Brødrene Guidotti: Forskjell mellom sideversjoner
(→Familien: litt mer) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Brødrene Guidotti]]''' kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.</onlyinclude><ref>Bergersen 1996</ref>.<onlyinclude> Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.</onlyinclude><ref>[[Kjeldearkiv:Adolf Skramstad:«P.N. Guidotti» (Folkebladet, 1901)|«P.N. Guidotti» av Adolf Skramstad, ''Folkebladet'' 1901, s. 206-208]]</ref> Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på [[Ludvig Wilhelm Theodor Bratz|Bratz]]´maleri fra 1843 titulert «Markedet i Christiania»? Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet<ref>Se [http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01017&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=Marked+p%C3%A5+Stortorvet&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=&lastPageNo=&filterCriterias= Digitalt museum].</ref>. | '''[[Brødrene Guidotti]]''' kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.</onlyinclude><ref>Bergersen 1996</ref>.<onlyinclude> Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.</onlyinclude><ref>[[Kjeldearkiv:Adolf Skramstad:«P.N. Guidotti» (Folkebladet, 1901)|«P.N. Guidotti» av Adolf Skramstad, ''Folkebladet'' 1901, s. 206-208]]</ref> Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på [[Ludvig Wilhelm Theodor Bratz|Bratz]]´maleri fra 1843 titulert «Markedet i Christiania»? Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet<ref>Se [http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01017&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=Marked+p%C3%A5+Stortorvet&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=&lastPageNo=&filterCriterias= Digitalt museum].</ref>. | ||
<onlyinclude>Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både [[Oscarshall]]</onlyinclude><ref>Valebrokk, s. 307</ref><onlyinclude> og [[Det | <onlyinclude>Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både [[Oscarshall]]</onlyinclude><ref>Valebrokk, s. 307</ref><onlyinclude> og [[Det kongelige slott]].</onlyinclude><ref>Risåsen, s. 37</ref> | ||
==Familien== | ==Familien== |
Sideversjonen fra 10. jul. 2012 kl. 11:12
Brødrene Guidotti kom fra Lucca i Italia og utvandret til Norge på første halvdel av 1800-tallet. Giacinto Bernardino Guidotti (f. 1802 el. 1803) og Peter Natale Guidotti (f. 1808) er omtalt første gang i 1831.[1]. Brødrene hadde sitt verksted i Nygata på Vaterland i Oslo. Guidotti-brødrene var pionerer innen gipsfaget i Norge. Da de startet sin virksomhet var det ikke vanlig med gipsutsmykninger i norske hus. De holdt derfor på med produksjon av figurer og annet nips.[2] Kanskje er det deres figurer som man kan se til salgs på Bratz´maleri fra 1843 titulert «Markedet i Christiania»? Der kan man se en gutt med et brett gipsfigurer på hodet[3].
Senere fikk firmaet større oppdrag, og firmaet leverte arbeider til både Oscarshall[4] og Det kongelige slott.[5]
Familien
Giacinto ble gift med Christina Marie (1814-1903) fra Drammen og de fikk sønnen Bernhardino O.P.C.(?)[6], Francisca (1840-) og datteren Anna Marie Elisabeth (1839-1934). Anna Marie ble gift med kapellmesterJohan Hennum. Deres datter Lilli Rachel Hennum ble i 1901 gift med maleren Harald Sohlberg.
Peter ble gift med Karen Sophie Thønnesen (1820-1883) fra Kongsberg og de fikk følgende barn: Ferdinand (1836-1899), Pietro Raffaello (1838-?), Gotfrid (1844-?), Thorvald (1846-1908), Natalie (1850-?), Emma (1852-1944) og Aurora (1855-1888). Det ble sønnen Thorvald som overtok gipsmakeriet.[7] Hans yngste søster Aurora Marie Adelheid Guidotti giftet seg i 1884 med den jevngamle maleren Ludvig Skramstad, men hun døde ung - bare 33 år gammel. Enkemannen giftet seg da med en eldre søster, Vincenta Sofie Emma[8].
Ludvig Skramstads bror, forfatteren Adolf Skramstad, skrev en minnetale over Peter Guidotti i Folkebladet 1901.
Fotnoter
- ↑ Bergersen 1996
- ↑ «P.N. Guidotti» av Adolf Skramstad, Folkebladet 1901, s. 206-208
- ↑ Se Digitalt museum.
- ↑ Valebrokk, s. 307
- ↑ Risåsen, s. 37
- ↑ G.B. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania
- ↑ P.N. Guidotti i Folketellingen 1865 for Christiania
- ↑ «Ludvig Skramstad», i Norsk biografisk leksikon, B. 13, s. 555
Litteratur
- Bergersen, Terje 1996: «Med engler og rosetter. Italienske gipsmakere i Kristiania», i: Tobias 4/96, Oslo byarkiv
- Folketellingen 1865 for Christiania.
- Folkebladet, 1901
- Norsk biografisk leksikon, b. 13.
- Risåsen, Geir: Slottet. Press , 2002
- Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods. Andresen & Butenschøn , 1997.