Brødrene Guidotti: Forskjell mellom sideversjoner
m (Kat: Gipsmakere) |
(utvider) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Giacinto ble gift med Christina Marie fra [[Drammen]] og de fikk sønnen B.O.P.C.(?)<ref>G.B. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania</ref> | Giacinto ble gift med Christina Marie fra [[Drammen]] og de fikk sønnen B.O.P.C.(?)<ref>G.B. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania</ref> | ||
Peter ble gift med Karen Sophie fra [[Kongsberg]] og de fikk følgende barn: Ferdinand, Gotfrid, | Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen fra [[Kongsberg]] og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Torvald som overtok gipsmakeriet.<ref>P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania</ref> | ||
Maleren Ludvig Skramstad giftet seg med datteren Aurora Marie Adelheid Guidotti i 1884. Hun døde i 1888 og Skramstad ble i 1889 gift med en eldre søster: Vincenta Sofie Emma Guidotti.<ref>''Ludvig Skramstad'', i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555</ref> | |||
Ludvig Skramstad bror, forfatteren Adolf Skramstad skrev i en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901.<nowiki>Artikkelen skal skannes og renskrives</nowiki> | |||
==Firmaet== | ==Firmaet== | ||
Brødrene hadde sitt verksted på [[Vaterland]]. | Brødrene hadde sitt verksted på [[Vaterland]]. Guidotti var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.<ref>P.N. Guidotti av | ||
Adolf Skramstad, Folkebladet 1901, s. 208-208</ref> Senere fikk de større oppdrag og firmaet leverte arbeider til både [[Oscarshall]]<ref>Valebrokk, s. 307</ref> og [[Det Kongelige Slott]].<ref>Risåsen, s. 37</ref> | |||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||
| Linje 15: | Linje 20: | ||
* Bergersen, Terje 1996: "Med engler og rosetter. Italienske gipsmakere i Kristiania", i: ''Tobias 4/96'', [[Oslo byarkiv]] | * Bergersen, Terje 1996: "Med engler og rosetter. Italienske gipsmakere i Kristiania", i: ''Tobias 4/96'', [[Oslo byarkiv]] | ||
* Folketellingen 1865 for Christiania. | * Folketellingen 1865 for Christiania. | ||
* ''Folkebladet'', 1901 | |||
* ''Norsk biografisk leksikon'', b. 13. | |||
* Risåsen, Geir: ''Slottet''. Press , 2002 | |||
* Valebrokk, Eva: ''Norske slott, herregårder og gods''. Andresen & Butenschøn , 1997. | |||
[[Kategori:Gipsmakerier]] | [[Kategori:Gipsmakerier]] | ||
[[Kategori:Innvandrere]] | [[Kategori:Innvandrere]] | ||
[[Kategori:Gipsmakere]] | [[Kategori:Gipsmakere]] | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2010 kl. 13:00
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.[1].
Familien
Giacinto ble gift med Christina Marie fra Drammen og de fikk sønnen B.O.P.C.(?)[2]
Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen fra Kongsberg og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Torvald som overtok gipsmakeriet.[3]
Maleren Ludvig Skramstad giftet seg med datteren Aurora Marie Adelheid Guidotti i 1884. Hun døde i 1888 og Skramstad ble i 1889 gift med en eldre søster: Vincenta Sofie Emma Guidotti.[4]
Ludvig Skramstad bror, forfatteren Adolf Skramstad skrev i en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901.Artikkelen skal skannes og renskrives
Firmaet
Brødrene hadde sitt verksted på Vaterland. Guidotti var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.[5] Senere fikk de større oppdrag og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall[6] og Det Kongelige Slott.[7]
Fotnoter
Litteratur
- Bergersen, Terje 1996: "Med engler og rosetter. Italienske gipsmakere i Kristiania", i: Tobias 4/96, Oslo byarkiv
- Folketellingen 1865 for Christiania.
- Folkebladet, 1901
- Norsk biografisk leksikon, b. 13.
- Risåsen, Geir: Slottet. Press , 2002
- Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn , 1997.