Bråtan (Bærum gnr 67/9): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune|Bærum]] var opprinnelig en [[finneplass]] under [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum]]. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under | '''[[Bråtan (Bærum gnr 67/9)|Bråtan]] ''' (gnr. 67/9 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var opprinnelig en [[finneplass]] under [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum]]. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under Bjørum. Den ble så en [[leilending]]splass under [[Bærums Verk]]. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i [[Krigen mot Sverige 1808–1809|krigen mot svenskene i 1808]]. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog. | ||
I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan. | I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter [[andre verdenskrig|krigen]] har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan. | ||
{{AB-leksikon}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Småbruk]] | [[Kategori:Småbruk]] | ||
Nåværende revisjon fra 29. feb. 2024 kl. 13:34
Bråtan (gnr. 67/9 i Bærum) var opprinnelig en finneplass under Bjørum. Den er nevnt i 1766 som husmannsplass under Bjørum. Den ble så en leilendingsplass under Bærums Verk. Den første av brukerne fra den slekten som nå har gården, Ole Bråtan, var med i krigen mot svenskene i 1808. Først i 1919 ble bruket solgt fra Bærums Verk til brukeren Edvard Braaten. Bråtan var da på ca. 70 mål innmark og ca 200 mål skog.
I 1939 var Bråtan på 350 dekar, hvorav 70 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 3 hester, 3 kalver, 4 unge okser, 5 kuer, 2 fetesvin, 10 sauer, 6 lam og 22 høns. Bonden Søren Bråtan dyrket 3 dekar havre, 10 dekar grønnfôr, 1 dekar poteter og 0,5 dekar nepe. Etter krigen har Bråtan drevet servering til skiturister. I dag er det ingen gårdsdrift på Bråtan.
|
Bråtan (Bærum gnr 67/9) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |