Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner
m (Knot igjen.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler. | Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler. | ||
Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]] hadde versert helt siden [[1871]].Vossebanen åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1883. Fra 1964 har banen vært elektrisk. | Planer om en jernbane som kunne binde sammen [[Østlandet]] og [[Vestlandet]], hadde versert helt siden [[1871]]. [[Vossebanen]] åpnet i [[1883]], og strekningen mellom [[Voss]] og [[Taugevatn]] ble vedtatt i [[1894]]. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1883. Fra 1964 har banen vært elektrisk. | ||
Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet. | ||
== Traseen == | |||
Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde [[Gjøvikbanen]] (1901) til [[Roa stasjon|Roa]], og gikk derfra vestover i egen trasé til [[Hønefoss stasjon|Hønefoss]]. Etter at [[Lieråstunnelen]] åpna, gikk imidlertid kjøretida om [[Drammen stasjon (Drammen)|Drammen]] ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss (ca. 1980?). | |||
Uansett var både Drammen og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra Sandvika til Hønefoss ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte [[Ringeriksbanen]], men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilga midler til å starte dette prosjektet. | |||
Mellom Arna og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt [[Ulriken]] og gikk via [[Nesttun]] inn til byen, ble [[Ulrikstunnelen]] og [[Arnanipa tunnel]] tatt i bruk i 1964, fire måneder etter at banen ble elektifisert. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 14: | Linje 26: | ||
Aschehougs Norgeshistorie 1997<br /> | Aschehougs Norgeshistorie 1997<br /> | ||
Norsk wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen| Bergensbanen] | Norsk wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Bergensbanen| Bergensbanen] | ||
Bergen byleksikon: [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084#&struct=DIV98] | |||
[[Kategori:Bergensbanen|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Bergensbanen|{{PAGENAME}}]] | ||
Sideversjonen fra 28. jul. 2009 kl. 09:10
Bergensbanen, som går mellom Oslo og Bergen over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av Kong Haakon VII på Voss stasjon. Han uttalte at byggingen av denne banen var "vår tids storverk", og det var den virkelig. Byggingen bød på utfordringer som lå helt i grenseland av hva datidens teknologi kunne makte: Nord-Europas høyeste jernbanestrekning, med høyeste punkt 100 meter over tregrensen. Bergensbanen hadde kostet Norge et helt statsbudsjett da den åpnet.
Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler.
Planer om en jernbane som kunne binde sammen Østlandet og Vestlandet, hadde versert helt siden 1871. Vossebanen åpnet i 1883, og strekningen mellom Voss og Taugevatn ble vedtatt i 1894. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1883. Fra 1964 har banen vært elektrisk.
Bergensbanen har den dag i dag stor betydning for kommunikasjon mellom landsdelene, i tillegg til at den er en vakker strekning som blir mye brukt av turister i landet.
Traseen
Bergensbanen fulgte opprinnelig den relativt nybygde Gjøvikbanen (1901) til Roa, og gikk derfra vestover i egen trasé til Hønefoss. Etter at Lieråstunnelen åpna, gikk imidlertid kjøretida om Drammen ned, og sammen med et langt større trafikkgrunnlag førte dette til at Bergensbanen fikk ny trasé til Hønefoss (ca. 1980?).
Uansett var både Drammen og Roa-alternativene omveger til Bergen, så en langt rettere trasé fra Sandvika til Hønefoss ble planlagt. Stortinget vedtok på 1990-tallet bygging av den såkalte Ringeriksbanen, men i 2009 har det ennå ikke blitt bevilga midler til å starte dette prosjektet.
Mellom Arna og Bergen er imidlertid strekningen omlagt. Mens banen fra starten fulgte den gamle Vossebanen rundt Ulriken og gikk via Nesttun inn til byen, ble Ulrikstunnelen og Arnanipa tunnel tatt i bruk i 1964, fire måneder etter at banen ble elektifisert.
Kilder
Kunnskapsforlaget 1989: Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon
Jernbaneverket: 100 år over fjellet
Aschehougs Norgeshistorie 1997
Norsk wikipedia: Bergensbanen
Bergen byleksikon: [1]