Skribenter
96 159
redigeringer
→Politisk virke
(→Minne) |
|||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Han støttet sterkt unionen med Sverige og beundret kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Han var også en ivrig skandinavist som ønsket et aktivt, fritt samarbeid mellom tre folk. I taler og artikler var han en sterk forsvarer av [[Danmark]]s kriger mot [[Preussen]] i [[Første slesvigske krig]] i 1848 og i [[Andre slesvigske krig]] i 1864. | Han støttet sterkt unionen med Sverige og beundret kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]. Han var også en ivrig skandinavist som ønsket et aktivt, fritt samarbeid mellom tre folk. I taler og artikler var han en sterk forsvarer av [[Danmark]]s kriger mot [[Preussen]] i [[Første slesvigske krig]] i 1848 og i [[Andre slesvigske krig]] i 1864. | ||
I 1860-årene tok han imidlertid et oppgjør med den svenske unionspolitikken, og sto for en klar norsk posisjon overfor de svense kravene om overhøyhet over Norge. Gjennom to skrifter | I 1860-årene tok han imidlertid et oppgjør med den svenske unionspolitikken, og sto for en klar norsk posisjon overfor de svense kravene om overhøyhet over Norge. Gjennom to skrifter gikk han inn i unionskampen på en avgjørende måte. Selv om hans ''Flyveblad'' fra 1859/1860 under [[stattholderstriden]] ble utgitt anonymt, kjente man ham igjen på språkdrakten og polemikken. Dunker framhevet her de norske statsmaktenes enerett i forhold til den norske [[grunnloven]]. [[Stattholder|Stattholderposten]] ble imidlertid lagt ned kort tiid etter at Dunker døde. | ||
Dunkers skrifter fikk svært stor oppmerksomhet, særlig i Sverige. Han avviste Sveriges krav om en revisjon av unionsoverenskomsten, og i skriftet ''Om Revision af Foreningsakten mellem Sverige og Norge'' slo han fast at Norge hadde den rett landet trengte i [[riksakten]] av 6. august 1815. Dunker vurderte det slik at å skulle programfeste og betone unionen enda sterkere ville innebære at Norge mistet mer frihet og selvstendighet, da Norge hadde selvstendighet og uavhengighet i alle saker hvor ikke annet var eksplisitt bestemt og uttrykket. PÅ dette grunnlaget kritiserte han også forslaget til unionsakt som ble lagt fam av unionskomiteen av 1867. | |||
=== Kulturlivet === | === Kulturlivet === | ||