Brødrene Guidotti: Forskjell mellom sideversjoner
m (Liten endring mht søstrene og giftermålene.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Brødrene Guidotti''' kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.<ref>Bergersen 1996</ref>. | '''Brødrene Guidotti''' kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.<ref>Bergersen 1996</ref>. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på [[Vaterland]]. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.<ref>P.N. Guidotti av Adolf Skramstad, Folkebladet 1901, s. 208-208</ref> Senere fikk de større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både [[Oscarshall]]<ref>Valebrokk, s. 307</ref> og [[Det Kongelige Slott]].<ref>Risåsen, s. 37</ref> | ||
==Familien== | ==Familien== | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen fra [[Kongsberg]] og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.<ref>P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania</ref> Hans yngste søster Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren [[Ludvig Skramstad]], men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma<ref>''Ludvig Skramstad'', i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555</ref>. | Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen fra [[Kongsberg]] og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.<ref>P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania</ref> Hans yngste søster Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren [[Ludvig Skramstad]], men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma<ref>''Ludvig Skramstad'', i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555</ref>. | ||
Ludvig | Ludvig Skramstads bror, forfatteren Adolf Skramstad, skrev i en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901.<nowiki>Artikkelen skal skannes og renskrives</nowiki> | ||
==Fotnoter== | ==Fotnoter== | ||
Linje 25: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Innvandrere]] | [[Kategori:Innvandrere]] | ||
[[Kategori:Gipsmakere]] | [[Kategori:Gipsmakere]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] |
Sideversjonen fra 5. mar. 2010 kl. 14:13
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.[1]. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på Vaterland. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.[2] Senere fikk de større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall[3] og Det Kongelige Slott.[4]
Familien
Giacinto ble gift med Christina Marie fra Drammen og de fikk sønnen B.O.P.C.(?)[5]
Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen fra Kongsberg og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.[6] Hans yngste søster Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren Ludvig Skramstad, men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma[7].
Ludvig Skramstads bror, forfatteren Adolf Skramstad, skrev i en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901.Artikkelen skal skannes og renskrives
Fotnoter
Litteratur
- Bergersen, Terje 1996: "Med engler og rosetter. Italienske gipsmakere i Kristiania", i: Tobias 4/96, Oslo byarkiv
- Folketellingen 1865 for Christiania.
- Folkebladet, 1901
- Norsk biografisk leksikon, b. 13.
- Risåsen, Geir: Slottet. Press , 2002
- Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn , 1997.