Bergen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(78 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks_kommune|
{{Infoboks kommune
navn=Bergen|
| bgfarge              =
våpen=Bergen_komm.svg|
| navn                 = Bergen
kommunenummer=1201|
| våpen                 = 1201 Bergen komm.png
fylkenavn=[[Hordaland]]|
| bilde                =
administrasjonssenter=Bergen|
| bildestr              =
areal=465|
| bildetekst            =
befolkning=247 123|
| kommunenummer         = 4601
befolkningsår=[[2007]]|
| fylke                = [[Vestland fylke|Vestland]]
målform=Nøytral|
| administrasjonssenter = Bergen
url=www.bergen.kommune.no/|
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
ordførernavn=[[Gunnar Bakke]]|
| grunnlagt            =
ordførerparti=[[Fremskrittspartiet|Frp]]|
| sammenslåing          =
ordførerår=[[2007]]|
| fradeling            =
gallery=foo|
| målform               = Nøytral
annet=}}
| url                   = www.bergen.kommune.no/
'''Bergen''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Hordaland]] og er [[Norge]]s [[Liste over norske byer etter innbyggertall|nest største by]] med {{kombef|f|d|1201}}. Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad.
| annet                =
}}
{{thumb|Bergen1.JPG|Utsikt fra Fløyen over Vågen.|Kristian Hunskaar.}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1201 Bergen komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Bergen]]''' er en [[by]] og en [[kommune]] i [[Vestland fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Hordaland]]) og er [[Norge]]s nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som [[Vestlandet]]s landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men [[Fylkesmannen i Vestland]] har hovedkontor i [[Leikanger]]. </onlyinclude>


Byen ligger ved kysten og er omgitt av [[De syv fjell|de syv fjell]], som er [[Sandviksfjellet]], [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte erstattes i blant med [[Rundemanen]] bak eller [[Blåmanen]] på Fløyfjellet. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen.
<onlyinclude>Byen ligger ved kysten og er omgitt av ''[[Bergens syv fjell|de syv fjell]]'', som er [[Fløyen]], [[Ulriken]], [[Løvstakken]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Lyderhorn]], [[Rundemanen]], og [[Askøyfjellet]]. Sistnevnte er erstatte av [[Sandviksfjellet]] i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. [[Gullfjellet]] (987 moh.) i [[Arna]] bydel er det høyeste fjellet i kommunen. </onlyinclude>
 
Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.
 
<onlyinclude>Det gamle navnet på Bergen var ''Bjørgvin'', som betyr ‘engen mellom fjellene’. </onlyinclude>


Det gamle navnet på Bergen var ''Bjørgvin'', som betyr «engen mellom fjellene».
==Kommunen==
==Kommunen==
Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].
Bergen ligger på ''Bergenshalvøyen'' midt i distriktet som kalles for [[Midthordland]], som er ett av de fem [[Distrikter i Norge|distriktene]] i [[Hordaland]]. Bergen deltar i ''[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]et Bergen og Omland'' sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet [[Nordhordland]].


Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Os i Hordaland|Os]], sjøgrenser i sør og vest mot øykommunene [[Austevoll]], [[Sund]], [[Fjell kommune|Fjell]], [[Askøy]] og [[Meland]], og sjøgrenser i nord mot [[Lindås]] og [[Osterøy]].   
Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene [[Vaksdal kommune|Vaksdal]], [[Samnanger]] og [[Bjørnafjorden kommune|Bjørnafjorden]], sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene [[Austevoll]], [[Øygarden kommune|Øygarden]], [[Askøy kommune|Askøy]], [[Alver kommune|Alver]] og [[Osterøy kommune|Osterøy]].   
   
   
Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]].
Bergen var et eget byamt fra [[1831]] og fylke fra [[1919]], inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med [[Hordaland]] fylke i [[1972]], i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]]. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen i [[1915]]. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene [[Bergenhus (bydel)|Bergenhus]] (Sentrum), [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]].


Bergen kommune utgjør rettsområdet for [[Bergen tingrett]] under [[Gulating lagdømme]], og omfatter virkeområdene for [[Bergen domprosti]], [[Fana prosti]], [[Laksevåg prosti]] og [[Arna og Åsane prosti]] under [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kirke]]. Både lagmannsretten og bispesetet ligger også i Bergen.
Bergen kommune utgjør rettsområdet for [[Bergen tingrett]] under [[Gulating lagdømme]], og omfatter virkeområdene for [[Bergen domprosti]], [[Fana prosti]], [[Laksevåg prosti]] og [[Arna og Åsane prosti]] under [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kirke]]. Både lagmannsretten og bispesetet ligger også i Bergen.


Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561.
Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561. Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet ''Union of Baltic Cities'' og i ''Organization of World Heritage Cities''.
Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet ''Union of Baltic Cities'' og i ''Organization of World Heritage Cities''.
 
==Historikk==
[[Bilde:Scoleus.jpg|thumb|[[Scholeusstikket]] fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen ]]


En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]], lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]] og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som [[hovedstad]] for [[Norgesveldet]] frem til [[1299]] da denne funksjonen ble flyttet til [[Oslo]]. Byen var like fullt [[Norden]]s største by på 15-1600-tallet og Norges største by til ut på 1830-tallet, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid.
Fra [[1300]]-tallet til ca. [[1750]] var byen en del av [[Hansaforbundet]] og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige [[Europa]], noe som [[Bryggen i Bergen]] (Tyskebryggen) minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.
===Bergens byvåpen===
[[Bilde:Bergen_komm.svg|left|100px|]]
[[Bilde:Bergen_komm.svg|left|100px|]]
Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i [[1293]]. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk.
Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i [[1293]]. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk. Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull.


Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull.
==Middelalderen==
{{-}}
[[Bilde:Bergenhus1.JPG|thumb|Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar]]
En av Norges eldste [[kongsgårder]] fra [[vikingtiden]], [[Alrek|Alrekstaðir]] (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som [[Harald Hårfagre]], [[Håkon den gode]] og [[Olav Kyrre]] landet i lange perioder.
<onlyinclude>
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av [[Olav Kyrre]] i [[1070]], og overtok for [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]]. I samme år ble det oppretta bispesete på [[Selje]], som i [[1163]] ble flytta til Bergen. Det har siden hett [[Bjørgvin bispedømme]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme</ref><onlyinclude> Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.


==Politikk==
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet [[Håkonshallen]], som ble tatt i bruk i [[1261]].</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref><onlyinclude> To av våre mektigste konger, [[Håkon Håkonsson]] og [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson Lagabøte]], styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til [[Oslo]]. Byen forble dog [[Norden]]s største by til utpå 1500-tallet: [[Jón Viðar Sigurðsson]] regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.</onlyinclude><ref>Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref><onlyinclude>
[[Bilde:Rådhuset.i bergen.jpg|thumb|[[Det gamle rådhuset]] hvor bystyret fortsatt har sine møter. Bygningen ble gradvis tatt ibruk som rådhus i 1561-68, brannskadet i 1588, 1623, 1640 og 1702]]
{{utdypende artikkel|Politikk i Bergen}}
Bergen [[kommune]] innførte et [[byparlamentarisme|parlamentarisk styringssystem]] i juni [[2000]]. Dette tilsvarer det nasjonale styringssystemet, med regjeringen som utøvende makt. I Bergen er det [[byråd|byrådet]] som er den utøvende makthaver. Et parlamentarisk styringssystem gir [[bystyre]]t kontroll over den utøvende makt (byrådet). Det er flertallet i bystyret som avgjør hvem som skal ha byrådsmakt.  


Bystyret er kommunens øverste organ og skal føre tilsyn og kontroll med alt som kommunen er involvert i. Bystyret velger en byregjering (byråd) som er ansvarlig overfor bystyret. Byrådet er avhengig av å ha bystyrets tillit. En rekke ordninger regulerer forholdet mellom bystyret og byrådet.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som [[hanseatene]] etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til [[1413]]. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.</onlyinclude><ref>http://snl.no/Bergen/historie</ref>


Byrådsleder [[Monica Mæland]] (H) leder nå sitt andre byråd, som i perioden 2007-2011 er et flertallsbyråd utgått av [[Høyre]], [[Kristelig Folkeparti]] og [[Fremskrittspartiet]] med til sammen 7 byråder.
==Nyere tid==
{{thumb|Kumlokk Bergen 950 år 2020.jpg|Kumlokk fra 2020 til minne om Bergens 950-årsjubileum.|Elin Olsen}}
Bergen ble i [[unionstida]] forbigått av [[København]] som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var [[Sunnhordland]], [[Nordhordland]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]] godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg.


[[Gunnar Bakke (politiker)|Gunnar Bakke]] (Frp) er [[ordfører]] i Bergen og leder bystyrets møter, og [[Trude Drevland (politiker) |Trude Drevland]] (H) er varaordfører. Bystyret i Bergen består av 67 folkevalgte politikere fra ni partier (se tabell). Syv av bystyrets representanter er heltidspolitikere (kommunalråder).
Bergen var ikke bare mottaker av innvandrere tidlig nytid, men avga også en god del [[Utvandring til Nederland|utvandrere til Nederland]]. Allerede i 1581 er en vordende brudgom registrert som fra Bergen i lysningsregistrene i [[Amsterdam]], og i de neste rundt regnet to hundre årene, fram til [[1810]], ble til sammen 1859 bergensere registrert i denne kilden. Av disse var 583 kvinner, litt over tredve prosent. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i hundreåret fra 1621 til 1720, da 1472 personer er registrert i lysningsregistrene, 968 menn og 504 kvinner. I hele Norge var det bare Vester-Risør (Mandal) som overgikk Bergen som herkomststed for disse utvandrerne. Lysningsregistrene sier imidlertid bare noe om hvor mange som giftet seg, og det er sannsynlig at svært mange utvandret uten å gifte seg i Amsterdam eller en annen by.<ref>Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam 1578-1810.</ref> Et eksempel er ostindiafareren [[Helmiche Welding (ostindiafarer)|Helmiche Welding]], sannsynligvis etterkommer av [[Helmiche Welding (postmester i Bergen)|postmester Helmiche Welding]]. Han seilte ut fra Amsterdam den 13. oktober [[1704]] med skipet ''Neptunus'', som tok ham til Batavia (Jakarta), dit han ankom den 25. juni [[1705]]. Det finnes ikke spor av ham i lysningsregistrene før den tid, og han ser ut til å ha blitt værende i Asia til han døde den 10. august [[1719]].<ref>[http://vocopvarenden.nationaalarchief.nl/detail.aspx?ID=1557866 Nationaalarchiefs database over sjøfolk i Ostindiakompaniets tjeneste].</ref>


{| class="wikitable"
Noen av utvandrerne var sjøl barn av innvandrere. Dette gjelder for eksempel [[Anna Margriet Cattou]], som utvandret en gang før 1696, og som sannsynligvis hadde en far fra [[Lüneburg]].
|colspan="2" | '''Bergen bystyre 2007&ndash;2011'''<ref name="bystyret">{{Cite web|url=http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2007/bk2_12_1.html|title= Resultater for Bergen i Hordaland|accessdate=2007-10-30|publisher=regjeringen.no|language=Norwegian}}</ref>
|-
|[[Høyre]]||18 {{0}}(0)
|-----
|[[Arbeiderpartiet]]||16 (+1)
|-
|[[Fremskrittspartiet]]  ||14 (+2)
|-----
|[[Sosialistisk Venstreparti]] ||{{0}}5 (&ndash;3)
|-
|[[Kristelig Folkeparti]] ||{{0}}4 {{0}}(0)
|-----
|[[Venstre]]||{{0}}4 (+2)
|-
|[[Rød Valgallianse]] ||{{0}}3 (&ndash;1)
|-----
|[[Senterpartiet]]||{{0}}2 (+1)
|-
|[[Pensjonistpartiet]] ||{{0}}1 (&ndash;2)
|-
|'''Totalt''' ||'''67'''
|}


== Bydeler ==
I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel [[Finnegården]] og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og [[Dorothe Engelbretsdatter]]s hus (nå i [[Gamle Bergen]]).
[[Bilde:Bergen_boroughs.png|thumb|left|320px|Kart over bydelene i Bergen]]
Kommunen består av bydelene [[Bergenhus]], [[Årstad]], [[Fyllingsdalen]], [[Laksevåg]], [[Ytrebygda]], [[Fana]], [[Arna]] og [[Åsane]]. I en periode fra slutten av 1990-årene til 2003 var kommunen organisert i bydeler, men denne organisasjonsformen er nå forlatt.  


{| class="wikitable"
==Det 20. århundret==
|colspan="2"|'''Bergens bydeler, folkemengde pr.&nbsp;[[1. januar]] [[2006]]'''
[[Bilde:Moske i Bergen.JPG|thumb|Moské i Bergen]]
|-
I [[1901]] fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for [[Arbeiderpartiet]], [[Gina Heggelund]] og [[Marie Michelsen]] for [[Høyre]], [[Anna Steineger]] for [[Venstre]], [[Elisabeth Honorie Espenak]] for Totalistene, og [[Julie Mohr]] som uavhengig. Samme år ble også [[Martha Falch]] valgt inn i [[Årstad]], som var egen kommune fram til 1915.
|Arna
|12 010
|-
|Bergenhus
|33 963
|-
|Fana
|35 318
|-
|Fyllingsdalen
|28 232
|-
|Laksevåg
|36 143
|-
|Ytrebygda
|23 703
|-
|Årstad
|34 513
|-
|Åsane
|42 276
|-
|Totalt
|242 158
|}


=== Tettsteder i Bergen ===
Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.<ref>[http://www.histos.no/bergen/vis.php?visbrann=1|Se denne sida for kart over brannene i byen.]</ref> I 1944 fant [[eksplosjonen på Vågen]] sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens [[Bryggens Museum]] like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.
[[Tettsted]]et Bergen hadde pr. 1. januar 2006 218&nbsp;032 innbyggere. I tillegg ligger åtte mindre tettsteder innenfor Bergens kommunegrenser ifølge [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]. Det største av disse er [[Indre Arna]] med et folketall på 6166, deretter [[Fanahammaren]] med 3565, [[Ytre Arna]] med 2442, [[Espeland]] 1869, [[Hylkje]] 1864, [[Krokeide]] 380 og [[Flesland]] med 303 innbyggere. I tillegg har man tettstedet [[Nordvik]], som dels ligger i Bergen og dels i [[Os i Hordaland|Os]] kommune. I Nordvik bor det 408 innbyggere totalt, hvorav 363 i Bergen kommune og 45 i Os.
{{-}}


==Klima==
Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.
[[Bilde:Bergen-View.jpg|thumb|Bergen sett fra [[Fløyen]]]]
På grunn av sin beliggenhet mellom [[De syv fjell]] har Bergen et klima preget av svært mye nedbør. I 2006 ble det registrert 236 nedbørsdøgn og 2512 mm nedbør fordelt på 236 døgn. I 2003 var det 243 døgn, og byen har sjelden færre enn 200 nedbørsdøgn per år.<ref>[http://forbruker.no/reise/article1050050.ece Forbruker.no: «Bergen»]</ref> 21. januar 2007 ble det satt ny rekord for antall regndøgn på rad, da det hadde vært registrert nedbør i 84 påfølgende døgn. Den gamle rekorden var på 59 døgn og var fra 1975.<ref>[http://pub.tv2.no/TV2/storm/nyheter/article851278.ece ''TV 2 Nettavisen'': «Knusende nedbørrekord»]</ref>


==De syv fjell==
== Kystkultur ==
Byfjellene består av langt mer enn [[De syv fjell|syv fjell]], men antallet har vært brukt siden 1600-tallet.
Bergen kommune har minst tre fyrstasjoner, nemlig [[Nordnes fyr]], [[Raunane fyrstasjon]] og [[Vatlestraumen fyrstasjon]].


I 1694 laget konrektor [[Edvard Edvardsen]] en beskrivelse av byen, der han regnet opp [[De syv fjell|syv fjell]]: [[Rundemanen]], [[Fløyen]], Øldrich ([[Ulriken]]), Soelheimsfjeldet ([[Løvstakken]]), Damsfjeldet ([[Damsgårdsfjellet]]), Ludderhorn ([[Lyderhorn]]) og Askeland (Storevarden/[[Kolbeinsvarden]] på [[Askøy]], også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når du kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.
==Utdanning og forskning==
 
Berggrunnen består av kaledonske skyvedekker med prekambriske bergarter og enkelte skyvedekker med kambrosilurske grønnsteiner. Øygarden i vest består av gamle prekambriske gneiser.<ref> Christoffer Oftedahl: ''Norges geologi''. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3</ref>
 
[[7-fjellsturen]], som avholdes hvert år, går over [[Lyderhorn]], [[Damsgårdsfjellet]], [[Løvstakken]], [[Ulriken]], [[Fløyen]], [[Rundemanen]] og [[Sandviksfjellet]]. Frem til [[1980]] var Askøyfjellet med i ruten, men ble av praktiske årsaker byttet ut med [[Rundemanen]] fra [[1981]].


==Utdanning og forskning==
[[Bilde:Bergen-University-modf.jpg|thumb|left|Bergen Museum, en del av [[Universitetet i Bergen]]]]
Bergen fikk eget universitet i [[1946]]. [[Universitetet i Bergen]] har i dag rundt 17&nbsp;000 studenter og 3&nbsp;000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes [[Høgskolen i Bergen]], [[Norges Handelshøyskole]], [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Sjøkrigsskolen]] og [[Handelshøyskolen BI]].
Bergen fikk eget universitet i [[1946]]. [[Universitetet i Bergen]] har i dag rundt 17&nbsp;000 studenter og 3&nbsp;000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes [[Høgskolen i Bergen]], [[Norges Handelshøyskole]], [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Sjøkrigsskolen]] og [[Handelshøyskolen BI]].


Byen har flere forskningsinstitutter, som [[Havforskningsinstituttet]], NIFES, [[Chr. Michelsens Institutt]] CMI og [[Høyteknologisenteret i Bergen]].
Universitetet har en [[Fotosamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen|stor fotosamling]].


Her finnes også statlige etater som [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]], [[Konkurransetilsynet]] og [[Sjøforsvaret]]s hovedbase [[Haakonsvern]].
[[Haukeland Universitetssykehus]] i Bergen er landets største sykehus målt i antall pasienter, og bedriver utstrakt forskning og undervisning i tillegg til pasientbehandling. Sykehuset har i tillegg både nasjonale og regionale kompetansesentre og spesialfunksjoner.
{{-}}
==Reiseliv==
[[Bilde:Bergen_by_night.jpg|thumb|Nattbilde av [[Bryggen i Bergen]]]]
Bergen er et populært reisemål for både norske og utenlandske turister, og er en av Europas største anløpshavner for cruiseskip. Bergen er utgangspunkt for [[Hurtigruten]] (skip) og endestasjon for [[Bergensbanen]] (tog). Det går også ferjer til [[Hanstholm]] og [[Hirtshals]] i [[Danmark]], [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]] i [[Storbritannia]] samt til [[Island]] og [[Færøyene]]. [[Bergen lufthavn, Flesland]] er byens internasjonale flyplass, og har én rullebane.
==Kjente bergensere==
En lang rekke kjente personer er født eller har bodd i Bergen. Se egen [[liste over kjente bergensere]].
{{-}}
==I og fra Bergen==
==I og fra Bergen==
[[Bilde:Knoesesmuget.jpg|thumb|Knøsesmuget er et av Bergens mest berømte smug]]
[[Bilde:Bergen6.jpg|thumb|[[Lille Lungegårdsvannet]]]]
[[Bilde:Bergen.5.jpg|thumb|Børsbygningen og Bankbygningen viser arkitekturen fra før bergensbrannen i 1916]]
[[Bilde:Strandgatenbg.jpg|thumb|Bygningene i Strandgaten ble reist etter bergensbrannen i 1916. Det var da mulig å regulere Bergen sentrum]]
[[Bilde:Bryggen (6-2007).jpg|thumb|Bryggen]]


{|
{|
|'''Kulturminner'''
|'''Kulturminner'''
*[[Bryggen]]
*[[Bryggen]]
*[[Domkirken i Bergen]]
*[[Bergen domkirke|Domkirken i Bergen]]
*[[Håkonshallen]]
*[[Håkonshallen]]
*[[Korskirken]]
*[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]
*[[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]
*[[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]]
*[[Rosenkrantztårnet]]
*[[Rosenkrantztårnet]]
Linje 179: Linje 98:
*[[Buekorpsmuseet]]
*[[Buekorpsmuseet]]
*[[Bymuseet i Bergen]]
*[[Bymuseet i Bergen]]
*[[Corps de Garde]]
*[[Corps de Garde (Bergen)|Corps de Garde]]
*[[Damsgård hovedgård]]
*[[Damsgård hovedgård]]
*[[Den Nationale Scene]]
*[[Den Nationale Scene]]
*[[Fantoft stavkirke]]
*[[Fantoft stavkirke]]
*[[Fløibanen]]
*[[Fjøsanger hovedgård]]
*[[Fløyen]]
*[[Fløyen]] og [[Fløibanen]]
*[[Gamle Bergen]]
*[[Gamle Bergen]]
*[[Gamlehaugen]]
*[[Gamlehaugen]]
*[[Grieghallen]]
*[[Grieghallen]]
*[[Hanseatisk museum]]
*[[Hanseatisk museum]]
*[[Lepramuseet]]/[[St. Jørgen hospital]]
*[[Minebøssen (Bergen)|Minebøssen]]
*[[Murhvelvingen]]
*[[Murhvelvingen]]
*[[Lepramuseet]]/[[St. Jørgen hospital]]
*[[Norges fiskerimuseum]]
*[[Torget (Bergen)|Torget]]
*[[Torget (Bergen)|Torget]]
*[[Troldhaugen]]
*[[Troldhaugen]]
Linje 202: Linje 123:
*[[Festspillene i Bergen]]
*[[Festspillene i Bergen]]
*[[Torget (Bergen)|Fisketorget]]
*[[Torget (Bergen)|Fisketorget]]
*[[Fjellveien]]
*[[Fjellveien (Bergen)]]
*[[Fløyen]]
*[[Fløyen]]
*[[Hansa bryggeri]]
*[[Hansa bryggeri]]
*[[Langebrød]]
*[[Skillingsbolle]]
*[[Sportsklubben Brann]]
*[[Sportsklubben Brann]]
*[[Statsraad Lehmkuhl]]
*[[Statsraad Lehmkuhl]]
Linje 226: Linje 145:
* [[Åsane Tidende]]
* [[Åsane Tidende]]
* [[Årstadposten]]
* [[Årstadposten]]
|}
==Vennskapsbyer==
Bergen har følgende [[vennskapsby]]er. <ref>[http://www.bergen.kommune.no/aktuelt/omkommunen?articleId=1294&artSectionId=335&sectionId=335 Bergen kommune: vennskapsbyer]</ref>
* {{SWE}} [[Göteborg]], Sverige
* {{GBR}} [[Newcastle upon Tyne]], Storbritannia
* {{USA}} [[Seattle, Washington]], USA
* {{FIN}} [[Åbo]], Finland
* {{DEN}} [[Århus]], Danmark


Bergen har også samarbeidsavtaler med [[Lübeck]] i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i Brasil.<ref>[http://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byradsleder?articleId=9843&artSectionId=922&sectionId=922 bergen.kommune internasjonalt samarbeid]</ref>
|style="vertical-align:top;" |'''Vennskapsbyer'''<ref>[http://www.bergen.kommune.no/aktuelt/omkommunen?articleId=1294&artSectionId=335&sectionId=335 Bergen kommune: vennskapsbyer]</ref>
*[[Göteborg]], Sverige
*[[Newcastle upon Tyne]], Storbritannia
*[[Seattle, Washington]], USA
*[[Åbo]], Finland
*[[Århus]], Danmark
* Samt samarbeidsavtaler med [[Lübeck]] i Tyskland, Baukau i Øst-Timor, Ilha de Mocambique i Mosambik og delstaten Espirito Santo i [[Brasil]].<ref>[http://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/byradsleder?articleId=9843&artSectionId=922&sectionId=922 bergen.kommune internasjonalt samarbeid]</ref>


==Se også==
'''Annet'''
*[[Bydeler i Bergen]]
*[[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]]
*[[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]]
*[[Liste over Bergens gater]]
*[[Gater og veier i Bergen kommune]]
*[[Strøk i Bergen]]
*[[Strøk i Bergen]]
*[[Uteliv i Bergen]]
*[[liste over kjente bergensere|Kjente bergensere]]
*[[liste over kjente bergensere|Kjente bergensere]]
*[[Statsarkivet i Bergen]]
*[[Bergen byarkiv]]
*[[Bergen byarkiv]]
*[[Bergen kino]]
*[[Bergen kino]]
*[[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]]
|}


==Referanser==
==Referanser==
<!-- Bruk denne ved nettreferanser
 
<ref>{{Kilde www |url= |tittel= |besøksdato= |forfatter= |forfatter_url= |medforfattere= |utgivelsesdato= |format= |verk= |utgiver= |sider= |språk= |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref>
<references />
Andre referansemaler finner man her: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Maler/Referanser_og_henvisninger
-->
{{reflist|1}}


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 260: Linje 176:


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
[[Bilde:Ulriksbanen (1).jpg|thumb|Ulriksbanen]]
 
*[http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune]
*[http://www.bergen.kommune.no/info/ Bergen kommune]
*[http://www.bergensregionen.no/ Regionrådet Bergen og Omland]
*[http://www.bergen-chamber.no/ Bergen Næringsråd]
*[http://www.bergen-guide.com/ Bergen-guide]
*[http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Bergen/Bergen/ Værvarsel og -kart for Bergen]
*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]
*[http://www.bergenskart.no/ Bergenskart]
*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no]
*[http://kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T912941&kommune=T1545433 Bergen på Kulturnett.no]
*{{avis-nb|Hordaland|Bergens%20Tidende|Bergens Tidende}} (tilgang i norske bibliotek)
*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
*[http://ho.disnorge.no/kirker/Bergen/bergen_oversikt.htm Kirker i Bergen]
*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
*[http://www.norphoto.com/r/nor3433.php Bilder fra Bergen]
*[http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=3381 ScenicNorway, bilder fra Bergen]
*[http://www.scenicnorway.com/gallery/main.php?g2_itemId=3381 ScenicNorway, bilder fra Bergen]
*[http://www.ovpm.org/?newlang=eng Organization og World Heritage Cities]
*[http://www.ovpm.org/?newlang=eng Organization og World Heritage Cities]
====Historie med mer====
*[http://www.histos.no/bergen/ Historisk bergenskart]
*[http://www.histos.no/bergen/ Historisk bergenskart]
*[http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
*[http://www.bymuseet.no/ Bymuseet i Bergen]
Linje 283: Linje 194:
*[http://www.historier.no/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=231&Itemid=120 Lokalhistoriske historier og artikler fra Bergen] hentet fra [http://www.historier.no/ historier.no]
*[http://www.historier.no/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=231&Itemid=120 Lokalhistoriske historier og artikler fra Bergen] hentet fra [http://www.historier.no/ historier.no]


{{Wikipedia|no}}
[[Kategori:Bergen kommune]]
 
[[Kategori:Bergen|  ]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 14. mai 2023 kl. 10:45

Bergen
1201 Bergen komm.png
Basisdata
Kommunenummer 4601
Fylke Vestland
Kommunesenter Bergen
Areal 445.19  km²
Areal land 445.19  km²
Areal vann 0  km²
Folketall 289 330 (2023)
Målform Nøytral
Nettside Nettside
Utsikt fra Fløyen over Vågen.
Foto: Kristian Hunskaar.

Bergen er en by og en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) og er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Fylkesmannen i Vestland har hovedkontor i Leikanger.

Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen.

Byfjellene består egentlig av langt mer enn syv fjell, men antallet har vært brukt siden 1600-tallet. I 1694 laget konrektor Edvard Edvardsen en beskrivelse av byen, der han regnet opp syv fjell: Rundemanen, Fløyen, Øldrich (Ulriken), Soelheimsfjeldet (Løvstakken), Damsfjeldet (Damsgårdsfjellet), Ludderhorn (Lyderhorn) og Askeland (Storevarden/Kolbeinsvarden på Askøy, også betegnet som Askøyfjellet). På denne tiden var Askøyfjellet, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn utenfor byen, og trolig er de tatt med fordi de inngikk i kransen av fjell rundt byen når en kom sjøveien, som da var den viktigste ferdselsveien.

Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.

Kommunen

Bergen ligger på Bergenshalvøyen midt i distriktet som kalles for Midthordland, som er ett av de fem distriktene i Hordaland. Bergen deltar i Regionrådet Bergen og Omland sammen med de øvrige kommunene i Midthordland. Kommunen grenser også til nabodistriktet Nordhordland.

Kommunen har landgrenser i øst mot nabokommunene Vaksdal, Samnanger og Bjørnafjorden, sjøgrenser i sør, vest og nord mot øykommunene Austevoll, Øygarden, Askøy, Alver og Osterøy.

Bergen var et eget byamt fra 1831 og fylke fra 1919, inntil byen ble innlemmet i og gjenforent med Hordaland fylke i 1972, i forbindelse med kommunesammenslåingen med nabokommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen i 1915. Alle disse tidligere kommunene har status som bydeler, i tillegg til bydelene Bergenhus (Sentrum), Fyllingsdalen og Ytrebygda.

Bergen kommune utgjør rettsområdet for Bergen tingrett under Gulating lagdømme, og omfatter virkeområdene for Bergen domprosti, Fana prosti, Laksevåg prosti og Arna og Åsane prosti under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Både lagmannsretten og bispesetet ligger også i Bergen.

Bergen har to rådhus, det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen som de har vært holdt i siden 1561. Bergen kommune deltar i Hansabysamarbeidet Union of Baltic Cities og i Organization of World Heritage Cities.

Bergen komm.svg

Bergens byvåpen er basert på byens gamle segl, regnet som Norges eldste og nevnt første gang i 1293. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på 7 hauger, og den andre med et vikingskip omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de 7 haugene tatt i bruk. Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gull ramme. I rammen står innskriften fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på 7 hauger i gull.

Middelalderen

Bergenhus festning. Foto: Kristian Hunskaar

En av Norges eldste kongsgårder fra vikingtiden, Alrekstaðir (Ålrekstad, Årstad), lå ved det som senere skulle bli byen Bergen. Herfra styrte konger som Harald Hårfagre, Håkon den gode og Olav Kyrre landet i lange perioder.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme.[1] Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.

Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261.[2] To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.[3]

Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.[4]

Nyere tid

Kumlokk fra 2020 til minne om Bergens 950-årsjubileum.
Foto: Elin Olsen

Bergen ble i unionstida forbigått av København som Nordens største by. Den forble derimot Norges største by til ut på 1830-tallet, da Christiania overtok, og beholdt posisjonen som landets viktigste handelssentrum og internasjonale by til nyere tid. Byen ble på 1500- og 1600-tallet mer variert enn tidligere, i og med at hanseatene på Bryggen begynte å miste grepet på byens økonomiske liv. Kronen støttet aktivt at skotter, hollendere og ikke-hanseatiske tyskere slo seg ned i byen (først og fremst på Strandsiden. overfor Bryggen), og sammen med danskene dannet de et betydelig internasjonalt innslag i byen. Den norske innvandringen til byen skjedde først og fremst fra Nordre og Søndre Bergenhus og fra Nordlandene, særlig var Sunnhordland, Nordhordland, Sunnfjord og Nordfjord godt representert. Innvandringen fikk gjennom 1700-tallet generelt et mer innenlandsk preg.

Bergen var ikke bare mottaker av innvandrere tidlig nytid, men avga også en god del utvandrere til Nederland. Allerede i 1581 er en vordende brudgom registrert som fra Bergen i lysningsregistrene i Amsterdam, og i de neste rundt regnet to hundre årene, fram til 1810, ble til sammen 1859 bergensere registrert i denne kilden. Av disse var 583 kvinner, litt over tredve prosent. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i hundreåret fra 1621 til 1720, da 1472 personer er registrert i lysningsregistrene, 968 menn og 504 kvinner. I hele Norge var det bare Vester-Risør (Mandal) som overgikk Bergen som herkomststed for disse utvandrerne. Lysningsregistrene sier imidlertid bare noe om hvor mange som giftet seg, og det er sannsynlig at svært mange utvandret uten å gifte seg i Amsterdam eller en annen by.[5] Et eksempel er ostindiafareren Helmiche Welding, sannsynligvis etterkommer av postmester Helmiche Welding. Han seilte ut fra Amsterdam den 13. oktober 1704 med skipet Neptunus, som tok ham til Batavia (Jakarta), dit han ankom den 25. juni 1705. Det finnes ikke spor av ham i lysningsregistrene før den tid, og han ser ut til å ha blitt værende i Asia til han døde den 10. august 1719.[6]

Noen av utvandrerne var sjøl barn av innvandrere. Dette gjelder for eksempel Anna Margriet Cattou, som utvandret en gang før 1696, og som sannsynligvis hadde en far fra Lüneburg.

I 1702 gjennomgikk byen en brann som la nesten hele byen i aske. Det meste av den eldste bebyggelsen i byen i dag stammer fra gjenreisningen etter denne brannen, som for eksempel Finnegården og de andre gjenværende trehusene på Bryggen, og Dorothe Engelbretsdatters hus (nå i Gamle Bergen).

Det 20. århundret

Moské i Bergen

I 1901 fikk kvinner kommunal stemmerett i Norge, og i Bergen valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter det året, nemlig Signe Gullaksen for Arbeiderpartiet, Gina Heggelund og Marie Michelsen for Høyre, Anna Steineger for Venstre, Elisabeth Honorie Espenak for Totalistene, og Julie Mohr som uavhengig. Samme år ble også Martha Falch valgt inn i Årstad, som var egen kommune fram til 1915.

Bergen har gjennomgått mange branner, også i det 20. århundret.[7] I 1944 fant eksplosjonen på Vågen sted, da et tysk skip gikk i lufta ved festningskaia. Flere kulturminner ble skadet, blant annet Nykirken, Rosenkrantztårnet og Bryggen. Bryggen fikk også gjennomgå i den foreløpig siste bybrannen i 1955, der gårdene nærmest Dreggsallmenningen ble sterkt skadet. I etterkant av dette ble det tatt til orde for å rive hele Bryggen. Imidlertid måtte brannområdet først undersøkes av arkeologer, og i løpet av den tida det tok dem å drive utgravninger hadde stemningen i byen snudd. På branntomta står i dag Radisson Blu Royal Hotel, mens Bryggens Museum like ved stiller ut arkeologenes funn fra området.

Bergen har sett seg forbigått av Oslo som landets mest internasjonale by, men innvandrergrupper setter også her sitt preg på samfunnet. Særlig bor det mange irakere og chilenere i byen. Karakteristisk for Bergen er at byens moskéer er vanlige trehus uten minareter.

Kystkultur

Bergen kommune har minst tre fyrstasjoner, nemlig Nordnes fyr, Raunane fyrstasjon og Vatlestraumen fyrstasjon.

Utdanning og forskning

Bergen fikk eget universitet i 1946. Universitetet i Bergen har i dag rundt 17 000 studenter og 3 000 ansatte. Av andre større institusjoner for høyere utdanning finnes Høgskolen i Bergen, Norges Handelshøyskole, Kunsthøgskolen i Bergen, Sjøkrigsskolen og Handelshøyskolen BI.

Universitetet har en stor fotosamling.

I og fra Bergen

Kulturminner

Andre severdigheter

Spesielt for Bergen

Aviser fra Bergen

Vennskapsbyer[8]

Annet

Referanser

  1. ↑ http://snl.no/Bjørgvin_bispedømme
  2. ↑ http://snl.no/Bergen/historie
  3. ↑ Jón Viðar Sigurðsson. Det norrøne samfunnet (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7
  4. ↑ http://snl.no/Bergen/historie
  5. ↑ Sølvi Sogners database over nordmenn i lysningsregistrene i Amsterdam 1578-1810.
  6. ↑ Nationaalarchiefs database over sjøfolk i Ostindiakompaniets tjeneste.
  7. ↑ denne sida for kart over brannene i byen.
  8. ↑ Bergen kommune: vennskapsbyer
  9. ↑ bergen.kommune internasjonalt samarbeid

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bergen&oldid=1877095»