Bernt Gustav Somdalen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
:''Må ikke forveksles med jernbanemannen og lokalpokitikeren [[Bernt E. Somdalen]] (1868-1945)''
'''[[Bernt Gustav Somdalen]]''' (født [[1. juli]] [[1917]] i [[Bodø]], død [[7. juni]] [[1986]]) var [[frontkjemper]] og arbeidet deretter for [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] under [[andre verdenskrig]].  
'''[[Bernt Gustav Somdalen]]''' (født [[1. juli]] [[1917]] i [[Bodø]], død [[7. juni]] [[1986]]) var [[frontkjemper]] og arbeidet deretter for [[Sipo|det tyske sikkerhetspolitiet]] under [[andre verdenskrig]].  


Linje 5: Linje 6:
Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.
Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark.


Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|fengselsleiren Ilebu]] (krigens Grini og dagens Ila). Etterhver var han innsatt også i andre fengsler, bare fra [[Akershus_landsfengsel#Landsfengselet|fengselet på Akershus]] leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var [[Vindingstad fangeleir]] utenfor [[Gjøvik]] i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i [[Valdres]] og påviste  hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende  opphold i [[Notodden]], [[Kragerø]]/[[Sannidal]], [[Porsgrunn]], Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent og saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|fengselsleiren Ilebu]] (krigens Grini og dagens Ila). Etterhver var han innsatt også i andre fengsler, bare fra [[Akershus_landsfengsel#Landsfengselet|fengselet på Akershus]] leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var [[Vindingstad fangeleir]] utenfor [[Gjøvik]] i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i [[Valdres]] og påviste  hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende  opphold i [[Notodden]], [[Kragerø]]/[[Sannidal]], [[Porsgrunn]], og deretter en rekke steder rundt på [[Østlandet]].
 
Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent og saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser.


Han ble i [[rettsoppgjøret]] 13. oktober 1947 av [[Eidsivating lagmannsrett]] for dette dømt til døden for landssvik. Dommen ble anket til [[Høyesterett]] og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han ble løslatt fra [[Botsfengselet]] 14. desember 1956.  
Han ble i [[rettsoppgjøret]] 13. oktober 1947 av [[Eidsivating lagmannsrett]] for dette dømt til døden for landssvik. Dommen ble anket til [[Høyesterett]] og 4. juni 1948 omgjort til livsvarig tvangsarbeid. Han ble løslatt fra [[Botsfengselet]] 14. desember 1956.  
Skribenter
95 755

redigeringer