Skribenter
95 756
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark. | Det siste krigsåret arbeidet han som agent i Telemark. | ||
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i [[ | Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] gikk han i tjeneste for landsvikpolitiet og begynte å etterforske fanger og forhold i [[Ilebu fengsel]] (krigens [[Grini fangeleir|Grini]] og dagens [[Ila fengsel og forvaringsanstalt|Ila]]). Etterhver var han innsatt også i andre fengsler, bare fra [[Akershus_landsfengsel#Landsfengselet|fengselet på Akershus]] leverte han 201 rapporter. Første sted han reiste til var [[Vindingstad fangeleir]] utenfor [[Gjøvik]] i oktober/november 1945, og reiste med poitiet rundt i [[Valdres]] og påviste hvem i området som hadde hatt kontakt med Sipo. Senere også tilsvarende opphold i [[Notodden]], [[Kragerø]]/[[Sannidal]], [[Porsgrunn]], og deretter en rekke steder rundt på [[Østlandet]]. | ||
Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent og saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser. | Somdalen ble brukt av politiet som vitne og medhjelper i andre landssviksaker. Han ble for eksempel fra begynnelsen av 1946 presentert som «politifullmektig Bang» ved avhør av andre mistenkte for landssvik og deltok i selve etterforskningen, herunder eksaminasjon av siktede og vitner. I disse tilfellene var det også politifolk til stede, men det ble gitt inntrykk av at det var Somdalen som ledet avhørene og han skal ha opptrådt aggressivt og truende, på «gestapomanér». Denne virksomheten pågikk fram til høsten 1946 og fikk sterk kritikk da det ble kjent og saken fikk grundig omtale og skarp kritikk i Stortingsmelding nr. 64 fra 1950 da politiets rolle i landssvikoppgjøret ble behandlet. Bruken av Somdalen blir omtalt som «fremmed ... og i strid med norsk straffeprosess», men det kan ikke påvises at dette har medført gale domsavsigelser. | ||