Bjorli: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(skrivefeil)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Bjorli_stasjon.jpg|Bjorli stasjon mellom 1880 og 1890. Foto: Anders Beer Wilse}}[[Bjorli]] er ei grend i [[Lesja kommune]] i [[Nord-Gudbrandsdalen]]. Navnet Bjorli kommer fra det gammelnorske ordet for dyret bever. Bjorli betyr altså Beverlia.  
<onlyinclude>{{thumb|Bjorli_stasjon.jpg|Bjorli stasjon mellom 1880 og 1890. Foto: Anders Beer Wilse}}[[Bjorli]] er ei grend i [[Lesja kommune]] i [[Nord-Gudbrandsdalen]]. Navnet Bjorli kommer fra det gammelnorske ordet for dyret bever. Bjorli betyr altså Beverlia. I dagligtale i bygda er navnet i bestemt form, ''Bjorlie'' (med trykk på siste stavelse, som er et sterkt hunnkjønnsord i Nord-Gudbrandsdalen, ''-lia'').


I skriftlige kilder er gården Bjorli nevnt første gang i [[1586]]. Da besto Bjorli bare av en gård, som i [[Gørvel Fadersdatter Sparre]] donerte til kongen. Den første delinga av bruket skjedde omkring 1650, hvor Bjorli ble delt mellom [[Nørdre-]] og [[Søre garden]]. Kongen eide Bjorli til han pantsatte den til jernverkseieren [[Jørgen Fillipsen]] ca [[1660]]. I [[1685]] pantsatte Jørgen Fillipsen Bjorli til [[Oslo skole]]. I [[1727]] solgte skolen Bjorli til jernverkseieren [[Reinholdt Ziegler]]. På 1730- og 40-tallet kjøpte brukerne gårdene til selveie.</onlyinclude><ref>Kjelland, Arnfinn. "Bjorlie" i ''Bygdebok for Lesja 1''. Lesja kommune, 1987. </ref>
I skriftlige kilder er Bjorli nevnt første gang i [[1586]]. Da besto Bjorli bare av en gård, som i [[Gørvel Fadersdatter Sparre]] donerte til kongen. Den første delinga av bruket skjedde omkring 1650, hvor Bjorli ble delt mellom [[Nørdre-]] og [[Søre garden]]. Kongen eide Bjorli til han pantsatte den til jernverkseieren [[Jørgen Fillipsen]] ca [[1660]]. I [[1685]] pantsatte Jørgen Fillipsen Bjorli til [[Oslo skole]]. I [[1727]] solgte skolen Bjorli til jernverkseieren [[Reinholdt Ziegler]]. På 1730- og 40-tallet kjøpte brukerne gårdene til selveie.</onlyinclude><ref>Kjelland, Arnfinn. "Bjorlie" i ''Bygdebok for Lesja 1''. Lesja kommune, 1987. </ref>


Grendas jernbanestasjon ligger på [[Raumabanen]], som går mellom [[Dombås]] og [[Åndalsnes]]. Etter at jernbanen kom vokste det fram et lite sentrum bestående av jernbanestasjonen med tilhørende voktarboliger, en butikk, et posthus og skole. På denne måten styrte jernbaneutbygginga strukturutviklinga i bygda.<ref>Tor Einbu. [[Kjeldearkiv:Frå_Bjorli_da_eg_var_ti_år|Kjeldearkiv: Frå Bjorli da eg var ti år.]]</ref>
Grendas jernbanestasjon ligger på [[Raumabanen]], som går mellom [[Dombås]] og [[Åndalsnes]]. Etter at jernbanen kom vokste det fram et lite sentrum bestående av jernbanestasjonen med tilhørende voktarboliger, en butikk, et posthus og skole. På denne måten styrte jernbaneutbygginga strukturutviklinga i bygda.<ref>Tor Einbu. [[Kjeldearkiv:Frå_Bjorli_da_eg_var_ti_år|Kjeldearkiv: Frå Bjorli da eg var ti år.]]</ref>

Sideversjonen fra 28. sep. 2009 kl. 10:47

Bjorli stasjon mellom 1880 og 1890. Foto: Anders Beer Wilse

Bjorli er ei grend i Lesja kommune i Nord-Gudbrandsdalen. Navnet Bjorli kommer fra det gammelnorske ordet for dyret bever. Bjorli betyr altså Beverlia. I dagligtale i bygda er navnet i bestemt form, Bjorlie (med trykk på siste stavelse, som er et sterkt hunnkjønnsord i Nord-Gudbrandsdalen, -lia).

I skriftlige kilder er Bjorli nevnt første gang i 1586. Da besto Bjorli bare av en gård, som i Gørvel Fadersdatter Sparre donerte til kongen. Den første delinga av bruket skjedde omkring 1650, hvor Bjorli ble delt mellom Nørdre- og Søre garden. Kongen eide Bjorli til han pantsatte den til jernverkseieren Jørgen Fillipsen ca 1660. I 1685 pantsatte Jørgen Fillipsen Bjorli til Oslo skole. I 1727 solgte skolen Bjorli til jernverkseieren Reinholdt Ziegler. På 1730- og 40-tallet kjøpte brukerne gårdene til selveie.[1]

Grendas jernbanestasjon ligger på Raumabanen, som går mellom Dombås og Åndalsnes. Etter at jernbanen kom vokste det fram et lite sentrum bestående av jernbanestasjonen med tilhørende voktarboliger, en butikk, et posthus og skole. På denne måten styrte jernbaneutbygginga strukturutviklinga i bygda.[2]

Kilder

  1. Kjelland, Arnfinn. "Bjorlie" i Bygdebok for Lesja 1. Lesja kommune, 1987.
  2. Tor Einbu. Kjeldearkiv: Frå Bjorli da eg var ti år.