Berg lystgård: Forskjell mellom sideversjoner
(kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Det er anlagt to utsiktspunkter på eiendommen. De ble anlagt av familien Homan som et mål for hyggelige ettermiddagsturer for familiens gjester. | Det er anlagt to utsiktspunkter på eiendommen. De ble anlagt av familien Homan som et mål for hyggelige ettermiddagsturer for familiens gjester. | ||
== | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://telemarkmuseum.no/museum/berg-krager%C3%B8-museum Om Lystgården Berg på Telemark museums nettsider] | *[http://telemarkmuseum.no/museum/berg-krager%C3%B8-museum Om Lystgården Berg på Telemark museums nettsider] | ||
*Valebrokk, Eva. ''Herskapshus : norske patrisierhjem og lystgårder''. Utg. Cappelen Damm. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018042048158}}. | |||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Kragerø kommune]] | [[Kategori:Kragerø kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 2. apr. 2024 kl. 07:57
Bergs gamle hovedbygning er bygd ca 1803 i Louis-seize-stil. Bergs siste private eier, frk. Henriette Homan, testamenterte hele Berg til Kragerø kommune som museum og friområde. Mye av inventaret fra frk Homans tid er utstilt i den gamle hovedbygningen, og er et eksempel på en sommerreresidens eller lystgård fra 1800-og tidlig 1900-tallet.
Parken er i engelsk landskapsstil med sjeldne trær og spaserstier. Parkens eiketrær regnes for å være over 600 år gamle, den aller aldste finnes til venstre langs stien nedover bakken til Bergsbukta. Øverst i parkens venstre hjørne er flere store lindetrær plantet i en halvsirkel. De danner et naturlig lysthus.
Det er anlagt to utsiktspunkter på eiendommen. De ble anlagt av familien Homan som et mål for hyggelige ettermiddagsturer for familiens gjester.
Kilder og litteratur
- Om Lystgården Berg på Telemark museums nettsider
- Valebrokk, Eva. Herskapshus : norske patrisierhjem og lystgårder. Utg. Cappelen Damm. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.