Bentse Brug: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 11: Linje 11:


Nok en gang var Bentse Brug først ute i Norge. Denne gangen gjaldt det bruk av tremasse i papirproduksjonen og bruket utviklet i [[1858]] sitt eget maskineri for tresliping. Riktignok var produksjonen beskjeden og sliperiet varte bare i fem år. I [[1865]] bygde [[Jørgen Henrik Meinich]] et tresliperi i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] lenger opp i Akerselva. Dette var i drift til [[1890]] og leverte hvert år 300 tonn tremasse til Bentse Brug. Bruket fikk også tremasse fra [[Østfold]] og [[Telemark]]. Fabrikken utvidet med flere papirmaskiner, en i [[1858]] og en annen i [[1870]]. Sistnevnte var den første papirmaskinen produsert i Norge og den var laget av nabobedriften [[Myrens verksted]]. I [[1875]] fikk Bentse Brug sin fjerde papirmaskin. Fra [[1880-årene]] produserte fabrikken kun avispapir.
Nok en gang var Bentse Brug først ute i Norge. Denne gangen gjaldt det bruk av tremasse i papirproduksjonen og bruket utviklet i [[1858]] sitt eget maskineri for tresliping. Riktignok var produksjonen beskjeden og sliperiet varte bare i fem år. I [[1865]] bygde [[Jørgen Henrik Meinich]] et tresliperi i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] lenger opp i Akerselva. Dette var i drift til [[1890]] og leverte hvert år 300 tonn tremasse til Bentse Brug. Bruket fikk også tremasse fra [[Østfold]] og [[Telemark]]. Fabrikken utvidet med flere papirmaskiner, en i [[1858]] og en annen i [[1870]]. Sistnevnte var den første papirmaskinen produsert i Norge og den var laget av nabobedriften [[Myrens verksted]]. I [[1875]] fikk Bentse Brug sin fjerde papirmaskin. Fra [[1880-årene]] produserte fabrikken kun avispapir.
Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sitt papirfabrikata ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo|Christiania]].


I [[1889]] gikk interessentselskapet Bentse Brug konkurs. Fabrikken ble da kjøpt opp og modernisert og virksomheten ble drevet videre under navnet Akerselvens Papirfabrikker. Samme eiere bygde opp [[Bøhnsdalen Fabrikker]] ved [[Eidsvoll]] og de kjøpte i [[1893]] også opp [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos Træsliberi]] på [[Modum kommune|Modum]] og dannet selskapet [[Embretsfos Fabrikker|Akerselven-Embretsfos]] A/S. I denne perioden ble papiret laget av cellulose kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Kluter ble også fortsatt brukt. Fabrikken ble lagt ned i [[1898]].
I [[1889]] gikk interessentselskapet Bentse Brug konkurs. Fabrikken ble da kjøpt opp og modernisert og virksomheten ble drevet videre under navnet Akerselvens Papirfabrikker. Samme eiere bygde opp [[Bøhnsdalen Fabrikker]] ved [[Eidsvoll]] og de kjøpte i [[1893]] også opp [[Embretsfos Fabrikker|Embretsfos Træsliberi]] på [[Modum kommune|Modum]] og dannet selskapet [[Embretsfos Fabrikker|Akerselven-Embretsfos]] A/S. I denne perioden ble papiret laget av cellulose kjøpt fra Bøhnsdalen og tremasse fra Embretsfos. Kluter ble også fortsatt brukt. Fabrikken ble lagt ned i [[1898]].
Linje 16: Linje 18:
Papirmaskinen som var laget av Myrens verksted ble dessverre ødelagt av en brann i [[1899]], men de andre maskinene ble solgt. Maskinen fra [[1838]], Norges første papirmaskin, ble flyttet til Embretsfos og der ble den brukt som celluloseopptager fram til [[1955]], da celluloseproduksjonen på Embretsfos ble nedlagt.<ref>[http://paperindustryweb.com/norwegian/donkinor.htm Fra paperindustryweb.com]</ref>
Papirmaskinen som var laget av Myrens verksted ble dessverre ødelagt av en brann i [[1899]], men de andre maskinene ble solgt. Maskinen fra [[1838]], Norges første papirmaskin, ble flyttet til Embretsfos og der ble den brukt som celluloseopptager fram til [[1955]], da celluloseproduksjonen på Embretsfos ble nedlagt.<ref>[http://paperindustryweb.com/norwegian/donkinor.htm Fra paperindustryweb.com]</ref>


Lokalene ble i årene 1908 til 1917 leid av [[Erik Ruuds mekaniske Verksted]], og hadde da adressen [[Bentsebrugata]] 15. Området ble siden benyttet av en rekke industribedrifter, før bygningene ble revet i 1976.<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Bentse_Brug Bentse Brug] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>  
Lokalene ble i årene 1908 til 1917 leid av [[Erik Ruuds mekaniske Verksted]], og hadde da adressen [[Bentsebrugata]] 15. Området ble siden benyttet av en rekke industribedrifter, før bygningene ble revet i 1976.<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Bentse_Brug Bentse Brug] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref>
 
Sporene etter den gamle papirfabrikken ble avdekket i forbindelse med utbyggingen av [[Bentsebrua skole]] i 2021.<ref>Høilund, Anders, "[https://vartoslo.no/byantikvaren-bydel-sagene-emil-grotting/bygging-av-bentsebrua-skole-avdekker-glemt-fabrikk-fra-1696---vi-bor-vaere-stoltere-av-byens-historie/318724 Bygging av Bentsebrua skole avdekker glemt fabrikk fra 1696 ...]", avisa ''[[Vårt Oslo]]'', 21. august 2021.</ref> 


==Galleri==
==Galleri==
Linje 37: Linje 41:
|side=110 - 112
|side=110 - 112
|isbn=82-90660-28-6}}
|isbn=82-90660-28-6}}
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
[[kategori:Etableringer i 1685]]
[[Kategori:Etableringer i 1685]]
[[Kategori:Opphør i 1898]]
[[Kategori:Opphør i 1898]]
{{F1}}{{bm}}
{{F1}}{{bm}}
{{artikkelkoord|59.93727|N|10.76231|Ø}}
{{artikkelkoord|59.93727|N|10.76231|Ø}}
30 620

redigeringer