Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) feiret i 1999 sitt 100 års jubileum, men i 2003 ble den offer for omorganisering i Forsvaret og nedlagt.
Skolen ble opprettet under navnet Tromsø Stifts Underofficersskole. Stedsvalget ble Harstad etter sterk konkurranse med Bodø, Mosjøen, Narvik, Vadsø og særlig Tromsø. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by, og skolen fikk allerede i 1903 over 100 elever. Dette krevde hus, som jo var mangelvare fra før på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Da redaktør Klinge i Harstad Tidende døde i 1904, leide Forsvaret hans hus i Harstadgården. Gaardekaserna (senere Bakkeligården) og 6. divisjons kaserne i Storgata tas i bruk. Til og med Indremisjonens hus, Bethel ble brukt til gymnastikk før egen gymsal sto ferdig i 1904.
Det ble derfor satt i gang stor byggeaktivitet, og sommeren 1900 stod skolens eget bygg ferdig. (Denne bygningen brant ned i 1970.) I 1904 bygde man gymsalen for skolen, og den står der den dag i dag.
Krigen 1940 satte en stopper for skolen, og den kom ikke i gang igjen før i 1951. Forlegningen og forpleiningen ble da lagt til Ila Leir, der det fra før var en tysk brakkeleir fra krigens dager. Her holdt skolen hus til 1987 da den fikk eget, moderne bygg på Trondenes.
For å komme inn på befalsskolen krevdes minimum realskole. Denne utdannelsen hadde skolen tidligere gitt gjennom Forskolen, som i realiteten var en realskole i militær regi, men sivilfaglig underlagt Harstad Gymnas. Også denne delen av skolen ble tatt opp igjen i 1951. I starten var forskoleelevene forlagt på Ila, men etter hvertble de flyttet til Åsegarden leir. Forskolen hadde i 1972 utspilt sin rolle og ble nedlagt.
Bakgrunnen for opprettelsen av befalsskole i Nord-Norge lå i den nye hærordningen av 1887, som var så offensiv at den krevde store midler og langt mer personell på landsbasis enn det var ressurser til. Inntil da var det ikke alminnelig verneplikt i de tre nordligste fylkene. Etter en politisk prosess sanksjonerte Kong Oscar II den 28. juni 1897 en «Odelsthingsproposition» som medførte at daværende Tromsø Stift ikke lenger var fritatt for militær verne- og tjenesteplikt.
Distriktskommandostaben var på plass i Harstad i løpet av oktober 1897, og i desember samme år ble det bestemt å opprette åtte kompanikadrer; fire i Nordland (Vefsn, Ranen, Salten og Lofoten), to i Troms (Bardu og Tromsø) og to i Finnmark (Alten og Varanger). Det ble opprettet ekserserplasserer, og i løpet av noen hektiske måneder i 1898 var befal på plass og utskrivning samt innkalling av personell iverksatt.
Hver av de fem brigadene i Sør-Norge hadde sin underoffisersskole og sin avansementskrets. Hvis Nord-Norge skulle makte sine oppgaver, trengte Tromsø Stifts distriktskommando en større tilgang på befal enn de som etter utdanning var villig til å tjenestegjøre i Nord-Norge fra de andre underoffisersskolene.
Etter hvert som utskrivningen av rekrutter kom i gang for fullt, var befolkningsgrunnlaget godt nok til økte oppsetninger. Til det trengte landsdelen et bofast befalskorps, og opprettelse av underoffisersskolen høsten 1899 bidro til dette. Da første kull fra skolen ble uteksaminert i 1902, økte oppsetningene fra åtte kretskompanier til to bataljoner; én i Bodø og én i Tromsø (Tromsø bataljon ble i 1902 flyttet til Setermoen).
- Tromsø Stifts Underofficersskole (1899–1911)
- 6. Brigades Underofficersskole (1911–1916)
- 6. Divisjons Underofficersskole (1916–1930)
- 6. Divisjons skole (1930–1940)
- Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (1951–2003)
- Skolen nedlagt i 2003
Kilder
- Artikkel fra wikipedia på bokmål og riksmål
- BSIN - Befalsskolen for Infanteriet i Nord- Norge. ISBN 82-995076-1-8