Bogakaia og Steinkjers brygger og kaier: Forskjell mellom sideversjoner

<gallery>

Fil:Isbryter i Beitstadfjorden.jpg|Isbryter i [[Beitstadfjorden]] på 1950-tallet. Motorskøytene som følger i råka er lastet med trelast fra sagbruk i Steinkjer. Foto fra [[Sparbu Historielag]].

</gallery>

Isen i elva var ille nok, vi har sett hva skade den kunne gjøre på elvebredd, kaier, landganger, tømmerlenser og annet. Når så isen la seg i fjorden hindret den da også skipstrafikken i sin alminnelighet. I januar 1868 lå isen igjen til hinder for skipsfarten. Det ble iverksatt dugnad, og ei råk inn til Eggebogen ble åpnet ved inngangen til februar, denne gang fikk man gratishjelp fra vestavinden slik at dampskipet kom inn til rett tid.<ref>''Indherreds Posten'' 12. februar 1868.</ref>  I 1888 forteller avisene om ekstra sterk is. D/S «Kong Oskar» hadde i slutten av april klart å komme seg inn til Eggebogen gjennom råka som var saget opp. Da var det gått to måneder siden siste skip hadde vært innerst i Beitstadfjorden. I den tida hadde varetransporten gått over land fra [[Hylla]] i Inderøy. Noen av bygdefolket var likevel glad for det inntrufne, noen fikk sysselsetting med saging av is, mens andre kom til litt ekstra-inntekt ved hestetransporten langs vei innover fjorden. <ref>''Nordtrønderen'' 24. april 1888.</ref> Av dette kan vi samtidig forstå at «Indtrønderen» også hadde måttet gi seg for is(over)makta.