneste mange av beboerne hadde, og både ansatte og klienter kjempa for å beholde hjemmet. Det endte allikevel med nedleggelsesvedtak i 1982, og nedleggelse i 1983. Dette markerte slutten på de statlige vernehjemmene, og ansvaret ble overført til kommuner og fylker.

===Fengselet===

{{utdypende artikkel|Bastøy fengsel}}

==Litteratur og kilder==

* {{Bugge 2001}}.

* {{kulturminne|174925}}

[[Kategori:Øyer]]

[[Kategori:Oslofjorden]]

[[Kategori:Horten kommune]]

{{artikkelkoord|59.3799624|N|10.5288456|Ø}}{{bm}}