Brødrene Guidotti: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Tillegg om Bratz bilde)
Linje 1: Linje 1:
'''Brødrene Guidotti''' kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.<ref>Bergersen 1996</ref>. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på [[Vaterland]]. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.<ref>P.N. Guidotti av Adolf Skramstad, Folkebladet 1901, s. 208-208</ref> Senere fikk de større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både [[Oscarshall]]<ref>Valebrokk, s. 307</ref> og [[Det Kongelige Slott]].<ref>Risåsen, s. 37</ref>
'''Brødrene Guidotti''' kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.<ref>Bergersen 1996</ref>. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på [[Vaterland]]. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.<ref>P.N. Guidotti av Adolf Skramstad, Folkebladet 1901, s. 208-208</ref> Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på [[Ludvig Wilhelm Theodor Bratz|Bratz]]´maleri fra 1843 titulert "Markedet i Christiania"? Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet<ref>Se [http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01017&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=Marked+p%C3%A5+Stortorvet&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=&lastPageNo=&filterCriterias= Digitalt museum].</ref>.
 
Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både [[Oscarshall]]<ref>Valebrokk, s. 307</ref> og [[Det Kongelige Slott]].<ref>Risåsen, s. 37</ref>


==Familien==
==Familien==
Linje 6: Linje 8:
Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen fra [[Kongsberg]] og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.<ref>P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania</ref> Hans yngste søster Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren [[Ludvig Skramstad]], men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma<ref>''Ludvig Skramstad'', i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555</ref>.   
Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen fra [[Kongsberg]] og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.<ref>P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania</ref> Hans yngste søster Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren [[Ludvig Skramstad]], men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma<ref>''Ludvig Skramstad'', i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555</ref>.   


Ludvig Skramstads bror, forfatteren Adolf Skramstad, skrev i en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901.<nowiki>Artikkelen skal skannes og renskrives</nowiki>
Ludvig Skramstads bror, forfatteren Adolf Skramstad, skrev i en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901. Artikkelen skal skannes og renskrives. <!-- Artikkelen skal scannes og renskrives -->
 
 
 


==Fotnoter==
==Fotnoter==
Linje 25: Linje 24:
[[Kategori:Innvandrere]]
[[Kategori:Innvandrere]]
[[Kategori:Gipsmakere]]
[[Kategori:Gipsmakere]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]

Sideversjonen fra 5. mar. 2010 kl. 14:25

Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.[1]. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på Vaterland. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.[2] Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på Bratz´maleri fra 1843 titulert "Markedet i Christiania"? Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet[3].

Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall[4] og Det Kongelige Slott.[5]

Familien

Giacinto ble gift med Christina Marie fra Drammen og de fikk sønnen B.O.P.C.(?)[6]

Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen fra Kongsberg og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.[7] Hans yngste søster Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren Ludvig Skramstad, men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma[8].

Ludvig Skramstads bror, forfatteren Adolf Skramstad, skrev i en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901. Artikkelen skal skannes og renskrives.

Fotnoter

  1. Bergersen 1996
  2. P.N. Guidotti av Adolf Skramstad, Folkebladet 1901, s. 208-208
  3. Se Digitalt museum.
  4. Valebrokk, s. 307
  5. Risåsen, s. 37
  6. G.B. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania
  7. P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania
  8. Ludvig Skramstad, i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555

Litteratur

  • Bergersen, Terje 1996: "Med engler og rosetter. Italienske gipsmakere i Kristiania", i: Tobias 4/96, Oslo byarkiv
  • Folketellingen 1865 for Christiania.
  • Folkebladet, 1901
  • Norsk biografisk leksikon, b. 13.
  • Risåsen, Geir: Slottet. Press , 2002
  • Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn , 1997.