Beleiringen av Halden 1660: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Tønne Huitfeldt minnesmerke Halden.JPG|På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660.|Stig Rune Pedersen|2013}}
<onlyinclude>{{thumb|Tønne Huitfeldt minnesmerke Halden.JPG|På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660.|Stig Rune Pedersen|2013}}</onlyinclude>
'''[[Beleiringen av Halden 1660]]''' var det siste forsøket på å ta Halden under [[Bjelkefeiden]]. Hendelsene fant sted i og ved [[Halden]] i januar og februar [[1660]]. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. [[Harald Stake]] og [[Gustav Horn]] var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[beleiring|beleiret]] festningen i stedet.</onlyinclude>  
{{thumb|Utsikt fra Roland skanse Halden 2023.jpg|Utsikt fra Roland skanse over Halden. Minnebautaen har inskripsjonen ''Roland-skansen. Stærkt beskudt 16de og 22de februar 1660''.|Stig Rune Pedersen (2023)}}
<onlyinclude>'''[[Beleiringen av Halden 1660]]''' var det siste forsøket på å ta Halden under [[Bjelkefeiden]]. Hendelsene fant sted i og ved [[Halden]] i januar og februar [[1660]]. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk [[Lars Kagg]]. [[Harald Stake]] og [[Gustav Horn]] var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men [[beleiring|beleiret]] festningen i stedet.</onlyinclude>  


<onlyinclude>Beleiringen skulle vare i seks uker, med [[Tønne Huitfeldt]] som kommandant på [[Creetzensten]].</onlyinclude> Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Normand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. De norske soldatene på [[Risumberget]] og Pas på måtte trekke seg tilbake. Deretter ble [[Rolandskansen]] tatt. Først ved [[Braadlandskansen]] stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta [[skanse]]n. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp.  
<onlyinclude>Beleiringen skulle vare i seks uker, med [[Tønne Huitfeldt]] som kommandant på [[Creetzensten]].</onlyinclude> Blant offiserene var [[Christian Holberg]] ([[Ludvig Holberg]]s far) og [[Peder Olsen Normand]]. Det innledende angrepet mot utenverkene kom [[14. januar]]. Kagg rettet flere mindre angrep mot utenverkene. De norske soldatene på [[Risumberget]] og Pas på måtte trekke seg tilbake. Deretter ble [[Rolandskansen]] tatt. Først ved [[Braadlandskansen]] stanset den svenske fremrykkingen. Hele fem stormangrep ble slått tilbake. Under det sjette gikk det galt på norsk side. En soldat antente ved et uhell et kruttfat, og i forvirringen som oppstod grep svenskene sjansen og klarte å ta [[skanse]]n. Svenskene hadde dog kommet i en utsatt posisjon, med kanonene på Creetzensten rettet mot seg. Det ble raskt klart for svenskene at hovedfestningen måtte inntas. To kanoner ble kjørt frem og bestrøk høyden, med blokkhuset som hovedmål. Så fulgte en svensk storm, og det ble hard nærkamp.  
Linje 14: Linje 15:
I mellomtiden hadde Bjelke, som befant seg utenfor svenskenes ring, samlet tropper i [[Borge (Østfold)|Borge]]. Kagg gikk nordover med 3300 mann for å angripe de norske styrkene, bestående av 1100 fotsoldater, 400 ryttere og 1800 væpnede bønder, ved [[Borge kirke (Østfold)|Borge kirke]]. Dette lyktes han ikke med, og han måtte vende tilbake til Halden for å fortsette beleiringen. Mens han var borte hadde nordmennene grepet sjansen, og svenskene var presset tilbake til [[Idd kirke]]. Deres lagre av ammunisjon og proviant var sårt tiltrengte tilskudd til de slunkne norske lagrene.  
I mellomtiden hadde Bjelke, som befant seg utenfor svenskenes ring, samlet tropper i [[Borge (Østfold)|Borge]]. Kagg gikk nordover med 3300 mann for å angripe de norske styrkene, bestående av 1100 fotsoldater, 400 ryttere og 1800 væpnede bønder, ved [[Borge kirke (Østfold)|Borge kirke]]. Dette lyktes han ikke med, og han måtte vende tilbake til Halden for å fortsette beleiringen. Mens han var borte hadde nordmennene grepet sjansen, og svenskene var presset tilbake til [[Idd kirke]]. Deres lagre av ammunisjon og proviant var sårt tiltrengte tilskudd til de slunkne norske lagrene.  


Etter å ha konstatert at festningen virket uinntagelig fra nord forsøkte Kagg fra sør og øst. Kanoner ble plassert på Risumberget og stedet hvor [[Gyldenløve (Fredriksten)|Gyldenløve]] nå står. Den [[13. februar]] angrep svenskene, ledet av Gustav Horn. Det ble skutt bresjer i kampesteinsmurene på Roland- og Braadlandskansene, og svenskene må ha trodd at de kunne komme gjennom. Men nordmennene hadde reist en palisade innenfor de svake murene, og denne klarte de ikke å slå seg gjennom. Det ble avfyrt mer enn hundre skudd mot Rolandskansen, men de hadde liten virkning på skansens forsvarsevne. Samtidig skjøt mannskapene på Creetzensten ned mot de svenske stillingene, og de gjorde langt mer skade på de åpne kanonbatteriene. Horn måtte ty til store mengder brennevin, og da soldatene hadde drukket seg til mot stormet 800 mann i tre kolonner skansene. De ble raskt avvist, forsøkte igjen, og ble slått tilbake igjen. Rundt 150 svensker falt i angrepene, et betydelig tapstall.  
Etter å ha konstatert at festningen virket uinntagelig fra nord forsøkte Kagg fra sør og øst. Kanoner ble plassert på Risumberget og stedet hvor [[Gyldenløve fort|Gyldenløve]] nå står. Den [[13. februar]] angrep svenskene, ledet av Gustav Horn. Det ble skutt bresjer i kampesteinsmurene på Roland- og Braadlandskansene, og svenskene må ha trodd at de kunne komme gjennom. Men nordmennene hadde reist en palisade innenfor de svake murene, og denne klarte de ikke å slå seg gjennom. Det ble avfyrt mer enn hundre skudd mot Rolandskansen, men de hadde liten virkning på skansens forsvarsevne. Samtidig skjøt mannskapene på Creetzensten ned mot de svenske stillingene, og de gjorde langt mer skade på de åpne kanonbatteriene. Horn måtte ty til store mengder brennevin, og da soldatene hadde drukket seg til mot stormet 800 mann i tre kolonner skansene. De ble raskt avvist, forsøkte igjen, og ble slått tilbake igjen. Rundt 150 svensker falt i angrepene, et betydelig tapstall.  


Kagg forsøkte seg igjen med å kreve overgivelse, og regnet med at matmangelen kunne være avgjørende. Peder Olsen Nordmand sendte sitt svar i form av en kurv med stekte fugler, hare, kalv, brød, Rhinskvin, fransk brennevin og tobakk. Neste dag kom svenske forsterkninger, tusen mann under Lorentz Creutz. Kagg klarte å erobre Store Brandberg, en høyde mellom stedene hvor man nå finner [[Dronningens bastion (Fredriksten)|Dronningens bastion]] og [[Prins Christians bastion (Fredriksten)|Prins Christians bastion]]. På morgenen [[17. februar]] begynte et kraftig bombardement av festningen. Men planene falt sammen etter kort tid, da bøndene fra Dalarna nektet å være med på stormangrepet. Artilleriilden fortsatte et par dager, inntil Kagg igjen forsøkte å få nordmennene til å kapitulere. Han prøvde denne gangen med en krigslist, en falsk opplysning om at Bjelke og hans styrker hadde blitt drevet tilbake. Igjen ble kravet avvist.  
Kagg forsøkte seg igjen med å kreve overgivelse, og regnet med at matmangelen kunne være avgjørende. Peder Olsen Nordmand sendte sitt svar i form av en kurv med stekte fugler, hare, kalv, brød, Rhinskvin, fransk brennevin og tobakk. Neste dag kom svenske forsterkninger, tusen mann under Lorentz Creutz. Kagg klarte å erobre Store Brandberg, en høyde mellom stedene hvor man nå finner [[Dronningens bastion (Fredriksten)|Dronningens bastion]] og [[Prins Christians bastion (Fredriksten)|Prins Christians bastion]]. På morgenen [[17. februar]] begynte et kraftig bombardement av festningen. Men planene falt sammen etter kort tid, da bøndene fra Dalarna nektet å være med på stormangrepet. Artilleriilden fortsatte et par dager, inntil Kagg igjen forsøkte å få nordmennene til å kapitulere. Han prøvde denne gangen med en krigslist, en falsk opplysning om at Bjelke og hans styrker hadde blitt drevet tilbake. Igjen ble kravet avvist.  
Linje 32: Linje 33:
[[Kategori:Slag]]
[[Kategori:Slag]]
[[Kategori:1660]]
[[Kategori:1660]]
 
{{bm}}{{artikkelkoord|59.1194778|N|11.3968|Ø}}
{{F1}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 248

redigeringer