323 381
redigeringer
m
Teksterstatting – «| fylke = Viken» til «| fylke = Akershus»
(Ny side: {{Under arbeid}} {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Branderud | bilde = | bildetekst = | altnavn = | fø...) |
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| målform = | | målform = | ||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = 1390-åra | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = | | sted = [[Leirsund]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[Akershus fylke]] | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 4 | | gnr = 4 | ||
| bnr = 1, 2, 3, 4 | | bnr = 1, 2, 3, 4 | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
'''[[Branderud (Skedsmo)|Branderud]]''' (gardsnummer 4) er en [[matrikkelgard]] i [[ | '''[[Branderud (Skedsmo)|Branderud]]''' (gardsnummer 4) er en [[matrikkelgard]] i [[Lillestrøm kommune]]. Gården ligger i [[Skogbygda (Skedsmo)|Skogbygda]]. | ||
I sør grenser gården til [[Fet]], i øst til [[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]], i nord til Tretjernet og Stampetjernet og i vest til [[Vestre Asak(Skedsmo)|Vestre Asak]]. Fra 1723 til 1838 hadde Branderud to brukere. | I sør grenser gården til [[Fet]], i øst til [[Kongsrud (Skedsmo)|Kongsrud]], i nord til Tretjernet og Stampetjernet og i vest til [[Vestre Asak (Skedsmo)|Vestre Asak]]. Fra 1723 til 1838 hadde Branderud to brukere. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Førsteleddet knyttes til det norrøne mannsnavnet Brandi og sisteleddet ''-rud'' som betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter [[Svartedøden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. | Førsteleddet knyttes til det norrøne mannsnavnet Brandi og sisteleddet ''-rud'' som betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –''rud'' vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter [[Svartedøden]] forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. | ||
Den eldste skriftformen finnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1390, og der skrives navnet Brandarud, i 1578 Brannerud, i 1594 og 1617 Branderudt og i 1666 Branderud. | Den eldste skriftformen finnes i [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca. 1390, og der skrives navnet Brandarud, i 1578 Brannerud, i 1594 og 1617 Branderudt og i 1666 Branderud. | ||
==Fra gårdshistorien== | |||
På Branderud lå det ved [[Branderudbekken (Skedsmo)|Branderudbekken]] [[Bekkekverna på Branderud (Skedsmo)|ei bekkekvern]] som ble drevet med vann fra elva som renner mellom Branderud og [[Kopperud (Skedsmo)|Kopperud]]. Det er uvisst når mølla ble anlagt, men den er nevnt i matrikkelen 1666. Kverna ble nedlagt før 1900. I den samme matrikkelen er oppført [[Bygdesaga på Branderud (Skedsmo)|ei bygdesag]]. | |||
==Eiere på Branderud== | ==Eiere på Branderud== | ||
Fra 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{ | Fra 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. 2. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}, s. 47-50. | ||
===Bruk nr. 2=== | ===Bruk nr. 2=== | ||
I følge [[Matrikkelen 1838]] eide Lars Christiansen denne gårdparten, og han solgte en del jord herfra i 1840-åra. Om eierforholdene se: {{ | I følge [[Matrikkelen 1838]] eide Lars Christiansen denne gårdparten, og han solgte en del jord herfra i 1840-åra. Om eierforholdene se: Haavelmo 2 på {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}, s. 51-54. | ||
[[Folketellingen 1865]] forteller at bruket hadde en hest, fire kuer, tre sauer og en gris. Utsæden var 2/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, 6/8 tønne bygg, fire tønner havre, 2/8 tønne erter og fire tønner erter. Dette er et lite bruk. | [[Folketellingen 1865]] forteller at bruket hadde en hest, fire kuer, tre sauer og en gris. Utsæden var 2/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, 6/8 tønne bygg, fire tønner havre, 2/8 tønne erter og fire tønner erter. Dette er et lite bruk. | ||
===Bruk nr. 3=== | ===Bruk nr. 3=== | ||
[[ | [[Bollerud (Skedsmo)|Bollerud]] nevnes i [[Manntallet 1701]] som plass under Branderud. Peder Andersen kjøpte en del av Branderud og la til Bollerud slik at den samlede skylda i matrikkelen i 1838 er oppført med ¾ [[Leksikon: lispund|lispund]]. Også på Bollerud foregikk det mange eierskifter, og her kan en lese mer om dem: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}, s. 54-57. | ||
Folketellingen 1865 forteller at gården tilhørte selveier, gårdbruker og maskinbygger [[Ole Pedersen (f. 1814)|Ole Pedersen]]. Buskapen besto av en hest, seks kuer, tre sauer og en gris. Utsæden var 3/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, en tønne bygg, fem tønner havre og fem tønner poteter. | Folketellingen 1865 forteller at gården tilhørte selveier, gårdbruker, smed og maskinbygger [[Ole Pedersen (f. 1814)|Ole Pedersen]]. Buskapen besto av en hest, seks kuer, tre sauer og en gris. Utsæden var 3/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, en tønne bygg, fem tønner havre og fem tønner poteter. | ||
===Bruk nr. 4=== | ===Bruk nr. 4=== | ||
Matrikkelen 1838 forteller at eieren av denne parten av Branderud, het Christian Christiansen. Gårdparten hadde mange eiere, og i folketellingene 1865 og 1875 oppgis det at den var ubebodd. Jorda ble brukt, og utsæden i 1865 var 2/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, ei tønne bygg, 10 tønner havre og seks tønner poteter. Eiendommen ble solgt, og eierforholdene kan en lese om her: {{ | Matrikkelen 1838 forteller at eieren av denne parten av Branderud, het Christian Christiansen. Gårdparten hadde mange eiere, og i folketellingene 1865 og 1875 oppgis det at den var ubebodd. Jorda ble brukt, og utsæden i 1865 var 2/8 tønne hvete, 2/8 tønne rug, ei tønne bygg, 10 tønner havre og seks tønner poteter. Eiendommen ble solgt, og eierforholdene kan en lese om her: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}, s. 57-59. | ||
== | ===Bruk nr. 9, 12, 13, 14=== | ||
Disse gårdpartene utgjør bruket Skogsrud. | |||
==Husmannsplasser== | |||
*[[Bollerud (Skedsmo)|Bollerud]] nevnes under Branderud i [[Manntallet 1701]] og i skattemanntallet 1717. I matrikkelen 1838 er den matrikulert og har fått bnr. 3. | |||
*[[Løkken (Skedsmo)|Løkken]] er nevnt i et salgsdokument i 1836 med mølle, to vannfall og to damstokker. | |||
*På [[Nilserud (Skedsmo|Nilserud]] hadde ifølge folketellingen 1865 den 26 år gamle husmannen Christian Helliksen 1 ku, og han sådde to tønner havre og to tønner poteter. Folketellingen fra 1875 forteller om en ny mann på plassen: skredder Nils Christophersen, født i [[Sørum]] i 1820. | |||
*[[Sjursrud (Skedsmo)|Sjursrud]] er nevnt i 1752 i et skifte etter husmannskona Malene Rasmusdatter Schiulsrud. Mannen Anders Syversen satt igjen med barna Syver på 13 og Marte på 7 år. Skiftet nevner at husmannen eier halvdelen av husene. Husmannsplassen ble solgt i 1893 og 1902, og er oppført i matrikkelen i 1903 som et småbruk på 20 mål. | |||
*[[Tjernsrud (Skedsmo)|Tjernsrud]] lå senere under Bollerud, og ble utskilt som eget bruk i 1908. Den ble også i dokument skrevet Kjernsrud, Kjensrud, og Kiends-Tangen. | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* | *[[Folketellingen 1865]] | ||
*Matrikkelen 1838 | *[[Folketellingen 1875]] | ||
*Manntallet 1701 | *[[Matrikkelen 1838]] | ||
* | *[[Manntallet 1701]] | ||
*[ | *[[Matrikkelforarbeidet 1723]] | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{ | *[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne] | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}} | |||
*[http://www.seeiendom.no/?_ga=1.255229642.379630291.1425551983 Branderud i Kartverket] | *[http://www.seeiendom.no/?_ga=1.255229642.379630291.1425551983 Branderud i Kartverket] | ||
{{artikkelkoord|59.9832612|N|11.1406132|Ø|}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Leirsund]] | |||
{{bm}} | |||