276 462
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (→Litteratur) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|bindingsverk}} | {{leksikon|bindingsverk}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Baeckerstr. Altona.png|Utmurt bindingsverk i den gamle [[portugiserjøder|portugiserjødiske]] [[synagoge]]n i [[Altona]] i [[ | <onlyinclude>{{thumb|Baeckerstr. Altona.png|Utmurt bindingsverk i den gamle [[portugiserjøder|portugiserjødiske]] [[synagoge]]n i [[Altona]] i [[Holstein]]. Legg merke til den karakteristiske skråavstivningen ved hjørnene.}} | ||
'''[[Bindingsverk]]''' er en byggemåte for trehus. Bindingsverket er en skjelettkonstruksjon som enten trenger utfylling i hulrommene eller kledning på en eller begge sider for å danne en tett vegg mellom ute og inne. </onlyinclude> | '''[[Bindingsverk]]''' er en byggemåte for trehus. Bindingsverket er en skjelettkonstruksjon som enten trenger utfylling i hulrommene eller kledning på en eller begge sider for å danne en tett vegg mellom ute og inne. </onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Utmurt bindingsverk== | ==Utmurt bindingsverk== | ||
{{thumb|Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG|[[Nye ridehus]] på [[Akershus festning]] i utmurt bindingsverk.|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2014}} | |||
I Norge var bindingsverk relativt ukjent til [[Oslo|Christiania]] fikk [[murtvang]] i [[1624]], med dispensasjon for utmurt bindingsverk. Her ble det den mest utbredte byggemåten, og bare i Christiania, forstedene og de nærmeste landdistriktene fikk det ordentlig innpass i folkelig byggeskikk, nesten alltid med utmuring i tegl. Ved branntakseringen i [[1766]] hadde omkring 50 % av bygårdene i Christiania forhus av utmurt bindingsverk. Etter hvert ble det vanlig å pusse eller forblende bindingsverket for å skape en illusjon av massivt murverk. | I Norge var bindingsverk relativt ukjent til [[Oslo|Christiania]] fikk [[murtvang]] i [[1624]], med dispensasjon for utmurt bindingsverk. Her ble det den mest utbredte byggemåten, og bare i Christiania, forstedene og de nærmeste landdistriktene fikk det ordentlig innpass i folkelig byggeskikk, nesten alltid med utmuring i tegl. Ved branntakseringen i [[1766]] hadde omkring 50 % av bygårdene i Christiania forhus av utmurt bindingsverk. Etter hvert ble det vanlig å pusse eller forblende bindingsverket for å skape en illusjon av massivt murverk. | ||
==Moderne bindingsverk== | ==Moderne bindingsverk== | ||
{{ | {{Thumb|Bakgard, Thor Olsens gate.JPG|Bakgård i Thor Olsens gate, Oslo.|Ida Tolgensbakk og Liv Bjørnhaug Johansen (2010)}} | ||
På 1800-tallet ble bindingsverk med bordkledning på én side vanlig i landbruksbebyggelse over hele landet, og på 1900-tallet utkonkurrerte det lafting som byggemåte for bolighus i tre. Forutsetningen for utstrakt bruk av uisolert bindingsverk i boliger var at bygningspapp kom på markedet mot slutten av 1800-årene. Pappen gjorde veggen vindtett, og med papp på begge sider av bindingsverket ga hulrommet med stillestående luft en forholdsvis effektiv varmeisolasjon. Bygningsloven av [[1924]] forutsatte to lag panel på hver side av bindingsverket, og papp mellom begge lag panel. Men bindingsverk ble i første halvdel av 1900-årene fortsatt laget av forholdsvis grove materialer med firkantet tverrsnitt 4" x 4" eller mer, og med kompliserte tømmerforbindelser som tapping, kamming, overbladning og forsatser. I [[1941]] ble det tillatt å redusere stolpetverrsnittet til 2" x 4". | På 1800-tallet ble bindingsverk med bordkledning på én side vanlig i landbruksbebyggelse over hele landet, og på 1900-tallet utkonkurrerte det lafting som byggemåte for bolighus i tre. Forutsetningen for utstrakt bruk av uisolert bindingsverk i boliger var at bygningspapp kom på markedet mot slutten av 1800-årene. Pappen gjorde veggen vindtett, og med papp på begge sider av bindingsverket ga hulrommet med stillestående luft en forholdsvis effektiv varmeisolasjon. Bygningsloven av [[1924]] forutsatte to lag panel på hver side av bindingsverket, og papp mellom begge lag panel. Men bindingsverk ble i første halvdel av 1900-årene fortsatt laget av forholdsvis grove materialer med firkantet tverrsnitt 4" x 4" eller mer, og med kompliserte tømmerforbindelser som tapping, kamming, overbladning og forsatser. I [[1941]] ble det tillatt å redusere stolpetverrsnittet til 2" x 4". | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{thumb | {{thumb|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg|Brennieriet på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i Oslo, oppført etter 1816. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
*Broch, Theodor: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848. | *[[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Broch, Theodor]]: ''Lærebog i Bygningskunsten''. Christiania 1848. | ||
*Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995. | *Harris, Richard: ''Discovering Timber-framed Buildings''. Princes Risborough 1995. | ||
*Jensen, Chr. Axel: ''Dansk Bindingsværk fra Renæssancetiden'', København 1933. | *Jensen, Chr. Axel: ''Dansk Bindingsværk fra Renæssancetiden'', København 1933. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
*Roede, Lars: ''Byen bytter byggeskikk - Christiania 1624-1814'', Oslo 2001, s. 216-235 og 337-364. | *Roede, Lars: ''Byen bytter byggeskikk - Christiania 1624-1814'', Oslo 2001, s. 216-235 og 337-364. | ||
*Steensberg, Axel: «Bindingsværk». I: ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', Oslo 1957. Bind 1, s. 546-554. | *Steensberg, Axel: «Bindingsværk». I: ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', Oslo 1957. Bind 1, s. 546-554. | ||
*Holmgren, J., Ole Landmark og Arne Vesterlid (red.): ''Husbygging'', Oslo 1945, bind 3, s. 1-69. | *Holmgren, J., [[Ole Døsen Landmark (1885–1970)|Ole Landmark]] og Arne Vesterlid (red.): ''Husbygging'', Oslo 1945, bind 3, s. 1-69. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||
{{ | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bindingsverk]] | [[Kategori:Bindingsverk]] | ||