Bergliot Kittilsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bergliot Kittilsen journalist foto.jpg|Bergliot Kittilsen.|Ukjent, faksimile fra Kvaale (1986): ''Kvinner i norsk presse gjennom 150 år''.}} | {{thumb|Bergliot Kittilsen journalist foto.jpg|Bergliot Kittilsen.|Ukjent, faksimile fra Kvaale (1986): ''Kvinner i norsk presse gjennom 150 år''.}} | ||
'''[[Bergliot Kittilsen|Bergliot Sophie Kittilsen]]''' (født 31. januar 1889 i [[Skien]], død 31. juli 1984) var journalist med signaturen ''Kitt'', særlig kjent som fargerik kunst- og kulturmedarbeider i ''Morgenposten'' mellom 1925 og 1961. | |||
'''[[Bergliot Kittilsen|Bergliot Sophie Kittilsen]]''' (født 31. januar 1889 i [[Skien]], død 31. juli 1984) var journalist med signaturen ''Kitt'', særlig kjent som fargerik kunst- og kulturmedarbeider i Morgenposten mellom 1925 og 1961. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Bergliot Kittilsen var datter av brukseier Nils Kittilsen (1834-1908) og hustru Thea i Skien, og forble ugift. | Bergliot Kittilsen var datter av brukseier Nils Kittilsen (1834-1908) og hustru Karen Berthea - ''Thea'' - (1842-1905) i Skien, og forble ugift. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Bergliot Kittilsen vokste opp i Skien som barn nr. 14 i søskenflokken. Etter middelskolen utdannet hun seg som billedvever, og var en periode ansatt hos kunstneren Frida Hansen. Hun oppholdt seg deretter i London, hvor broren, Nils Kittilsen, var korrespondent for Aftenposten og nordiske aviser. | Bergliot Kittilsen vokste opp i Skien som barn nr. 14 i søskenflokken. Etter middelskolen utdannet hun seg som billedvever, og var en periode ansatt hos kunstneren Frida Hansen. Hun oppholdt seg deretter i London, hvor broren, Nils Kittilsen, var korrespondent for ''Aftenposten'' og nordiske aviser. | ||
I 1919 ble Bergliot Kittilsen ansatt som journalist i [[Morgenbladet]] hos [[Ludvig Saxe]]. Deretter var hun ansatt i [[Dagbladet]], før hun i 1925 ble ansatt i [[Morgenposten]]. Her forble hun helt til 1961. Kittilsen hadde kunst- og kulturstoff som spesialfelt, men hun skrev også emner som kvinnesak, krim og kongstoff. Hun ble en kjent skikkelse i Oslos journalistmiljø, og hadde | I 1919 ble Bergliot Kittilsen ansatt som journalist i [[Morgenbladet]] hos [[Ludvig Saxe]]. Deretter var hun ansatt i ''[[Dagbladet]]'', før hun i 1925 ble ansatt i ''[[Morgenposten]]''. Her forble hun helt til 1961. Kittilsen hadde kunst- og kulturstoff som spesialfelt, men hun skrev også emner som kvinnesak, krim og kongstoff. Hun ble en kjent skikkelse i Oslos journalistmiljø, og hadde signaturen «Kitt». | ||
Kittilsen hadde også flere verv, blant annet var hun aktiv i Yrkeskvinners Klubb, og holdt foredrag over hele landet. | Kittilsen hadde også flere verv, blant annet var hun aktiv i [[Oslo Yrkeskvinners Klubb]], og holdt foredrag over hele landet. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Bergliot Kittilsen gravminne Oslo.jpg|Bergliot Kittilsen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2015)}} | {{thumb|Bergliot Kittilsen gravminne Oslo.jpg|Bergliot Kittilsen er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2015)}} | ||
I sin bok Kvinner i norsk presse gjennom 150 år (Gyldendal 1986), gir Reidun Kvaale denne beskrivelsen av Bergliot Kittilsen (utdrag): | I sin bok ''Kvinner i norsk presse gjennom 150 år'' (Gyldendal 1986), gir Reidun Kvaale denne beskrivelsen av Bergliot Kittilsen (utdrag): | ||
{{sitat|Når man bringer Kitts navn på bane i pressekretser, avspeiler reaksjonene de mange sidene av hennes personlighet.Noen grøsser og sier | {{sitat|Når man bringer Kitts navn på bane i pressekretser, avspeiler reaksjonene de mange sidene av hennes personlighet. Noen grøsser og sier «hun kunne drepe deg med sin arroganse». Noen lyser opp i varme smil og sier «hun var enestående snill!». Noen ler og forteller historier fra pressekonferanser, der Kitt suverent kunne feie inn for et smørbrød og et glass vin hvorpå hun forlot lokalet med et nikk til vertskapet: «Ha'kke tid til å sitte her, send meg stoffet.» Folk forteller om konserter som ikke begynte før Kitt var på plass. Om skuespillere som nektet å ha med henne å gjøre, og andre som bare ville snakke med Kitt.}} | ||
Bergliot Kittilsen døde på Frognerhjemmet i Oslo | Bergliot Kittilsen døde på Frognerhjemmet i Oslo og er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]]. Tittelen ''journalist'' er benyttet på gravminnet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Kvaale, Reidun: Kvinner i norsk presse gjennom 150 år. Oslo : Gyldendal, 1986. {{ | *Kvaale, Reidun: Kvinner i norsk presse gjennom 150 år. Oslo : Gyldendal, 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014011606063}} | ||
*Sværta : Morgenposten - en gang Norges største avis. Oslo, Orion 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008093000004}} | |||
* {{hbr1-1|PFd00103081984M15010A|Bergliot Kittilsen}}. | |||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1984]] | [[Kategori:Dødsfall i 1984]] | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | {{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 09:39
Bergliot Sophie Kittilsen (født 31. januar 1889 i Skien, død 31. juli 1984) var journalist med signaturen Kitt, særlig kjent som fargerik kunst- og kulturmedarbeider i Morgenposten mellom 1925 og 1961.
Familie
Bergliot Kittilsen var datter av brukseier Nils Kittilsen (1834-1908) og hustru Karen Berthea - Thea - (1842-1905) i Skien, og forble ugift.
Liv og virke
Bergliot Kittilsen vokste opp i Skien som barn nr. 14 i søskenflokken. Etter middelskolen utdannet hun seg som billedvever, og var en periode ansatt hos kunstneren Frida Hansen. Hun oppholdt seg deretter i London, hvor broren, Nils Kittilsen, var korrespondent for Aftenposten og nordiske aviser.
I 1919 ble Bergliot Kittilsen ansatt som journalist i Morgenbladet hos Ludvig Saxe. Deretter var hun ansatt i Dagbladet, før hun i 1925 ble ansatt i Morgenposten. Her forble hun helt til 1961. Kittilsen hadde kunst- og kulturstoff som spesialfelt, men hun skrev også emner som kvinnesak, krim og kongstoff. Hun ble en kjent skikkelse i Oslos journalistmiljø, og hadde signaturen «Kitt».
Kittilsen hadde også flere verv, blant annet var hun aktiv i Oslo Yrkeskvinners Klubb, og holdt foredrag over hele landet.
Ettermæle
Bergliot Kittilsen er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
I sin bok Kvinner i norsk presse gjennom 150 år (Gyldendal 1986), gir Reidun Kvaale denne beskrivelsen av Bergliot Kittilsen (utdrag):
| Når man bringer Kitts navn på bane i pressekretser, avspeiler reaksjonene de mange sidene av hennes personlighet. Noen grøsser og sier «hun kunne drepe deg med sin arroganse». Noen lyser opp i varme smil og sier «hun var enestående snill!». Noen ler og forteller historier fra pressekonferanser, der Kitt suverent kunne feie inn for et smørbrød og et glass vin hvorpå hun forlot lokalet med et nikk til vertskapet: «Ha'kke tid til å sitte her, send meg stoffet.» Folk forteller om konserter som ikke begynte før Kitt var på plass. Om skuespillere som nektet å ha med henne å gjøre, og andre som bare ville snakke med Kitt. | ||
Bergliot Kittilsen døde på Frognerhjemmet i Oslo og er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund. Tittelen journalist er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Kvaale, Reidun: Kvinner i norsk presse gjennom 150 år. Oslo : Gyldendal, 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sværta : Morgenposten - en gang Norges største avis. Oslo, Orion 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bergliot Kittilsen i Historisk befolkningsregister.