Bendik Taraldlien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(kategorisplitting)
Linje 30: Linje 30:


[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere fra Telemark]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Personer fra Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1863]]
[[Kategori:Fødsler i 1863]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]

Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 10:46

Bendik Taraldlien (Fotograf: Ukjent)

Bendik Kjetilson Taraldlien (1863-1951), fødd i Fyresdal og død same stad, var gardbrukar, skogbrukar, sogeskrivar og fotograf. Garden er Taraldlien Gnr. 45 og foreldra var Kjetil Bendikson Taraldlien (1834-1900) og Ingebjørg Gunleiksdotter Slystøyl (1832-1901).

Mykje av æra for at Fyresdal tidleg var i forkant av utviklinga innan skogbruket kan tilskrivast han. Han fekk utdanning ved «Den høiere landbruksskole i Aas» og var lærar på landbruksskulen på Søve i Telemark til han tok over farsgarden i 1897.

Taraldlien (Foto: Bendik Taraldlien)

Med omsyn til skogbruk vart han formann for Bratsberg Amts Skogselskap (seinare Telemark Skogselskap) då dette vart stifta 9. mars 1900. Han var og formann i eit lokalt skogeigarlag som då heitte Fyri Skogeigarlag, og hadde slik stor påverknadskraft i skogspørsmål. Han reiste mykje rundt for å fremje skogsaka og i 1916 skreiv han ein artikkel «Privatskogen av B. Taraldlien». Han var medlem i heradstyret i Fyresdal i 25 år og formann i forstandarskapet i Fyresdal sparebank i 43 år. Han var sterkt samfunnsengasjert og skreiv ei rekke artiklar og bøker.

På eit årsmøte i «Fyresdals Vel» 9. mars 1909 vart det etter framlegg frå han sett ned ei nemnd som skulle ta opp arbeidet med å få til eit bygdemuseum for Fyresdal. Dette var oppstarten til Fyresdal Bygdemuseum.

Han var tidleg ute med å skrive ei bygdebok. Fyrst kom

Fyresdal. Med bilæte. Fyrste utgåve 1910. Alb. Cammermeyers forlag. Kristiania.

Og så eit vidare arbeid:

Fyresdal. Andre utgåva 1949. Alb. Cammermeyers forlag. Oslo.

Han skreiv:

  • Telemark: Gamal og ny tid. 1930
  • Livs-lagnad. 1926
  • Fraa gard og heid. Skildring fraa Telemark. 1924

Som fotograf var han sers aktiv og tok ei rekkje fotografi av stader, bygningar og ikkje minst av situasjonar i det daglege folkelivet i Fyresdal. Glasplatesamlinga er i 2011 trygt oppbevara på Telemark Museum og vert vonleg etter kvart tilgjengeleg på Digitalt Museum.

Kjelder

  • Marvik, Steinar: Fyresdal. Gards- og ættesoge. Fyresdal kommune 1992
  • Veum, Lars: Fyresdal Bygdemuseum gjennom 100 år. Fyresdal Bygdemuseum 2009
  • Veum, Lars: Eit hundreår med skogbruk i Fyresdal. Fyresdal skogeigarlag 1911-2011