Blakstad sykehus: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|B15 BLAKSTAD SYKEHUS.jpg|Bassenget med springvannet i det lille, sentrale parkanlegget. Til venstre: administrasjonsbygningen.|Knut Helbak|2005}} | {{thumb|B15 BLAKSTAD SYKEHUS.jpg|Bassenget med springvannet i det lille, sentrale parkanlegget. Til venstre: administrasjonsbygningen.|Knut Helbak|2005}} | ||
{{thumb|B14 BLAKSTAD.jpg|Sykehusanlegget fotografert i 2004, da sykehuset feiret 100-årsjubileum.|Karl Braanaas}} | {{thumb|B14 BLAKSTAD.jpg|Sykehusanlegget fotografert i 2004, da sykehuset feiret 100-årsjubileum.|Karl Braanaas}} | ||
'''[[Blakstad sykehus]]''' i [[Strandveien (Asker)|Strandveien]] 35 på [[ | '''[[Blakstad sykehus]]''' i [[Strandveien (Asker)|Strandveien]] 35 på [[ Blakstad (Asker)|Blakstad]] i [[Asker kommune|Asker]] er organisatorisk en del av [[Sykehuset Asker og Bærum helseforetak]], (SABHF), divisjon psykisk helse. Blakstad sykehus har døgnposter som gir behandling innenfor akuttpsykiatri, psykosebehandling og rehabilitering og alderspsykiatri. | ||
Blakstad gir psykiatrisk sykehusbehandling til voksne i Asker og [[Bærum kommune|Bærum]]. I tillegg har sykehuset en sikkerhetspost som også gir behandlingstilbud til pasienter fra [[Romerike]]. | Blakstad gir psykiatrisk sykehusbehandling til voksne i Asker og [[Bærum kommune|Bærum]]. I tillegg har sykehuset en sikkerhetspost som også gir behandlingstilbud til pasienter fra [[Romerike]]. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
Akershus amts sinnsykeasyl ble åpnet i 1904 som det første amtsasylet i Norge. Sentralt i arbeidet med å få opprettet sykehhuset var amtmann i [[Akershus amt]], [[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]]. Akershus amt kjøpte [[Nedre Blakstad (gård i Asker)|Nedre Blakstad]] gård i 1902 for å bygge asyl. ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' brakte mange leserinnlegg fra sinte naboer som ikke ville ha asyl i nærheten. Ved åpningen var det 20 ansatte. To år senere hadde asylet 147 plasser, 80 plasser for menn og 67 for kvinner. | |||
Allerede i 1924 ble det behov for flere plasser. Et nybygg ble reist, og man økte plassantallet til 235. Mange pasienter ble i denne perioden overført fra [[Gaustad asyl]] til Blakstad. I 1940 ble sykehuset igjen utvidet ved nybygg til i alt 335 døgnplasser. | Allerede i 1924 ble det behov for flere plasser. Et nybygg ble reist, og man økte plassantallet til 235. Mange pasienter ble i denne perioden overført fra [[Gaustad asyl]] til Blakstad. I 1940 ble sykehuset igjen utvidet ved nybygg til i alt 335 døgnplasser. | ||
Stortinget vedtok i 1959 et utviklingsprogram der staten ga midler til landets fylker for videre utbygging av psykiatriske institusjoner. Flere bygg ble reist på sykehusområdet. Da ny lov om psykisk helsevern ble iverksatt i 1961, ble | Stortinget vedtok i 1959 et utviklingsprogram der staten ga midler til landets fylker for videre utbygging av psykiatriske institusjoner. Flere bygg ble reist på sykehusområdet. Da ny lov om psykisk helsevern ble iverksatt i 1961, ble det også etablert psykiatrisk sykehjem på Blakstad ([[Sikta psykiatriske sykehjem|Sikta]]). | ||
I 1960-årene økte presset på innleggelser; sykehuset trengte flere ansatte, og det ble bygd personalboliger. Samtidig satte man i gang med utvidelse og modernisering. De store sovesalene forsvant og det ble rom med færre senger. Etter denne moderniseringen var antall innleggelser per år ca. 600. I 1980 begynte sykehuset å kjøpe inn ettervernsboliger. Tre år senere bygde man en egen kontorfløy for leger. Sommeren 1987 var det stor mangel på sykepleiere, og sykehuset stod i fare for å måtte stenge to avdelinger. Akershus fylkeskommune bevilget da ekstra midler som gjorde det mulig å gi konkurransedyktig lønn og vektlegge fagutdanning/videreutdanning av personellet i psykiatrien. I 1990 ble nytt hovedkjøkken tatt i bruk. | I 1960-årene økte presset på innleggelser; sykehuset trengte flere ansatte, og det ble bygd personalboliger. Samtidig satte man i gang med utvidelse og modernisering. De store sovesalene forsvant og det ble rom med færre senger. Etter denne moderniseringen var antall innleggelser per år ca. 600. I 1980 begynte sykehuset å kjøpe inn ettervernsboliger. Tre år senere bygde man en egen kontorfløy for leger. Sommeren 1987 var det stor mangel på sykepleiere, og sykehuset stod i fare for å måtte stenge to avdelinger. Akershus fylkeskommune bevilget da ekstra midler som gjorde det mulig å gi konkurransedyktig lønn og vektlegge fagutdanning/videreutdanning av personellet i psykiatrien. I 1990 ble nytt hovedkjøkken tatt i bruk. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Kristian Hjalmar Biong}} | |||
{{artikkelkoord|59.8212312|N|10.4744443|Ø}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Sjukehus]] | [[Kategori:Sjukehus]] | ||
[[Kategori:Asker kommune]] | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Risenga (Asker)]] | [[Kategori:Risenga (Asker)]] | ||
Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:32
Blakstad sykehus i Strandveien 35 på Blakstad i Asker er organisatorisk en del av Sykehuset Asker og Bærum helseforetak, (SABHF), divisjon psykisk helse. Blakstad sykehus har døgnposter som gir behandling innenfor akuttpsykiatri, psykosebehandling og rehabilitering og alderspsykiatri.
Blakstad gir psykiatrisk sykehusbehandling til voksne i Asker og Bærum. I tillegg har sykehuset en sikkerhetspost som også gir behandlingstilbud til pasienter fra Romerike.
Historikk
Akershus amts sinnsykeasyl ble åpnet i 1904 som det første amtsasylet i Norge. Sentralt i arbeidet med å få opprettet sykehhuset var amtmann i Akershus amt, Ole Andreas Furu. Akershus amt kjøpte Nedre Blakstad gård i 1902 for å bygge asyl. Asker og Bærums Budstikke brakte mange leserinnlegg fra sinte naboer som ikke ville ha asyl i nærheten. Ved åpningen var det 20 ansatte. To år senere hadde asylet 147 plasser, 80 plasser for menn og 67 for kvinner.
Allerede i 1924 ble det behov for flere plasser. Et nybygg ble reist, og man økte plassantallet til 235. Mange pasienter ble i denne perioden overført fra Gaustad asyl til Blakstad. I 1940 ble sykehuset igjen utvidet ved nybygg til i alt 335 døgnplasser.
Stortinget vedtok i 1959 et utviklingsprogram der staten ga midler til landets fylker for videre utbygging av psykiatriske institusjoner. Flere bygg ble reist på sykehusområdet. Da ny lov om psykisk helsevern ble iverksatt i 1961, ble det også etablert psykiatrisk sykehjem på Blakstad (Sikta).
I 1960-årene økte presset på innleggelser; sykehuset trengte flere ansatte, og det ble bygd personalboliger. Samtidig satte man i gang med utvidelse og modernisering. De store sovesalene forsvant og det ble rom med færre senger. Etter denne moderniseringen var antall innleggelser per år ca. 600. I 1980 begynte sykehuset å kjøpe inn ettervernsboliger. Tre år senere bygde man en egen kontorfløy for leger. Sommeren 1987 var det stor mangel på sykepleiere, og sykehuset stod i fare for å måtte stenge to avdelinger. Akershus fylkeskommune bevilget da ekstra midler som gjorde det mulig å gi konkurransedyktig lønn og vektlegge fagutdanning/videreutdanning av personellet i psykiatrien. I 1990 ble nytt hovedkjøkken tatt i bruk.
Den første psykiatrisk poliklinikk ble åpnet i Asker og senere Bærum. I 1991 hadde alle pasienter på sykehuset enerom.
|
Blakstad sykehus er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |